Denne julesaken er noe rart, det har jeg aldri sett før.... men det var i jula at mamsen fant ut at jeg skulle komme til henne. Enda jeg ikke var laget engang! Men mamsen fant bilde av mamma og pappa'n min på Britta sin hjemmeside, og vips så var jeg veldig ønsket til Norge.
Jeg må sjekke ut alle luktene som er i skauen. Vi pelsdotter samarbeider ganske bra skjønner du...
Nå som jeg snart er helt voksen, ja tenk jeg har blitt sju måneder allerede, så jeg sjekker ut spor på egenhånd også. Det lukter så mye rart...
Jeg må passe meg litt for å bli for ivrig, for da kommer alle de andre pelsdottene farende og skal sjekke ut det jeg har funnet.
Noen spor er litt vanskelig å følge, så da må jeg gå litt tilbake for å sjekke en gang til. Når jeg snuser i snøen så hender det at det kiler i snuta. Da må jeg nyse før jeg fortsetter igjen.
Det eneste som er dumt er at når jeg følger sånne spor så havner jeg ut i litt ulendt terreng... Da har jeg to valg, enten må jeg snu eller så må jeg slite veldig for å komme videre. Da er det lurt å få pelsdottenes oppmerksomhet, de har jo mye lenger bein enn meg og kan sjekke ut fort uten at jeg behøver å bli så sliten.
Når det lukter ekstra godt så må jeg løpe for jeg må jo finne ut hva det er det egentlig lukter.
Pågangsmotet mitt er det ikke noen i veien med mener mamsen, men noen ganger må jeg si at det er jo enklest å snu...
Nå når det er blitt kaldt igjen så har vannet i skauen blitt hardt igjen. Men jeg husker hva som skjedde sist, så nå hører jeg etter når mamsen ber meg om å ikke gå der jeg kan falle gjennom. Det var så vått og kaldt atte.
Fine jenta til mamsen sin det, ja for jeg er nydelig...
Førstemann hjem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...