søndag 17. september 2017

Kvitrende hverdag


Fuglefôring er ikke på noen måte på retur, det er gledelig å se. Ca. 400.000 nordmenn driver med det. Seksten tusen tonn villfuglmat omsettes årlig. 


Kråke er en relativt stor fugl, 46 cm lang i grått og sort. Hekker over hele landet og er monogame. Har store åpne reder, gjerne i bartrær. Ganske altetende, og veldig klok, noe som fører til at den gjerne forsyner seg av avlinger, lagre og søppelbøtter…. 


I tillegg er den en ivrig redeplyndrer, og spiser åtsel. Kråke ble i gammel folketro ansett som et varsel for død. Når man så legger til dens intelligens, og dens lyst på søppel og annen ferdig mat, så er det ikke egentlig så rart at kråken har dårlig omdømme. 


Kråke, Corvus cornix, art i kråkefamilien. Den vanligste av kråkefuglene våre, og trolig den mest tilpasningsdyktige og mest utbredte arten i den norske fuglefaunaen. Den finnes langs kysten, i innlandet og på fjellet i mer eller mindre treløse områder. Hovedtyngden synes å være knyttet til bebodde strøk og områder med menneskelig virksomhet.


Det er så koselig når vinterfuglene er tilbake fra skauen. Når de dukker opp en etter en på fuglebrettet for å se om jeg har lagt ut noe de kan snike seg til. Svartmeisen var ikke ofte innom i vinter, men nå i høst så har den tittet innom utallige ganger allerede.


Det er en skummel hverdag for de som frister skjebnen med å innta smulene som faller på bakken. Hailey er en skikkelig fuglehund og sniker seg rundt for å apportere ved hver minste anledning.


Pilfinken er den 13. vanligeste fuglen under hagefugltellingen. Den stortrives i boligområder og kommer gjerne på besøk på foringsplassen. Meget vanlig på lavlandet på Østlandet, men finnes også i store tall langs kysten på Sør- og Vestlandet, og noe på lavlandet i Trøndelag. Skjelden i de tre nordligste fylkene. I naturen spiser den mest frø og endel insekter. På foringsbrettet er den relativt altetende og kan forsyne seg av både frø, nøtter og meisebolle, men spiser ikke frukt og bær.


Kjøttmeisen er en trivelig liten kar. De er forholdsvis tamme og en kan komme ganske nær når en fyller på fuglemat på brettet. Da sitter de rolig og titter på deg.


Jeg har blitt flink til å ha variert mat å tilby dem, da får en flere arter på fuglebrettet og har mer å se på. Jeg sitter ofte og titter på det yrende fuglelivet, både sommer som vinter.


Velg et sted i hagen hvor fuglene kan føle seg trygge. Dersom fuglene ikke føler seg trygge så kommer de ikke på besøk. Velg et sted hvor du lett kan se fuglene fra nøkkelrom i huset (og fra sitteplasser i hagen om du mater i utesesongen). 


Kanskje du har fuglemateren hengende så du kan se de fra kjøkken eller stuevinduene. Husk, du skal komme deg frem til materen også når det er en halvmeter-meter snø i hage. Noen fugler liker å spise på bakken, andre kan henge opp ned på en bitteliten pinne. Dersom du ønsker et bredt utvalg av fugl i hagen så lønner det seg med universelt utforming for å ikke utestenge de mindre akrobatiske. 


Du kommer langt med enkel servering, de fleste fuglene blir glade for solsikkefrø og meiseboller. Men om du vil tiltrekke deg et bredere spekter av fugl så trenger du en bredere meny. Det du ønsker deg er stamgjester, og disse får du ved å alltid ha åpent. 


Jevn tilgang på mat gir en forutsigbarhet for fuglene. Vinglete foring gjør at de ikke kan stole på at det er mat hos deg og da velger de heller å spise ett annet sted.


Disse sitter som oftest tett i tett...


...og flyr når naboen flyr.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!