Politiet hadde sikret sine spor, men siden det var påske og få folk på jobb, så ble liket av nabokona liggende til dagen etter. Da kunne Miss Marple få en ekstra pekepinn når hun kom.
Miss Marple kom med første toget dagen etter. Hun tok et kjapt overblikk over situasjonen for å sikre seg spor i snøen som gjerningspersonen kanskje hadde lagt igjen. Miss Marple hadde mange saker som hun har vært med å løst tidligere. Så om noen skulle finne ut hvem det var som hadde vært på ferde sist kveld.
Der luktet det noe spesielt, en helt fremmed lukt! Det var et godt tegn på at det kunne være mulig å løse denne saken rimelig raskt. Så om alle gjorde en innsats og brukte alle sansene sine og litt sannsynlighet med kald intuisjon så burde det være løsbart mente Miss Marple.
Doktor Watson og Miss Marple noterte seg hver minst ting som kunne være av interesse. Mordvåpenet ble nøye sjekket for fingeravtrykk eller pels som kunne sitte fast i en flis i skaftet.
Når en har en slik komplisert sak så er det veldig viktig å ikke dra forhastede slutninger. Man vil jo ikke anklage feil person for en forbrytelse de ikke har gjort.
Hvert minste lille spor er viktig, hvert minste lille blad... ja hvor kom det bladet fra? Det vokser ikke slike trær langt oppe i dalen. Og alle personene som hadde vært på åstedet hadde kommet med toget. Fra toget og øverst i dalen var det heller ingen slike trær... Hvor kom bladet fra? Hadde morderen hatt det med seg?
Med en sån söt Miss Marple blir nog fallet löst i ett nafs! Kramis!
SvarSlett