lørdag 14. april 2018

Ytringer av meninger


"Uten en bitteliten respekt for andres syn på verden" sier de alle som føler seg tråkket på av en litt mer realistisk holdning til verden, enn et sosialistisk syn. Man blir også stemplet at man ser verden svart-hvit, at man er rasist og at man må ha medfølelse. 


Christian Tybring-Gjedde sitter på Stortinget som representant for Oslo, fylket med flest barn som vokser opp i husholdninger med lav inntekt. I 2016 var andelen 17,6 prosent. – Man kan ikke angripe dette med å si at bare de får økt barnetrygd, eller økte overføringer ellers, så vil barnefattigdommen reduseres. Du kan like godt si dette er en konsekvens av at de bruker penger som ikke går til barna, sier Christian Tybring-Gjedde til Dagsavisen


I alt 101.000 barn under 18 år i Norge bodde i en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. Det utgjør 10,3 prosent av alle barn og er en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. 54,5 prosent av barna bor i familier med innvandrerbakgrunn. Barn med familiebakgrunn fra Somalia, Syria, Irak, Afghanistan, Eritrea og Pakistan topper listen over barn som i familier med i lav inntekt – Felles for dem som kommer fra disse landene er at de får veldig mange barn, og det bidrar selvsagt til situasjonen, sier Tybring-Gjedde og påpeker at familieplanlegging er helt vanlig blant nordmenn flest.


Bestemmelsen i grunnloven sier §100 ytringsfrihet «bør» finne sted, dette betyr at alle har rett til å gi uttrykk for det de mener. Men det er begrensninger, det er ikke tillatt å fremsette trusler, krenke privatlivet, lage utsagn som diskriminerer eller er hatefulle. Ytringsfriheten er en forutsetning for demokrati. § 100 ble endret i 2004 begrunnet i tre hensyn: sannhet, personlig frihet og demokrati.


Grunnloven har 121§er og mange strør om seg med henvisninger til Norges Lover. Men hvor mange har egentlig lest alle paragrafene, eller vet hvor mange av dem som har blitt opphevet i årenes løp? §97 om at ingen lov må gis tilbakevirkende kraft og §98 om at alle er like for loven er vel to av de mest essensielle paragrafene.


14. april, første dag i det nordlige sommerhalvåret, en av merkedagene som er førkristen og folkelig.  På primstavene finner vi oftest et tre med løv. På Vestlandet og i Valdres var det helt opp mot nyere tid arbeidsforbud; i andre bygdelag var sommerdagen halvhelg. På Østlandet spiste man sommergrøt. I ytre Hordaland var sommerdagen første sådag, og i store deler av Sør-Norge flyttedag for tjenere. Som været var, skulle det bli i tre uker (Beitstad) eller sju uker (Verdal). Over hele landet var frost og snø varsel om dårlig og kald vår, mens varm sommerdag spådde god sommer. Som været var sommerdagen, ble avlingen om høsten (Gudbrandsdal); klar sommerdag betydde godt år (Seljord). Andre navn på sommerdagen var sommernatt, sommermål og sommermålsdag.


Det er så koselig å høre fuglesang når en våkner om morgenen og se mange varianter når en stikker nesa ut av døra. Nå her det blitt ganske yrende her etterhvert de siste dagene.


Blir spennende å se om det er denne her som flytter inn i fuglekassa i år også. Det har vært blåmeisepar der de to årene jeg har hatt den. 


1 kommentar:

  1. Så fina foton både på fåglar och solar! Bondepraktikan i Sverige säger tvärtom att om Tiburtius 14 april är varm och solig blir sommaren kall! Och vi som haft en underbart solig vårdag idag, nu hoppas jag att det var helt fel i bondepraktikan. Ha en fin fortsättning på helgen

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!