torsdag 21. september 2017

Arbeidsdag i høyden


Når en jobber på et sted som produserer dyremat, så må man trå litt til innimellom. Jeg synes det er godt  med litt avbrekk i arbeidsdagen. Sitte på rumpa og titte på dataskjerm hele dagen begynner jeg å bli rimelig lei for å være ærlig. Jeg kunne virkelig tenke meg en jobb med noe variasjon, så jeg er ikke sein med å si ja når det trengs noe hjelp rundt om.


Dagens prosjekt var å ta "aktivgjær" fra storsekk på 600 kilo og putte det over i en kilos bøtter, klistre på to etiketter, holdbarhetsdato og batchnummer for sporing.


Hadde jeg hatt truckførerbevis så kunne jeg jobbet i produksjonen til tider.


Det ble laget til en arbeidsstasjon i andre etasje i produksjonen, for dette er ikke en jobb som er gjort på et øyeblikk. Jeg brukte to timer på 100 bøtter, litt lenger tid i går da jeg måtte organisere litt også, så det skulle bli mest mulig praktisk. 


En etikett på lokket og en etikett på spannet.


Bøtta fylt opp etter nøye mål, målebeger på plass.


På med lokk og så var ei bøtte ferdig.


Så ble det litt skippertak for å komme litt mer ajour til morgendagen, før jeg kunne dra hjem. Egentlig skulle jeg handlet etter jobb i dag, men handlelista lå igjen hjemme, så da må jeg gjøre det i morgen isteden.


Nå som stingene er fjernet så må man jo sjekke ut hvor funksjonell ankelen er, så nå ble det skikkelig hinderløype på både meg og hundene. Det har jo vært noen og rensket ned alle trærne i linna under trådene. De ligger på kryss og tvers, så da må en jo vabbe seg over for å komme fram der det gikk sti tidligere.


Hailey har blitt riktig så rask og klarer fint å holde følge med de store når vi går både i skauen og på jordet. Hun holder seg ikke til en spesiell, men dilter så med den ene og så med den andre.


Litt i overkant slitsomt for en liten frøken, så da fikk hun litt hjelp. Men å sitte på armen når vi er ute, nei det er hun slett ikke særlig enig i nei.


Lady har godt av å slite seg litt fram så hun får brukt opp litt av all energien hun har etter en dag i hundegården. Det er ikke så mye de sover om dagen, for pappa driver jo stort sett med noe ute på gårdsplassen eller i uthuset. Da må de jo følge med, for det kan jo hende at han tar seg en sving bort til dem så det blir litt klapp og kos.


Når vi legger i vei der det er litt uframkommelig, da blir Mounty lettere oppgitt. Nei han liker best å gå der det er sti i det minste. Lettere framkommelig, for å si det sånn.


Det viste seg å være et godt stykke før det var enkelt å gå, men hundene holdt bra tempo til tross for endel hindringer i veien.


Endelig var vi tilbake på veien og grøfta kunne sjekkes ut. Kanskje det var blitt litt mer vann der siden i går? Det håpet i alle fall Hailey.


Ingenting er som å løpe så vannet skvetter til alle kanter. Synes vel egentlig det er litt gøy selv også jeg. Men jeg har ikke løpt i grøfta så vannet skvetter i år, til tross for at det har fristet.


Aller helst vil hun ha med seg en av de andre også, så de kan løpe tett sammen så fort hun orker. Men de andre synes det er mer spennende å snuse rundt i grøfte kanten. Fult så gira på grøftevann som henne er de ikke. Men i elva derimot...


Så det er stor glede når hun får lurt med seg en av de andre til å løpe langs hele grøfta. Men hun liker best å løpe først virker det som. Stopper de andre opp, så stopper hun også så det er ikke det å løpe fortest som er kluet.


Hailey var hjemme i dag sammen med Ronja. Har ikke sett noen som har vært så glad for å få være i hundegården isteden for å kjøre bil jeg. Men det er vel forholdsvis kjedelig for henne å være med på jobb. Det blir mye soving på henne. Men hun protesterer ikke i det hele tatt. Hun er så snill å ha med å gjøre. Spørs om vi må på en liten bytur igjen i morgen, så hun får litt unger å forholde seg til.



1 kommentar:

  1. Skönt att foten verkar må bättre nu så alla kan gå på skogspromenader... Kramis!

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!