onsdag 7. november 2018

Minner som dukker opp


På facebook dukker det opp bilder fra tid til annen over en svunnen tid... lenge før både mobiltelefoner og sosiale medier. Men for en utrolig flott tid det var. Ikke hadde vi russetid i måneder heller. Nei vi kunne ta på oss russedressen natt til første mai og 17. mai da var det "das grande finale". Så vidt jeg husker så hadde vi tredagers data eksamen midt i mai, med en muntlig avslutnings del 16. mai. Men vi feiret russetiden, vi nøt russetiden, vi gjorde litt spik, hadde litt uskyldig moro. 

Som seg hør og bør så hadde vi også en russetur, men den måtte foregå uten russeremedier av noe slag. Litt usikker på om det var før eller etter påske, kanskje rundt februar... vi var på den store datamessen i Tyskland. Vi kjørte buss og båt. 


Når en tenker tilbake så husker jeg årene på videregående skole som veldig trivelige år, mange hyggelige medelever og lærere. Litt merkelig er at regnskapsfag og sosialøkonomi var ikke noen ønskefag, også jobber jeg med regnskap i dag. Linjevalgene mine var ikke så veldig nøye gjennomtenkt. For på Frøhaug og Wathnes videregående skole måtte en søke på ny hvert år, for hvilken linje en skulle gå videre på. Første året var bare en linje som var grunnkurs hvor alle gikk. Jeg mener vi var fire klasser. 

 Forelskelsene sto vel ikke akkurat i kø, men jeg fant for en som var "dødskjekk". Siden førsteklassingene hadde rom i første etasje så hadde vi full oversikt over skolegården og de eldre elevene som sto og hang i grupper. Om de hektet rumpa på kanten under vinduet og nøt sola så så vi ingenting fra klasserommet. 


Jeg fikk snoket opp hvor denne andreklassingen skulle søke sitt tredje år og jeg valgte linje som holdt til i samme bygget som en av linjene kunne søke året etter. Lang historie kort, det ble aldri noe annet enn en to års avstandsforelskelse, med glimt i hvert friminutt.  Så var det kun ett år igjen og tredjeklassingen skulle på annen skole eller jobb, hva veit jeg. Jeg har sett han på bilde i den senere tid og det var helt greit at det ikke ble noe forhold for å si det på den måten. 


Tredjeåret ble det ny forelskelse i en medruss, men han var allerede "tatt". Om han hadde noe misstanke til meg vet jeg ikke. Men dagene går nå raskere når en har noe å glede seg til. Når man er ung så "må" man liksom være forelsket i en eller annen, om man ikke har noen tilgjengelige så er det mange som dyrker både musikere og filmstjerner. Jeg kan ikke huske at jeg dyrket noen av dem, men Tom Cruise er den evige på toppen av tronen. Like kjekk den dag i dag. 

Når russetiden var over så møtte jeg den første drømmemannen i mitt liv, som endte opp med to unger og et singel liv etter snaue seks år. Stri småbarnsperiode med en på snøtt fire år og ei på fem måneder. Jeg fikk mer enn dosa mi av hele flokken som kan kalles menn og skulle aldri ha noen mann igjen i mitt liv. Jeg holdt det løftet i fem år, så dukket drømmemann nummer to opp i mitt liv. Han jobbet hardt for å få det til, og sakte, men sikkert så ble beskyttelsesmuren revet ned. Det endte opp med en unge og femten års ekteskap. Så sitter jeg her igjen, aleine med ei på 16 år som bor her halve tiden. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!