mandag 8. februar 2016

Flukten fra Alcatraz


Til tider føles det slik. I dag var det ennå en som sa opp sin jobb hos oss, så nå er vi oppe i fire som ikke vil mer og ei som skal ha baby. Det er da en gjør seg noen tanker... skal jeg trappe opp min søke etter ny jobb, eller skal jeg satse på at det blir helt forskjellig etter en intensiv periode med å få nye arbeidskamerater?


Totalt er vi 19 stykker og 5 av dem jobber i produksjonen. Da merker en godt at så mange skal forsvinne. Det gjør noe med den daglige situasjonen selv om de er der fortsatt. Det gjør noe med miljøet. Alle tenker sitt og noen vet noe andre ikke vet. Kunnskap er makt.


Alt har med innstillingen å gjøre. En må bare bestemme seg for hva en vil, for så å stå det løpet ut. 


Siden det har blitt bare holke av alt regnværet i det siste, så er det ikke så enkelt å gå tur langs veien. Skal en gå tur på jordet er det så bløtt at det er som å vabbe i sirup som suger seg fast på beina. Da det i tillegg regnet når jeg kom hjem fra jobb og hadde spist middag. Da ble det lufting på egenhånd på de firbeinte. De kom inn våte som noen katter og vannet skvatt til alle kanter.


Bare å krumme ryggen og gå på med friskt mot.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...