Cachetur i Hallingdal

Når man driver med geocaching så blir man vel mer opptatt av detaljer enn vanlige som drar rundt. Det jeg har lagt merke til er hvor utrolig mange minnesteiner det er reist rundt om for å hedre de som døde i diverse kriger både i og utenfor distriktet.

Informasjonstavler og kart er det også mengder av, noen er veldig forseggjort mens andre kan knapt kalles en informasjonstavle. Men hvor mange av oss stopper opp for å lese informasjonen? Er det bare når vi er turister vi bryr oss om slikt? Hva vet du egentlig om ditt eget nærområde?

Hva legger du merke til når du er på tur, stopper du opp på idylliske steder eller bare kjører du rett forbi. For ikke å snakke om hva legger du merke til i ditt eget nabolag?

Det er ikke alle cacher som er plassert lett tilgjengelig, så innimellom er det kjekt å kunne binde hundene mens en leiter og logger. Det er ikke alltid de er like enige i at de må vente, men så lenge de ser meg er det greit, 

Ingen sommer uten veiarbeide heller, jeg ble stående etter denne gamle bilen. Hva får folk til å sette seg inn en slik liten bil? Den er jo ikke noe tryggere enn en moped.

For hver geocache jeg finner som folk har gjort seg litt i flid med, så blir jeg glad. Det er gøy å dumpe bort i steder som du må tenke litt for å få logget.

Også har du de som du tror du har funnet boksen, så har du bare funnet neste steget mot selve cachen.

Så er den klar til å logges!

Det er det som er spennende med geocaching, du vet aldri hva du finner når du kommer til koordinatene. Noen er store og andre er bitte små.

Noe annet som er kjekt er også at det stort sett er litt vann i nærheten så hundene får litt drikke og avkjølt seg.

Hallingdalselva smaker godt.