onsdag 21. mars 2018

På loffen


Tur må man ha når man har fri fra jobb, men litt forandring er herlig. Det har blitt mye skiturer i det siste, så i dag parkerte jeg likegodt på Sokna når jeg hadde sluppet av Patran ved skolen. Det var like godt å få tatt turen, for på ettermiddagen var det spådd regnvær.


På gangveien utover mot Pukerudhagen var det glimt av asfalt, den var ikke varm for sola gjemte seg bak skyene. Prøvde å skinne litt, men det ble ikke særlig vellykket i dag.


Det var ikke tvil om at det var brøytekanter på Sokna også, men kanskje ikke så høye som de vi har hjemme. 


Problemet når snøen går er all søppel og drit som kommer fram. Helt tragisk hvor slappe folk er til å ta med seg søpla si hjem isteden for å bare slippe den rett ned når de går, eller kaste den ut gjennom bilvinduet i fart.


Ikke så greit for små jenter som liker å ha litt oversikt over ting, da må man klatre opp på toppen av brøytekanten. Vi hørte bare hakkespetten, men klarte ikke å få øye på den.


Blir nok en måneds tid eller så før en kan leite etter hestehov og hvitveis langs veikanten.


Før jeg startet på turen var jeg litt i tvil om det var brøytet over hengebrua. Da vi kom dit så var det flott sti. Ikke noe er bedre enn det, for da kunne jeg gå rundt og ikke fram og tilbake som alternativet var.


Hengebrua var både vindskeiv og skakk, men den holder vel... det er vel det alle tenker helt til den ryker en dag. Da får en håpe på badevann eller at isen holder. Jeg har gått denne runden mange ganger, men de siste årene har det blitt veldig lite. Jeg og ei venninne hadde begge fri på onsdagene, så vi gikk tur sammen på formiddagen. Så begynte hun å jobbe fult og turene ble det slutt på.


På andre siden var det brøytet vei, så det var bare å legge ivei oppover for å finne veien tilbake til sentrum.


Vi passerte den ene vindskeive stua etter den andre. Kan nok være flere som er glade for at snøen skal smelte snart.


Her hadde riktignok snøen smeltet og sklidd ned allerede.


Vi må over et gårdstun for å komme opp på veien igjen. Skulle akkurat til å ta et bilde av sauene som koset seg med dagens frokost, men døra sto bare på gløtt, så det var ikke så enkelt å få noe bra bilde med mobilen. Da fikk det bli et lite bilde av sauevokteren isteden.


Dårlig snøføre på veien, så det er nok ikke så lenge til oljegrusen slår gjennom og lager vårfølelse her også.


På et jorde sto det mange ponnier og koset seg med høy. Spørs om jeg må ta med fotoapparatet en dag det er sol og ta noen ordentlige bilder av dem.


Tenk som de hadde koset seg om sola hadde skint. Temperaturen var rundt 0, så det smelter litt til tross for manglende solskinn.


Etter en times tid nærmet vi oss sentrum igjen.


Det var startet byggeaktivitet på noen tomter, det smalt og låt når gravemaskinen flyttet på steiner. Hailey skvatt litt og kastet seg rundt for å se hvor nærme dette bråket var.


Isen på Verkenselva begynner å sprekke opp.


Tilbake ved bilen ble Lady, Tessy og Hailey lempet inn og jeg stakk innom Kiwi for å friste lykken i kveld.


Samtidig som jeg støttet en god sak. Min grasrotandel går nemlig til Norsk redningshund organisasjon. Det kan du også gjøre ved å sende en sms til 07770 "grasrotandelen 980556344"


Siden det er så mildt om dagen så er jeg litt redd for at takraset skal gå på garasjen så hundegården blir fylt opp av snø. Da forhåpentligvis uten at det ligger en hund eller to i bunnen. I går kveld måket pappa midten av taket, så det ikke skulle henge så mye igjen der i det minste. Rett etter at jeg kom igjen fra Sokna så gikk takraset på siden mot gårdsplassen, men tror du det gikk på andre siden da? Nei. Det hjalp ikke å slå i sperrene heller, så det ble mer måking da det var for hardt til å dra det ned med tau også. Men ned kom da snøen til slutt, så nå kan de være der når jeg er på jobb i morgen også. Mamma og pappa har startet med neste års vinterved, så de har nok å følge med på gjennom dagen. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!