Hele vitsen med besøket på Røssholmstranda var å få Bella til å leike litt med en javngammel og avslutte ettermiddagen med en nydelig solnedgang. Jeg har vært her flere ganger og veit at en kan få mange nydelige solnedgangsbilder om man har litt flaks og en liten dose tålmodighet.
Men før det ble noen solnedgang begynte jentene å samarbeide om litt grøfting. Ja, for de hadde ikke helt tålmodigheten til å grave hull, så det ble en lang renne isteden.
Jentene var ikke helt enige om hvilken retning gravearbeidet skulle fortsette.
Frida satte foten ned så Bella måtte høre etter.
Etter litt diskusjon ble de enige og gravingen kunne fortsette.
Ikke alltid like lurt å inspisere før gravearbeidet er ferdig.
Om man danner baktropp så er det greit å holde munn, øyne og nesa forholdsvis lukket til tider.
Frida trengte en bitte liten pust i bakken.
Så var de enige om en liten inspeksjon for videre diskusjon av gravingen.
Frida inntar en beskyttende rolle for den arbeidende Bella.
Lettere oppgitt blikk til tider. Om de forventet at jeg og Kjersti skulle hjelpe til med ravinga, eller om de ville at vi skulle gå er ikke helt sikkert.
Så var det full fart som gjaldt, da var all graving glemt.
Da er det bitte litt dumt å snuble.
Frida er lettere oppgitt over hvor klønete Bella er.
Bella er ikke fult så sikker på om hun vil være med Frida på stranda noe mer...
Men Bella gir ikke opp etter første takling.
Så var det bare å fortsette som planlagt.
Men hun går ikke på samme blemma to ganger på samme dagen.
Valper i den rette alderen er mye "bein og armer"
Det er ikke innsatsen det skal stå på i det minste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...