søndag 13. mai 2018

Hvordan har du det?


«Jeg trenger bare seks venner – flere trengs ikke for å bære kisten min.»


Hvor ofte spør vi ikke folk rundt oss hvordan de har det? Hvor ofte forventer vi å få et svar som ikke er "Jo jeg har det bra jeg"? Hvor ofte venter vi å få et svar som forteller oss akkurat hvordan denne personen har det, ja sånn på ordentlig?


Jeg rekker sjelden å spørre om hvordan noen har det, for det er det alle du møter starter samtalen med om det er en stund siden sist. Hvordan svarer jeg da? "Jo jeg har det bra jeg", selv om jeg ikke har det. Men jeg har det jo bra iforhold til mange andre. Det er jo alltid noen som har det verre enn meg. 


Andre ganger så vil en vel ikke at den andre skal vite hvordan en egentlig har det. Man forteller jo ikke hvem som helst hvordan man egentlig har det? Gjør man vel? Klart noen personer tjatrer i vei til alt og alle om alt og alle. Noen vrenger sjela si om du akkurat har møtt dem. Men de fleste forteller ikke mer enn de må, iallefall ikke om ting som virkelig betyr noe. Nei det må vi holde for oss selv.


Noen trives med å møte nye mennesker hele tiden, og har et stort nettverk, mens andre foretrekker noen få gode relasjoner. For noen er bestemor viktigst i verden, for andre er pappa viktigst, for atter andre er det bestevenninna eller naboen gjennom 50 år. Og med endring i livssituasjon flyttes hovedvekt fra den ene til den andre.


Livet består av ulike pilarer eller livsområder, som alle har betydning for hvordan vi har det. Det handler om relasjonene vi har til andre mennesker, både de nærmeste og generelt, og hvorvidt vi har mulighet til å hente oss inn «mellom slagene». Psykisk og fysisk uhelse kan sette begrensninger for livsutfoldelsen. Hvordan vi har det kan knyttes til stedet der vi bor, boligen og nærmiljøet, og om vi føler oss trygge – fysisk, sosialt og materielt. Hvordan vi har det når vi er på jobb påvirker livskvaliteten, det samme gjør det å ikke ha mulighet til å delta i arbeidslivet. Gjennom arbeid, utdanning og deltakelse i frivillige eller politiske aktiviteter kan vi bidra til fellesskapet, og også bruke og utvikle oss selv.


Flere enn hver femte av oss føler seg ensomme. Hele 70 000 nordmenn har ingen nære fortrolige eller venner de kan vende seg til når de trenger noen å snakke med. ​Ensomheten er vond, spesielt dersom du ikke selv har valgt å være alene.


Det er vanskelig for andre å se at du er ensom, og det er ikke lett å fortelle omgivelsene at du sliter. Samfunnet har endret seg, og nettverk som familie og nabolag trygger ikke tilværelsen på samme måte nå som tidligere. Samfunnet har et ansvar for at ingen skal føle seg helt alene.


Vær fysisk aktiv. Du kommer i bedre form, får et bedre selvbilde og øker sjansen for å møte andre. La ikke frykten for å bli avvist hindre deg. Forsøk å ta initiativ. By på deg selv og bygg på de kontaktene du allerede har. Dyrk interessene dine sammen med andre. Oppsøk sosiale møteplasser, som organiserte fritidsaktiviteter og organisasjonsarbeid. Bruk internett. Det kan være en god start for vennskap. Ikke ha for høye krav eller forventninger til et nytt vennskap. Det kan støte folk vekk fra deg. Sørg for å ha balanse mellom tid alene og sosialt samvær.


Selv om forskningen har fokusert på ensomhet som en negativ opplevelse, kan man i dagens samfunn se en tendens til mer frivillig ensomhet. Slik ensomhet er noe mange forbinder med økt livskvalitet, til og med en måte å hente kreativ inspirasjon på. Mange velger å oppsøke ensomheten for å oppleve en frihet man ikke kan få med andre. For mange er det å være alene, eller frivillig ensom innimellom, både nødvendig og en kilde til refleksjon og fordypning. Kanskje vil behovet for å være aleine komme til å øke fordi samfunnet i dag er så oppjaget og på mange områder overfladisk.


De gamle keltiske druidene visste hva de gjorde da de idømte forbrytere den alvorligste straffen de kunne tenke seg: Å utvise dem fra samfunnet. Å bli utstøtt og ensom var verre enn dødsstraff. De fleste studier understreker at det er følelsen av å kjenne seg ensom som er skadelig. Det å være alene er med andre ord ikke det samme som å være ensom. Man kan godt kjenne seg ensom i et ekteskap eller når man er omgitt av mange mennesker. Hvis relasjonene er preget av distanse og fjernhet, hjelper det med andre ord ikke å ha mennesker rundt seg.


Det ser ut til at det er følelsene i seg selv som forårsaker fysiologiske prosesser som er direkte skadelige for helsen. En forklaring kan være at følelsene påvirker immunforsvaret vårt.


Det finnes forskningsbaserte tips for hvordan man kan få seg venner hvis man har flyttet til en ny by, mistet en ektefelle eller føler seg ensom av andre grunner. Mennesker er skrudd sammen slik at jo oftere vi ser en person, dess mer øker sjansen for at vi liker vedkommende. For hver gang man snakker sammen ansikt til ansikt eller på nettet, øker sjansen for at man liker hverandre bedre og bedre. I begynnelsen synes man kanskje ikke noe om de andre på kurset man har meldt seg på, men treffer man de samme menneskene gjentatte ganger, øker sjansen for at man får lyst til å snakke mer og ta en kaffe eller øl etterpå. Ved å lage seg rutiner der man treffer de samme personene gang etter gang, kan fremmede bli venner.


Råd mot ensomhet er å forstå at dette kan være en subjektiv følelse i ditt eget hode som også kan bli en selvoppfyllende profeti. Når folk føler seg ensomme, går hjernen inn i en overlevelsesmodus. Man blir selvfokusert og opptatt av hvordan man har det selv, og glemmer å fokusere på hvordan andre rundt en har det. Utad kan man derfor framstå som fjern, kald og sosialt klumsete. Ved å vite at ensomheten er i ens eget hode, kan man endre følelsen.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Veldig hyggelig om du legger igjen en liten hilsen når du har vært på besøk på siden...