onsdag 19. september 2018

Noen dager er tyngre


Dette livet er litt rart... Tenk at ikke en eneste dag er lik en annen. På Tv2 i kveld er det en dokumentar om "Hvem drepte Birgitte?"  Jeg skal ikke si hva jeg tror eller hva jeg ikke tror, men denne saken viser tydelig hvor tilfeldig livet er. Hvor fort livet ditt kan bli noe helt annet enn det du hadde tenkt bare fordi noen andre tror noe som kanskje ikke er sant i det hele tatt.


Hvor mange er uskyldig dømt i Norge? Hvor mange er gått fri fordi noen andre har fått skylden for det de har gjort? Hva får noen til å tilstå noe de ikke har gjort? Hva får oss til å sluke rått hva slike "eksperter" uttaler seg om i hytt og pine? Hvordan kan vi vite at de ikke har fått en pose karameller under bordet for å mene det de legger fram i sine rapporter.


I dag er fingeravtrykk "gammeldags" nå er det DNA analyser som gjelder. Men hvor enkelt er det å plante en annens DNA på et åsted for å skyve misstanken over på noen andre. Om den straffbare handlingen ikke var planlagt så er det større sjanse for å finne riktige DNA, men hvordan kan en vite hva som er skjedd når en ikke er der. Er det så enkelt som i krimserier på tv?


Alle har vi et valg om hvordan vi skal leve vårt liv, ja i alle fall når vi har passert de første 18 årene av livet vårt. Skal en bare sitte hjemme og vente på at livet skal passere, eller skal en aktivt tilføre handlinger til livet sitt. Noen er jo i overkant ivrige å tilføre handlinger inn i andres liv også.


Men om en er mer optimistisk... er det like enkelt å få livet til å skinne? Like enkelt å være fornøyd? Like enkelt å bli rik, få ny jobb, nye venner...? Tja... jeg har en følelse av at folk flest tror på Murphys lov...


Murphys lov, spøkefullt uttrykk som innebærer at dersom noe kan gå galt, så kommer det også til å gjøre det. En vanlig formulering er «Alt som kan gå galt, går galt» (noen ganger med tilføyelsen «og på det verst tenkelige tidspunkt»). Uttrykket tilskrives Edward A. Murphy, kaptein i det amerikanske flyvåpenet, som skal ha brukt det i 1949. Det finnes en rekke varianter av uttrykket tilpasset ulike sammenhenger.


De samme personene leverer inn Lotto kupongen, handler inn på tilbud for å ha ting lenge, bestiller ferieturen for sommeren ved juletider... Hvorfor handler de samme personene så irrasjonelt?


For en stund siden kom jeg over en bokomtale "Doppler" som er skrevet av Erlend Loe. Dette er en bok jeg absolutt kunne tenke meg å lese i sin helhet. Eller rettere sagt alle tre bøkene som er i denne romanserien om Doppler.


En dag Doppler er ute og sykler i skogen, faller han og, slår hodet og han får ett nytt syn på livet. Han innser at livet hans er meningsløst, at det allerede er utspilt og lagt til rette for han, og han flytter derfor inn i skogen for å trosse dette. Han starter en kamp mot det som han beskriver som «flinkheten» som har fanget ham og resten av samfunnet under sin kappe. Han innser også at han ikke liker mennesker, og ønsker ikke kontakt med noe menneskelig. Elgkalven Bongo blir derfor hans eneste venn, og han betror seg til kalven i troen på at enhver skapning som ikke er menneskelig, er mer trofast enn ethvert menneske.


Dopplers syn på mennesket. Han ser oss ikke på det ikke på det overfladiske viset som vi mennesker ser oss selv, men mer objektivt. Han ser ikke bare hva vi gjør mot de rundt oss, men mot oss selv. Vi lar de materielle gledene i livet ta over, og vi lar oss bli fanget med under denne såkalte «flinkheten», som skåner oss fra å se hvordan vi lever. Vi lar livene våre bli utspilt foran oss, vi skaper konflikter, og vi klarer ikke holde et samfunn oppe. Doppler sier, «Jeg liker ikke folk. Jeg liker ikke det de gjør. Jeg liker ikke det de er. Jeg liker ikke det de sier». Han tar avstand fra mennesker av denne grunn, han velger å trosse sitt perfekte liv for å bevise at man ikke alltid trenger å la «flinkheten» styre, og dette bet virkelig merke i meg.


Det er jo tross alt en lang mørk vinter vi går i mot og da er det greit å kunne lese noe nytt, ikke bare sånne bestselgere som alle har lest. Det er mange svada bøker som er publisert, og mange som er bra... men det er slett ikke alle som fenger meg i alle fall.


I min rydderunde rundt i huset så husket jeg jo på alle bøkene jeg har i kjelleren. Jeg har lest de fleste av dem, men det er mange år siden så jeg kan vel begynne på nytt igjen i vinter. Jeg har lyst til å lage en bibilotekkrok, men er det bare gamlefolk på film som har et bibliotek i huset sitt? Jeg for min del kjenner ikke en kjeft som har bibliotekrom i huset sitt, sånn som man ser på film.


I dag har jeg vært litt flink, jeg har vasket golvene. Rettere sagt tatt helgevasken på en onsdag. Hailey hadde kastet opp et par ganger i natt. Jeg hadde ikke tid til en grundig vask i dag tidlig før jeg dro på jobb, så da ble det helgevask i ettermiddag. Det blir sjelden lang tur på hundene når jeg vasker etter jobb, så de får få seg en skikkelig runde i morgen etter jobb isteden. Kanskje jeg skulle prøve meg på runden om hengebrua igjen. Nå har de jo støpt litt, så det bør være mulig å komme seg over jernbanen på et forholdsvis enkelt vis.


Men hva kommer etter torsdager? JO fredager og en ny helg! Merethe kommer en tur, så da får vi se om vi finner på noe, eller om det blir sofakos...


Men man skal vel ikke planlegge for mye, for planer har jo en bitte liten tendens til å bli til noe annet enn det en opprinnelig har tenkt. 


På fredag er ikke yr særlig samarbeidsvillig for tur, så da må en, eller rettere sagt jeg gå lang tur med hundene. Vi får se hva planene utarter seg til.



tirsdag 18. september 2018

Høst i naturen


Etter kalenderen er det høst, men når jeg kom hjem fra jobb i dag viste jammen gradestokken 22 varmegrader og jeg kunne sette opp verandadøra. Det satte kattungene pris på i alle fall. Mamma hadde vært her i dag og luftet dem også, så i dag har de virkelig fått rast fra seg.


Høstfargene har kommet hit også, ikke bare på fjellet. Etter middagen i dag så var jeg en tur oppe i havna, da plukket jeg med meg noen rognekvister med både røde og gule blader. Det var noe kattungene satte stor pris på. Jeg var slett ikke helt imponert over det, men jeg hadde vel kanskje regnet med det. Det positive var at det luktet veldig godt av dem, så nå er det skikkelig naturlukt på kjøkkenet.


Bjørka på gårdsplassen er flekkevis gul. Snøen kommer aldri før buskene er reine for lau, så det er nok en god stund til snøen kommer. Men blir det kaldt og litt vind så tar det ikke lange tiden før den er rein. En liten titt på langtidsvarslet på yr så skal det bli 12-14 varmegrader de nærmeste 10 dagene, så det er bare å nyte høsten.


Kjenner det går litt smått med ryddingen min, i dag har jeg ikke ryddet en eneste ting. Men jeg har fått vasket møkkete klær, så litt er bedre enn ikke noe. Spørs om jeg virkelig må gjøre en innsats på torsdag, for Merethe kommer på fredag. Da har jeg ikke tenkt å rydde og vaske i alle fall.


Tyttebæra begynner å få fin farge, men det er utrolig kjedelig å plukke, så det havner ikke mye her. Får jo kjøpt slikt på Rema jo...


Når en nå først holder seg til naturen så må jeg si at 71grader nord sin nye vri i år er på en måte helt grei. Det blir mange momenter som ikke kan planlegges i forkant og hvem som må dra hjem er mer vilkårlig. Men hvorfor kan de ikke samle folk som vil på tur, som har fysikken i kroppen og som har litt kondis i det minste. Ikke er det noe lagånd heller, de gjør heller narr av hverandre. Jeg får se noen episoder til før jeg skrinlegger prosjektet, eller om det tar seg opp. Det blir stort sett bedre når de er på ett lag, så om det ikke er en ny vri på det i år også. Men det er aldri godt å vite.


I år er det faktisk mer enn en person som bare kunne ha pakket sakene sine og dratt hjem i kveld. Fatter ikke hva hjernedøde sinkere skal melde seg på et slikt program etter.


I morgen skal jeg på jobb til en forandring. Litt rart med kortere dager enn jeg er vant til, så jeg rekker ikke alt jeg har tenkt om dagen. Men det går seg vel til innen neste uke tenker jeg. Jeg må bare planlegge litt annerledes. Kjente det var veldig digg å kunne dra litt etter lunsj på mandag. Er det ikke to uker de sier før en får etablert en ny rutine.

In my mind


And in my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for
And in my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for
In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from


In my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for
In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from


And in my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for
And in my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for


In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from


In my mind, in my head
This is where we all came from
The dreams we have, the love we share
This is what we're waiting for
In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from
In my mind, in my head
This is where we all came from




* *

mandag 17. september 2018

Rydding i hver krok


Jeg har ingen planer om å flytte, så da må man ta en ryddesjau som om man skulle flytte fant jeg ut. Her har jeg bodd siden februar 2004 og da sier det seg selv at det er mye kjekt å ha som samler seg. Det hjelper ikke stort at den ene etter den andre flytter ut og bare tar med seg det som en aller helst vil ha og ikke minst trenger.


Det er jo så kjekt å sette igjen ting hos'a mor. Sånn i tilfelle en kanskje skulle ombestemme seg for å hente det. Jeg har tenkt å male nede også, så da må man ikke minst rydde og forhåpentlig vaske tak og vegger før lysta går over. I helga har jeg ryddet bort to søppelsekker med klær som ikke passer noen. Sortert mine klær så en kan finne fram i klesskapet.


Neste steg etter rydding er vasking. Det er utrolig hvor mye spindelvev det er bak i kriker og kroker. For når en samler vedfyring og hunder på samme stedet, så har det en magnetisk tiltrekningskraft på hverandre. Når en rydder bort alt en ikke trenger så blir det mye ledig plass og særlig hjørner viser hva som bor eller har bodd der.


I dag ble det ikke noe rydding etter jobben og middagen. Det blei en runde i havna på hundene før regnet kom, så det var greit vi ikke la i vei ut til Veme i ettermiddag. Jeg nevnte for pappa her en dag vi gikk tur, at det hadde vært fint med et steinbord under bjørka på gårdsplassen. Det står en krakk der på sommeren da hadde det vært kjekt med et bord. I dag kom han med ei steinhelle han hadde funnet oppe i et steinbrudd. Firkantet og kjempetjukk, men glatt og fin. Nå gjenstår det bare å finne en sokkel til denne, så den ikke velter over ende når tælan herjer til våren. Noe så tungt må stå støtt, ellers kan jo både to og firbeinte dø om den velter. Det var ikke akkurat gravstøtte jeg hadde tenkt å ha på gårdsplassen.


Hailey fant noen skikkelige godsaker på tur, så da var det bare å fortsette turen ned til elva når jeg egentlig hadde tenkt meg inn igjen. Greit å få av det verste ute og ikke inne så lenge det er varmegrader ute. Ronja blei badet inne i går så i ettermiddag ble det klipping av henne. Hun lå på fanget i kveld da vi så på tv, da børstet jeg gjennom hele pelsen. Den blir gjerne litt småtuggete når den har vært en runde i skauen. Da snorket hun høylytt og jeg kunne gjøre hva jeg ville med henne. Det er godt når de firbeinte slapper så godt av når du steller med dem.


Patran begynner å bli litt småforkjølet, så i dag ble det hvitløksmarinert ytrefile av gris til middag. Skivede stekte poteter og smørstekt asparges. Det var skikkelig knallgodt, så en spiser jo mer enn en egentlig behøver. Litt vaniljeis ble det til kvelds, så skal resten av uka bli slik så må det nok bli noen skikkelige langturer før uka er omme. Eller så må jeg komme igang med vaskingen min, det er slitsomt for både kropp og sjel...


Det er spådd opp mot en tjue varmegrader og solskinn den kommende uka, så da ville jeg vel ikke akkurat satt pengene mine på vasking og inneaktiviteter... vinteren med lange mørke kvelder kommer tidsnok for inneaktiviteter. 


Fire dager til nå så er det helg igjen, og tre måneder igjen til jul!



søndag 16. september 2018

Hallingnatten 1315 MOH


Frihelg og valget mellom litt husarbeide, Dyrsku'n i Telemark eller fjelltur... ja så ble det fjelltur i går. Det er flere som har tipset om området rundt Imle, så da er det vel verdt å sjekke ut da. Det er alltid spennende å komme til områder man aldri har vært tidligere. 


Første fordel jeg oppdaget var at en kunne kjøre helt opp på snaufjellet, så en slapp bratt klatring med en gang en går ut av bilen. Da slipper man å bli svett før en kan gå innover der det er flatere terreng.


Det var sanking i fjellet denne helga og jeg regnet med at det var båndtvang der også, så da er det greit å ha dem i bånd. Det var ikke mange folkene jeg så på turen og ikke var det særlig mange biler på parkeringen heller.


Det var veldig vått i fjellet og første hinder var en brei bekk som måtte forseres for å komme opp på fjellet. Litt sondering så fant jeg ut at om jeg gikk litt oppover langs bekken så kunne jeg komme tørrskodd over. Greit å ikke bli våt på beina før en må. For våt blir man jo på fjelltur om man vil eller ei. 


Jeg visste at Hallingnatten lå i området, samt at det var nesten det eneste skiltet som sto ved parkeringen. Så da fulgte jeg den stien. Men etterhvert så viste det seg at stien delte seg utallige ganger både til høyre og venstre uten at det var noe skilt som viste hvor de endte opp. Men om man holder mot det høyeste punktet i terrenget så må man jo til slutt komme til topps.


Lettgått terreng hvor man slett ikke behøver å følge stiene som er der. Jeg valgte å følge stier opp til Hallingnatten for å kunne gå i terrenget tilbake til bilen.


Det var så mange flotte farger i fjellet nå, mye både rødt og gult. Det så ikke ut til at lyngen hadde slept noen av bladene sine, da da hadde det nok ikke vært mye vindvær i det siste.


Det var enormt mange varder på alle de topper eller høyder som fantes. Det går raskt sport i slikt. Folk stabler steiner når de går forbi.


Det var veldig mange forholdsvis store vann der også. Så store at det lå båter ved mange av dem.


Mellom vannene var det noe myr, så det var ikke bare å gå der en følte for. Men som regel gikk det greit å krysse mellom dem.


Det var noen jegere i fjellet, for når jeg var på vei ned mot bilen igjen så hørte jeg det smalt noen ganger.


Forholdsvis mange bekker som ble til små fosser var det også.


Jeg planla å krysse over dette fjellet på vei tilbake til bilen, og jammen så det ut til at jeg klarte det når det nærmet seg ettermiddag.


Det var ikke mange små jaktbuer en så innover i fjellet, men her var det tydeligvis jegere for det røyk av pipa.


Men å rydde opp rundt veggene er nok neste prosjekt.


Like spennende hver gang en må over en liten topp for å se hva som er på andre siden av haugen.


Det var ingen fare med at hundene skulle tørste i fjellet i alle fall.


Etter klokka skulle jeg nærme meg Hallingnatten om jeg hadde riktig retning da, for jeg hadde gått nærmere fire kilometer fra parkeringen.


At det er nydelig i fjellet det kan ikke sies for ofte. Snart kommer snøen på de høyeste toppene, da er det slutt på fjellturene for i år. Men jeg håper jeg har noen helger til til disposisjon i fjellet. Fri på onsdagene blir det slutt på framover, for det passer best med Patran at jeg jobber vanlige dager og halv mandag isteden. Det er jo bare tre år på videregående så er hun stor hun også og flagrer videre på studier. 


Jeg var litt treg til å komme i gang i dag, men jeg og pappa rakk da tur ut til Veme før det begynte så smått å regne litt. Jeg har da fått laget en liten hule av hagemøbelputene så kattungene kan ha det lunt og forholdsvis varmt om de ikke innfinner seg til jeg skal dra på jobb. Møblene er samlet pent i en haug, så utesesongen er definitivt over for 2018.  Det er da nok av stoler å sitte i om sola skulle varme og lysten til å nyten den skulle være her.


Det var stadige glimt av blå himmel, men liksom aldri helt der vi var til tross for at vi stadig gikk i den retningen.


Når en kom litt opp i høyden så ser en tydelig hvor tett vannene ligger etter hverandre som perler på en snor.


Ettersom vi nærmet oss Hallingnatten så blås det ganske friskt etterhvert.


Du veit det blåser friskt når det er tsunamibølger på vanndammen på toppen.


Det var bare å finne fram jakka, og det var nesten ikke mulig å få den på seg. Jeg holdt skikkelig tak i den, for i lomma på den lå bilnøkkelen. Så hadde den forsvunnet så kunne jeg fått noen kilometer som ikke var planlagt for å kunne tenke på å komme meg hjem i det minste.


Når det blåser så mye at hundene ikke klarer å riste seg omtrent. Jeg fikk nå signert boka på toppen for å dokumentere at vi hadde vært der i det minste.


Nå har jeg virkelig kommet i siget på fjellturer i ukjent fjell, så det er ikke så mange jeg ikke har vært i nå lenger etter denne høsten. Nei, hvorfor skal en gå de samme rundene som en har gjort tidligere når det er så mange nye flotte steder å dra til. Vel en time i bil hjemmefra så har en både en og to håndfuller med topper som er verdt en tur. Jeg er litt glad i høydemeter på tur, sånne skauturer er litt stusslige. Man har så dårlig med utsikt og gjerne står både mygg og hjorteflue i kø. 


På baksiden av varden var det forholdsvis lunt, så det ble litt drikke pause der. Den blei ikke lang for det var nok best å komme seg litt ned fra den høyeste toppen slik at en fikk en behagelig tur videre.


Jeg satte kursen mot nærmeste topp for å få det til å bli en runde.


Jeg måtte bite i det sure eplet etter en stund og søke tilflukt litt ned i fjellsiden da vinden ikke løyet etter en stund. Hele veien opp på toppen hadde jeg gått i le fra toppene rundt, men jeg fikk velge meg en trase lenger ned i fjellsiden på vei tilbake.


Fra Hallingnatten til Karileinnatten gikk det en sti som jeg fulgte et stykke.


Men når det ser sånn ut så trenger en ikke noen sti å følge.


Fjellet er nydelig om høsten, iløpet av turen fløy det opp to ryper rett foran oss. Så det var nok ikke mye fugl i fjellet i går.


Litt nede i lia var det så si vindstille igjen. Rart hvor sentral den vinden er på fjellet.


Jeg merket godt at jeg hadde vært en dag ute i fjellet når jeg kom tilbake til bilen og fikk opp varmen igjen. Da kom trøtten snikende og når mamma ringte for å høre om jeg var på vei hjem, da var det veldig godt å kunne takke ja til hjemmelaget pizza etter å ha foret hunder. 


Mens jeg var borte hadde mamma vært og hentet Ronja hjem til seg, så det var ikke synd på henne som måtte være hjemme. Noen fjell har høy lyng og da er det ikke enkelt å være cocker med korte bein, så i ukjent terreng er hun som regel hjemme så hun ikke skal bli helt utslitt. Her kunne hun godt ha vært med, for det var brede stier og utenom stien var det fritt fram for korte bein også.


Jeg får vel lage meg litt middag snart, og kanskje rydde i et par skap til på soverommet. Jeg har tatt av sengetøyet, så jeg må legge på nytt innen jeg skal legge meg til kvelds. Men vaskingen som jeg hadde planer om den utgår. Etter komitémøte med meg selv og meg selv ble jeg enig om at det sikkert gikk ann å ta en annen dag isteden.


Jeg krysset over i enden på vannet og satte kursen mot neste topp.


Langt der borte fra kom vi.


Dagens største vannskål, men bading blei det ikke.


Her kan det nok friste med et forfriskende bad om sommeren i det minste.


Det var mange tomter til salgs rundt der, så en må vel benytte seg av denne perlen før den blir overbefolket. Jeg gidder ikke gå i kø på fjelltur. Jeg har aldri skjønt hvorfor folk må stimle sammen på de samme toppene når det er så mange flotte turer å gå i relativt nære.


Kan ikke helt skjønne de som har hytte heller, da blir det til at du går tur i de samme områdene gang på gang da også. Tror jeg skal gå for campingbil jeg, når jeg blir pensjonist og skal feriere litt. Det er mange år siden jeg har vært på ferietur nå. Siste gangen var vel i Hellas, og det er vel 4 år siden. Kanskje jeg får det til iløpet av de fire neste årene.


Det hadde vært helt greit å ta en tur til Hellas igjen til våren. Ja om det ikke blir ny valp på meg da. Jeg kikker jo litt rundt for å finne en jeg forhåpentligvis kan ha noen valper på på sikt. Ingen av de jeg har nå kan jeg ha valper på, så det må bli noe nytt.


Til helga kommer Merethe hjem igjen en tur, så kanskje jeg får lurt henne med meg på en liten kjøretur for å ta noen bilder. Det blir fårikål middag på oss på lørdag i alle fall, for det er bare vi to som liker det noe særlig i familien. Så neste helg blir en skikkelig kosehelg på oss jentene.


Tror dette blir en fin høst jeg, men mange fjellturer, fotografering, fyr i ovnen og bare kos fra ende til annen. 


Hele fjellet bugner av rød vegetasjon som bare ber om å bli tatt bilde av.


Etter litt forsering ned fra en skrent dumpet vi ned på en sti som strakte seg langs eggen på fjellet.


Midt i bildet omtrent står bilen parkert, så vi har endel høydemeter før vi kan sette oss på rumpa og åke hem.


Jeg kunne stupt rett ned skråningen og gått rett til bilen, men valgte å følge stien på toppen av fjellet et stykke. Det blås lite og jeg hadde lyst til å sjekke ut litt om jeg skulle ta en tur hit en gang til i høst. Greit med alt en veit til neste gang.


Jeg regnet med at den førte et sted i og med at den var så tråkket til og forholdsvis brei.


Til og med hundene nyter utsikten.


Mye jobb som ligger bak en slik varde.


Fossen forsvant ned i et juv.


Men så sluttet helt fjellryggen og det så ut som stien bare var en sti som gikk til et utkikkspunkt.


Jeg tenkte kanskje det gikk å snike seg ned sammen med bekken, men da så jeg jammen meg at stien snodde seg nedover fjellsiden.


Forholdsvis bratt her, men jeg tror jammen jeg velger denne veien opp på fjellet neste gang og går rett innover her isteden for Hallingnatten som mål.


Et lite stykke i bjørkeskau, men med fin sti.


Om en har forsert en bekk for å komme opp på fjellet fra parkeringen så er det veldig stor mulighet for at en må forsere en bekk for å komme tilbake til bilen igjen...


Så var det straka vegen til bilen.


Mange av sauene hadde blitt hentet ned fra fjellet og gikk på beite ved hyttene.


Det gir mer seterstemning med skigarde enn med rutenetting. Det var noen fornøyde hunder som kom i bilen og kunne hvile ut etter snaue 12 kilometer i fjellet.

Om du har lyst på en fjelltur i flott terreng så er absolutt Imlan et flott utgangspunkt.