mandag 1. oktober 2018

Sosiale medier


Hva gjør sosiale medier med oss? Hvorfor er vi der? Er det for å snoke i andres liv, eller gjør vi det for vår egen skyld? Hvorfor er vi "alle" steder? Hvorfor holder det ikke med ett sted? Må vi være med på de nye som dukker opp, eller skulle vi bare holdt oss til det første vi ble medlem av?  Ja, for vi blir jo medlem av disse offentlige samfunnene som vi velger om vi vil dele til våre venner eller om vi vil dele alt for gud og hvermansen. 

Er det sunt å være med på alt nytt, eller bør vi vente til det har blitt et "etablert samfunn" ? Jeg for min del er veldig treg til å bli med på nye ting. Jeg må skjønne poenget med å være med, eller så kan jeg bare la vær. OM ting bare blir pes så har det ingen hensikt, om det føles som kos så er det gøy å være med på runddansen der.


Hjemmesiden min startet jeg veldig tidlig med egentlig. Det gjorde sikkert sitt til at jeg jobbet på et kurssenter for ungdom på den tiden, det var i dataens vugge for hvermansen, og jeg drev så smått med hundeoppdrett. Jeg hadde hunder å skrive om og ta bilder av. Bildene måtte jo først sendes inn til fremkalling og så scannes inn på en egen scanner vi hadde på jobben. Så daglige oppdateringer var det slett ikke. 

Hjemmesiden i dagens kledning er ikke i nærheten til hvordan den første utgaven var. Dagens side på eget domene er fra 2006, men har endret utseende utallige ganger. Egentlig aldri trendy, men den har vært så jeg har synes det var pent. Etterhvert som årene gikk og siden ble mer og mer omfattende, så var det mer og mer jobb å endre på layouten, så denne her har vel holdt seg et par år nå. Jeg er fortsatt fornøyd, så jeg ser ikke helt vitsen med å endre på farger og skrifttyper.


Etterhvert så meldte behovet seg for en blogg Det er en enkel måte å dele fra sin hverdag på, og ikke minst hvor mange bilder en kan ta etterhvert som digitaliseringen gikk forover. Dette her er heller ikke min første blogg. Men den har eksistert siden 2011. Min første blogg gikk nedenom og hjem når serveren den var på sa takk for seg uten forvarsel. 

Alle innlegg forsvant en dag og det var mange både minner og valpedagbøker som jeg virkelig skulle likt å hatt i dag. Men å gråte over spilt melk har ingen hensikt, så jeg bygget mye inn i hjemmesiden siden jeg hadde alle bildene på min pc, så var ikke alt tapt. Jeg ligger på 20-30 unike lesere hver dag i gjennomsnitt, så jeg er egentlig godt fornøyd med det. Noen innlegg er jo mer populære enn andre. 

Jeg blogger vel i bunn og grunn for å dele bilder fra min hverdag med hunder, katter og en liten fototur i ny og ne. Stort sett så blir mine kromspring godt dokumentert gjennom kameralinsa. Da koser jeg meg, og man skal kose seg i livet som ikke er så uhorvelig langt for noen. Det vet man ikke, så da får man nyte dagen i dag. Det er ikke sikkert morgendagen kommer.

Mine 10 mest leste innlegg totalt siden 2011 er:











Jeg har også laget en liste med blogger jeg svinser innom når jeg ser at de er oppdaterte. Den finner du på høyre siden av bloggen, da popper innleggene øverst når de er oppdatert så en slipper å innom mange blogger uten at det står noe nytt der.


Instagram startet jeg med når Ronja var valp. Tanken da var å dele oppveksten og livet hennes der. Hun hadde egen blogg en stund, men det ble så slitsomt å lage to innlegg om dagen etterhvert. For på bloggen til Ronja så var det hun som fortalte fra sin hverdag og hennes syn på ting. Så hele hennes blogg ble konvertert inn i denne bloggen her da jeg ville ta vare på de gamle innleggene. For de var ganske morsomt skrevet egentlig. 

Etterhvert så tok jeg jo bilder av mye annet også. Og bilder jeg var godt fornøyd med og gjerne ville vise fram, måtte jo deles. Og for å ikke gå i den samme blemma igjen ble instagramkontoen endret fra Ronjaogmamsen til Sognafaret. Det har vært litt varierende aktivitet til tider, men i det siste så har det da dukket opp et bilde i ny og ne. Jeg har ikke den helt store skaren av følgere, men jeg har ikke jobbet for å få mange heller. De får følge meg de som vil og liker bildene mine. 


Snapchat er min siste sak som jeg har dumpet bor i. Jeg er forholdsvis aktiv, særlig når det er EFIT, da det er veldig enkelt å ta et bilde og legge inn klokkeslett med en gang. Her kan du både lage en Story som holder seg et døgn, eller du kan sende til de enkelte du har på vennelista di. Noen av de jeg har på vennelista poster på personlig melding, på story, på instagram og på Facebook det samme innlegget hver gang. Har egentlig lurt litt på hva hensikten med det er... Er de livredde for at folk ikke skal få med seg hva de driver med til enhver tid? Eller er det bare en dårlig uvane? 

Er jeg ekstra fornøyd med en snap, eller et poeng på snap så hender det at det havner på bloggen. Men aldri på hverken instagram eller facebook. Stort sett så er snap noe en bruker på impuls, eller for å formidle en kort beskjed. Et bilde sier jo mer enn tusen ord. Lurer noen på hvor du er, ja så send nå et bilde på snap da. Eller ser du noe pent som flere kanskje har lyst til å se, så del det på snap da. Men det er ikke så fint at jeg vil legge det ut på instagram. Ikke er det så bra at det er noe å blogge om heller... nei så forblir det bare en liten snapp da med dagens lyspunkt eller frustrasjon. Legg meg gjerne til om du vil ha et lite innblikk i hverdagen min fra en annen vinkel enn bloggen. Og ligger det på storyen så får folk lese selv om de føler for det. Melding til hver enkelt er litt mer personlig greie som du tror den personen vil sette pris på å få til seg. Man sender jo ikke samme meldingen til alle på vennelisten sin...

Jeg har også twitter, men der har jeg vel ikke postet noe så vidt jeg husker. Nei den kan disse politikerne ha for seg selv.  Ikke kommer jeg vel inn heller for passordet er ikke noe av de som jeg har hatt de siste årene i alle fall. Jeg laget en ny, men jammen har jeg glemt det passordet også, så da tar jeg det som et hint på at det ikke fenget meg. 

Hvor er du og hvorfor?

2 kommentarer:

  1. Det tar lite tid innan man kommer fram till vad man vill vara med på och hur man vill synas. Jag skaffade ett fb-konto för att i första hand följa mina barn när de flyttade hemifrån. Då var det inte lika många sponsrade inlägg eller fakenyheter som nu. Jag tröttnade på allt som inte var personliga inlägg och nu läser jag aldrig flödet eller skriver något själv. Jag använder messenger och vill inte radera det som har varit så därför får kontot vara kvar. Instagram är det sällan jag använder. Men där tittar jag på andras bilder. Det jag håller fast vid är min blogg. Den är alldeles lagom krävande med lagom många följare och jag gillar att följa varenda en av er som kommenterar mig. Det blir som en omtyckt liten gemenskap.
    När man har kommit fram till vad man själv trivs med och inte känner stressen från andra, då blir det ganska bra :D Men kanske måste man mogna lite för att våga avstå från en del.

    SvarSlett
  2. Hjemmesiden som jeg opprettet fordi jeg syns det var altfor lite å finne om Islandsk fårehund på nettet la jeg ned for noen år siden. Etter at jeg begynte å blogge ser jeg nesten aldri på hjemmesider lenger. Jeg ventet en god stund før jeg meldte meg på FB fordi jeg fryktet at jeg kom til å bruke altfor mye tid der, noe jeg fikk helt rett i. Jeg har en Instagram-konto og jeg holder fortsatt liv i bloggen min. Snap'n har jeg ikke begynt med, selv om jeg ser at det er det store.

    SvarSlett

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!