tirsdag 17. november 2015

Tordensky


Hvorfor skal en ikke få lov å  være skikkelig sur og sint? Hvorfor skal man ikke få kjefte og smelle litt til tider? Hvorfor skal en alltid ta så fryktelig hensyn til andre og andres følelser?


Hva er så galt med å fortelle hvor "skapet skal stå"? Hvorfor skal man være så fryktelig forståelsesfull og vise så innmari hensyn til alle?


"Alle andre" gjør jo ikke det, for hadde de gjort det, da hadde ikke jeg vært en skikkelig Tordensky.

* *
Man blir sliten av å være en sånn Tordensky.


Min venn jeg vet det
du ligger nede
allright min venn
så er du på knærne
du er i menneskenød
men ingen ser det
for tåka henger som en
gjenge mellom trærne


du er aleine nå igjen
festen er over
veien er stengt
huset mørklagt
reisen slutt
men alle er borte
men hold ut


nå snart vender tordensky tilbake
snart kommer tordensky og rører ved deg
snart ser du henne stige opp av havet
snart kommer hun til deg og tar deg med seg


før du aner
står hun der
og hun vil ta deg
som den du er
snart skal du sove
bak hennes dør
og dere skal gjøre som elskere gjør
ååå


nå snart vender tordensky tilbake
snart kommer tordensky og rører ved deg
snart ser du henne stige opp av havet
snart kommer hun til deg og tar deg med seg



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...