tirsdag 16. oktober 2018

Ukas middagstips

Hvem sier at uka må starte på en mandag?


Torsdagens middag ble knallgod. Biffstrimler stekt med løk, hvitløk og gul paprika. Fløtegratinerte poteter og egenproduserte tomater.


Fredag fikk jeg servert fersk grønnsakssuppe hos mamma og pappa når jeg kom fra jobb. Godt å kunne sette seg rett til bords uten å lage middagen selv først.


Etter suppa var det kokt grisekjøtt med hjemmedyrka poteter og sursøtsaus. Dette er vel noe av den beste middagen som finnes synes jeg.


Litt dårlig dokumentering av helgas middager, men det ble lammesteik med ovnsbakte rotgrønnsaker og en skvis av lime. Hadde glemt å ta på skya til steika ser jeg nå i etterkant, men den var på når jeg spiste. I går hadde vi winerpølser og potetstappe, så det var ikke så spennende, men noen ganger er man bare så sulten at man må ha noe med en gang en kommer hjem fra jobb.


Når man har kjøttrester så er det enkelt å komponere en liten lapskaus eller gryterettblanding dagen etter. Da får man en vri og man blir kvitt litt rester. Selv om jeg har hunder så er de slett ikke bevilget store doser med rester.


Ellers så vil jeg anbefale gratisheftet til Kiwi, der var det mange fristende retter som skal prøves framover.

mandag 15. oktober 2018

Halloween sier'em


Nei jeg er ingen fan av Halloween med tigging av godteri og unger som snoker rundt. Men noen ideer har jeg da som popper opp. Særlig i Sverige har jeg lagt merke til at de legger ut bilder av hekser i utallige varianter. Så når en har rekvisitter innen rekkevidde så må man jo bare prøve.


Den første buska jeg fant som heksa kræsja i var ikke så kjekt plassert, så jeg fant ut at jeg måtte ha ei buske som var nærmere veien så flere kunne glede av den.


Men når en først er i gang så må man jo ha noen varianter som tidligere år. Siden heksa for anledningen er ei snill lita nissejente opprinnelig, så må man jo prøve å lage henne litt skummel i det minste. Jeg droppet den svarte sminken jeg hadde tenkt å ta på henne, for jeg var litt usikker på om hun rekker å bli noen snill søt nissejente før jula ringer inn.


Det ble en aldri så liten nødlanding på Batman, men med litt assistanse så var han på vingene igjen.


Så er det bare å vente på at Joker'n stikker innom ...


Med heksa trygt plassert unna hundegården og godt synlig fra veien, så kan en vel bare vente på reaksjoner å kunststykket mitt.


Volvo lastvagnar


Värmland og skog overalt. En kvinne i sin alders høst fradømmes retten til å eie undulat. En utgammel speider med store lengsler sover på verandaen og har ikke smakt tyske skiver på lenge. Inn i dette merkelige, svenske grenseuniverset kommer Droppler vandrende. Og elgen Bongo er livets lengsel etter seg selv.

220 sider. ISBN 978-82-02-53125-6

Nå ja hva kan jeg si om denne her boka? Neimen ikke godt å si gitt. For første halvdelen var mest rør om alt annet enn Doppler som den første boka handlet om. Så kom nå Doppler inn i handlingen etterhvert, men jeg synes det var i overkant mange bemerkninger fra forfatteren som påpekte at dette var han som hadde skrevet boka som mente og syntes og hadde tatt med.

På slutten av boka vender Doppler atter inn i handlingen og boka minner mer om den første i serien. Boka ender med at Doppler vil hjem, så jeg må nok lese den tredje i serien også for å se hvordan det går, eller om han klarer det i det heletatt.


søndag 14. oktober 2018

Så var det søndag igjen


Det er noen som koser seg litt mer enn andre om kvelden. Når freden senker seg i stua så kommer Lurven sigende og skal ligge inntil eller oppå en eller annen. Han er en forholdsvis varm kropp å få kontakt med, så han går litt på rundgang. 


Det er godt katter ikke snorker, for da hadde de dratt tømmerstokker begge to i kroken der. 


Når Hailey syntes det ble for varmt hoppet hun ned, men Ronja sier ikke neitakk til litt sofakos hun heller. Det setter Lurven pris på slik at han kan sove litt til med pelskledd hodepute. Han passer på at han alltid ligger ytterst på sofaen. Kan være litt plundresamt om han ligger innerst har han erfart.


Jeg skal ikke feire Halloween, men som Merethe så treffende sa det i går... mamma har rekvisitter til alle årstider for hundene. Da må de jo testes på katter også. Oliver var ikke veldig imponert over det innfallet der, men ikke helt umedgjørlig heller.


Lurven gled rett inn i rollen som Batman.


Tok en mellomlanding før han fløy videre.


Med litt trening så gikk det riktig så greit å gå rundt med flaggermusvinger.


Sove med dem var ikke fult så enkelt. De slapp løs igjen når vi skulle spise hjemmelaget pizza før Merethe og Marius dro hjem til Gjelleråsen igjen i ettermiddag. Siden det fortsatt var lyst ble det tur med alle hundene ut til Veme og tilbake. Jammen rakk vi ikke hjem også før mørket kom smygende.


Daisy var ikke særlig imponert over å måtte være med på en slik seanse. Merethe hjalp meg litt ute, så forhåpentlig vis blir det litt Halloween bilder her når den nærmer seg. Men katter er slett ikke så enkle å dandere på bilder som hunder. Men Merethe kunne trøste pusene med at de hadde mange år foran seg med testing og prøving så de kunne bare finne seg i det. Ha en flott kommende uke alle sammen, Blir noen spennende uker framover nå.



lørdag 13. oktober 2018

Ringerike Enduro Level 2


Hengende i løse lufta i Eggemoens dype skoger! 


Når en kjenner en som skal delta og jobber sammen med en som skal arrangere sykkelløp på Eggemoen, så må man møte opp og være en god heiagjeng. Jeg hadde spurt Rune på jobben om hvor det kunne være fint å ta bilder av dem. Så med noen kryss på kartet så stilte jeg og Merethe opp en stund før passeringen til andre etappen. 


Så blei det som det ofte blir når jeg er på tur med fotoapparatet... Det blir noen bilder for å si det sånn. Vi labbet ivei oppover lia for å prøve å finne krysset som sto på kartet. Først var vi ikke helt sikre og gikk litt for langt før vi fant ut at vi måtte gå litt nedover i løypa igjen før vi slo oss ned i skaukanten.


Takket være godt med merkebånd så var det ikke noe problem å finne fram for noen som ikke har syklet i området tidligere. 


Merethe og Tessy som var med som enehund i dag, benket seg ned et stykke unna stien for å være sikre på at de skulle få med seg når Marius kom nedover lia. Tessy fulgte godt med og klarte å ti stille når de syklet forbi i full fart.


Mens vi venter...


En ivrig heiagjeng passerte oss, om de to gutta har stemmer igjen i kveld så blir jeg litt forundret for å si det sånn.  Entusiasmen lyste lang vei og alle som syklet forbi fikk beskjed om at "Dette vinner du, kom igjen!"


Det var veldig kjekt med disse gutta, for vi hørte dem hver gang en stykkelist nærmet seg. Da var det bare å stå klar med kamera.


Jeg har tatt bilder av nesten alle som syklet andre etappen, men de første jentene som satte utfor ble litt testpersoner både på plassering og på innstillinger av kamera. Det var litt smågrått i skauen, men noen bilder ble da ganske bra.


Om du ikke liker at bildet av deg ligger her, så sender du meg bare et lite hint så skal jeg fjerne det. Om du vil bruke bildet av deg kan du godt gjøre det. Da henviser du bare til @sognafaret


Siden jeg kun kjenner Marius og vi ventet på at han skulle komme susende, så er det vel ikke så veldig mye å skrive om hvert bilde.


Iløpet av dagen ble det rundt 600 bilder, så det skulle litt til at det ikke ble noen i det minste som ble brukbare.


Jeg tror ikke det var så mange som fikk med seg at vi sto der, for de virket ganske konsentrerte når de passerte. Noen så lettere anspent og redde ut, mens noen få satte utfor det sykkelen gikk skulle en tro. Det var stor forskjell på farten mellom løperne.


Vi konkluderte raskt med at dette nok ikke var noen sport for oss, så det fikk bli med å titte på.









Det er litt bratt der vi sto med en sving lenger ned i stien.


Det var både raske og trege damer og det var det jammen meg blant mennene også.










Det er ikke så godt å få med seg nummeret på sykkelen når de suser forbi, så for å finne Marius så måtte vi sjekke både hjelm og klær. Han hadde litt utvalg med seg når han kom i går og siden både jeg og Merethe sov når han dro i dag tidlig så var vi litt usikre på hvordan han egentlig så ut.




























Noen så veldig konsentrerte ut, fult fokus langt fram i løypa






















































Så kom endelig Marius!



Gratulerer med vel gjennomført løp Marius!



Ja da Marius fikk mer enn ett bilde...









































En så ganske raskt de som bare satte utfor og showet i forhold til de som tenkte litt sikkerhet og tok ting litt mer med ro.









På slutten kom de rimelig tett, så det var nok best å holde innersvingen om det skulle gå galt.






Så var det over og vi kunne gå nedover stien for å finne bilen.