Dagen derpå...

Nytt kamera og stadig testing av nye instillinger for å bli bedre kjent med dette nye vidunderet. For å få til bra bilder med denne innstillingen må man ha klare konturer og ikke særlig mange detaljer som går inn i hverandre.

* *

Fortsatt like uvirkelig, men hverdagen går videre... jeg skjønner ikke helt at alt som er blir avlyst rundt omkring. Det er da deilig å kunne ha noe annet å bruke tankene på for å slippe virkligheten i en liten stund. Dresurstevnet på Bærenga gikk som planlagt i helga, så med oppholdsvær så dro jeg og Merethe nedovder for å kanskje få tatt noen fine bilder.

Velkommen velkommen! Denne hesten var heldig, den hadde boks ved inngangen til den første stallen. Med vinduet åpent så fikk den hilse på alle som gikk forbi.

Da vi kom nedover mot Hønefoss var fortsatt veien til Oslo sperret for trafikk fra rv7 og E16. De ble dirigert om Drammen. Skulle du rette veien til Oslo måtte du kjøre inn i Hønefoss. Leif kom hjem fra Tysklandstur i dag og kunne fortelle at det fremdeles var mye aktivitet på Utøya.

Jeg har aldri sett på dresurstevne tidligere, så klasseinndeling og navn på hest og rytter er ikke nevnt. Etter en drøy time så fant jeg og Merethe ut at dresurridning ikke var noe for oss. Det samme som lydighet med hund ikke er noe for meg det heller. Holder lenge med hverdagslydighet for min del.

Noen komiske innslag var det iløpet av tiden vi var der. Den ene hesten hoppet regelrett ut av banen, over gjerdet og ble stående. Den kunne ikke hoppe innigjen, men måtte vente til en hadde løftet vekk de to plankene og så gikk den inn igjen. Dommerene satt i to biler på kort siden av banen. Når rytterene ble gitt klarsignal så gikk dem ut av bilen og bukket, det samme når ekvipasjen var ferdige. Så kom det noen løpende for å hente poengsummene, løp innigjen og dem ble kunngjort over høyttaleranlegget.

Ikke alle hestene var enige med sine ryttere. Denne jenta var tilslutt illsint, vi hørte henne over hele banen når hun brukte kjeft på høyttaleren på veggen.

Denne jenta var dypt konsentrert hele tiden og gjorde det veldig bra etter det jeg kunne skjønne.

Trav, galopp og skritt, shenkelridning og til slutt et elegant bukk forran dommeren.

Nyvaskede og ferdig flettede hester.

Noen var finere å se på enn andre, mye av det er vel kanskje typen hest også. Det var to forskjellige vansklighetsgrader på banene.

Selv om hestene galopperte så var det ikke noe fart over dem.

Nei en får satse på helgen 27.-28. august da dem arrangerer D-stevne i sprangridning for ponni og hest. Hva det vil si har jeg ikke peiling på, men det lærer vi litt om forhåpentligvis...

I går kom det ikke uventet litt regn, men enkelte av skurene kom litt brått på, og er det en ting Vesla ikke liker så er det vann som kommer brått på. Her ser du hun formelig gremmes og ikke har noe i nærheten å søke tilflukt under.

Det ser ikke ut til at Mounty er videre begeistret heller, dem kom løpende inn for å tørke seg. Torden er det verste Ada veit, så da har vi en pesende hund rundt beina og aller helst på fanget. Da er det bare å håpe at tordnen kom før regnet, for ellers så er hun jo søkk våt i tillegg. I går kom regnet først, men fordelen da er at tornen sjelden blir langvarig og dundrende. I natt derimot kom den tilbake for full styrke. Hele soverommet lyste opp og det dundret like etter. Ada stormet inn til Merethe og overtok senga der. Ble trangt med både Merethe, Vesla og en aierende og pesende Ada i en enkelt seng.

Ett minutt stillhet kl. 12.00 i Norge og Sverige i morgen

Massakren på Utøya og bombingen av Oslo sentrum er mest sannsynlig det mest omfangsrike énmannsangrepet noensinne. Skriver VG på nett. På Utøya ble minst 85 personer ble drept før politiet rakk frem. Anders Behring Breivik (32) ble pågrepet på stedet. Breivik er siktet også for bombingen i Oslo sentrum fredag ettermiddag, hvor syv mennesker mistet livet. Hvis en og samme person står bak alle de tapte livene, er dette den verste massakren av denne typen noensinne. Det nest høyeste antall drepte i forbindelse med slike voldshandlinger stammer fra Sør-Korea i 1982. Da tok den 27 år gamle politimannen Woo Bum-Kon livet av 52 mennesker og skadet 35, i et åtte timer langt angrep, som han avsluttet med selvmord. Anders hadde mye amunisjon igjen når han ble tatt, men i motsetning til de andre skjønte han ikke at han hadde gjort noe galt så det var noe grunn til å skyte seg selv. Akkurat på samme måte som han har lyst til å ha åpen rettsak. Tror han at andre skjønne hvorfor han måtte gjøre ting når han får forklart seg?

Til å begynne med leste jeg alt jeg kom over på nettet om saken, men blir ikke videre klok på hvorfor eller hva. Men så tok alle spekulasjonene i diverse fora og bedrevitere og andre som trodde de visste ting. Oppfordringer til både det ene og det andre. Først skulle alle stå sammen, så skal ingen nevne navnet hans. Men f.eks 2. verdenskrig og det tragiske som skjedde der forsvinner ikke fordi vi ikke nevner Adolf Hitler lenger. Gjør det vel? Tror virkelig folk at vi skal glemme denne lyslugga guttungen som er et utpreget eksemplar av det som blir kalt nordisk utseende fordi vi ikke skriver navnet hans, eller sier det? Ikke se på fengslingsmøte i morgen, ikke møt opp for å se og høre. Men det hadde absolutt vært mer interessant å følge dette saksframlegget enn mange andre saker som blir vist i media.

Men vi er alle unike vesner her på jorden, men det er jo noen ytterpunkter vi bare kan stille oss undrende til... Det virker ikke som det er noen fra distriktet som er direkte berørt, men i et lite samfunn så kommer skrekken til å henge lenge i etter hva som har skjedd. 30 minutter med bil fra meg så har verdens verste enmannsmasakere skjedd...