fredag 11. august 2017

"The sky's the limit" 1183MOH


Endelig ble det fjelltur på oss. Sola skinte om ikke fra skyfri himmel, men tjukke skyer var det ikke. Jeg kjørte oppover Hallingdale og svingte opp ved Vetern, betalte i bommen og krabbet meg oppover fjellsiden til vi kom til Gulsviksetrene. Der parkerte vi og hundene fikk tilbud om en tur i bekken før vi begynte å gå.


Med tanke på Mountys labre matinntak de siste ukene og min vonde ankel, så la vi ikke opp til den lengste runden. Men ingen fjelltur uten en topp i sikte.


Nei det var ikke Høgevarde vi siktet oss inn på denne gangen.


Røsslyngen sto tett i tett langs veien innover mot Sauvalltjerna.


Vi gikk ikke så fort, men vi gikk javnt så det ble snaue tre timer i strålende solskinn. Når vi kom på toppen så blås det litt, men ikke så mye at jeg tok på meg jakke. Så det ble tur i singlet og olabukse. Har ennå ikke funnet noe turbukse i likanes stoff. De er "ekle" alle sammen, så jeg får holde meg til olabukser og treningsbukser.


Koselig område hvor mange av de gamle opprinnelige seterbygningene står fortsatt.


Lenger nede i veien er det tett i tett med hytter. Fatter ikke at folk skal til fjells for å ha hytte, så er det en halv meter til nabohytta.


Kan ikke si jeg savner hyttelivet heller. Helt greit å komme seg hjem om kvelden.


Det var ikke så mange sauene som var der, disse var faktisk de eneste vi så. Ikke ett eneste reinsdyr heller, spørs hvordan det skal gå med ønskelista til jul nå?


Den toppen i det fjerne ble dagens siste topp, jeg har ikke funnet noe navn på den på noe kart, kanskje noe med Laksejuv, for rett nedenfor finner du Laksejuvflata.


Her er det første av Sauvalltjerna som du kommer til.


Sauvallstugu


På haugen bak hytta var det en snodig anretning. Om den har noen funksjon eller om det bare var et kunstverk vet jeg ikke.


Koselig jaktbu ved Sauvalltjenna


Fredelig innover fjellet her.


Etter en stund dumpet vi på en sti som var "flagget" med rosa flagg. Vi fulgte den helt til toppen av Hesteleinnattan.


En mann laget broer så en ikke skulle bli så våt på beina når en gikk på stien.


Det var mengder med multe, ikke alle var like modne som denne. Jeg spiste sikkert en kilo på runden i dag. Stakkars de som kom etter meg med bøtte, de fikk ikke mange...


Jeg liker best å spise dem fra myra, er ikke så begeistret for hverken multekrem eller multesyltetøy.


Spørs om det er noen som har "gravd seg ned i tide" i vinter...


En av grunnene til at jeg liker fjellet er at en kan gå hvor en vil, en trenger ikke følge stier som alle går. Med et slikt terreng er det bare å finne et punkt og gå rett fram.


Multene syntes ikke så godt på bildet, men hele vannet var fult rundt kanten.


Ikke noe er som den følelsen en har når en er kommet til det høyeste punktet og alt en ser rundt seg er himmelen.


Hesteleinnattan 1183MOH, litt skuffende at det ikke var bok i postkassa. Kun en tang til å klippe med. Turbok er vel gammeldags det kanskje, men litt koselig å kunne se hvem som har vært der tidligere.

* *


Godt å sette seg ned for en liten pause når vi kom til toppen.


Sola steika skikkelig i dag, så når jeg dusjet når jeg kom hjem kjente jeg at jeg hadde blitt solbrent på nakken. Første gangen jeg er solbrent i midten av august, det sier litt om sommeren i år.


Langt der nede til venstre er Krøderen.


Skiheisen og Fyrisjøen


Det var ikke så vått som jeg hadde trodd så det var bare å gå der jeg ville.


Straka vegen framåt


Mounty er så interessert i utsikten når vi er på fjellturer.


Tessy og Lady er litt mer interessert.


Ingen tur uten bading, jeg sto over det alternativet som jeg som oftest gjør.


Det var ikke så dypt at det ble noe svømmetur på dem.


Myrulla sto tett


Mounty storkoser seg når han kan vabbe rundt og drikke.


Så nådde vi neste topp og det var på tide å se etter en vei ned til bilen igjen som ikke innbefattet for mange myrer å forsere.


Når man ser her så skjønner man hvorfor en kalte fjell for blåner i eventyrene.


Den toppen blås det mer på og det var litt småkaldt til tider.


Noen høydemeter lenger ned så steika sola igjen.


"The sky's the limit"


Det var like mye multe på vei nedigjen, så da ble det ikke så mye fotografering, men mest spising.


Multer vokser vilt i myrområdene på den nordlige halvkule. De er guloransje i fargen og minner noe om bringebær i form. Bærene er meget saftige og smaken er karakteristisk og meget aromatisk. Multer har et høyt innhold av vitamin C som styrker immunsystemet og øker opptaket av jern fra andre matvarer. Multer en også en kilde til vitmin E som bidrar til å beskytte cellene mot oksidativt stress, samt en kilde til folat som bidrar til å redusere tretthet og utmattelse. Multer har i tillegg et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen.


Fjellfølelse


Slukke tørsten før en hopper inn i bilen igjen.


Takk for denne gang. God helg!


2 kommentarer:

  1. Fantastiska bilder på en andlöst vacker och mäktig natur.
    Och alla hundarna - sån tur för dem att ha dig till matte. )

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!