mandag 11. november 2019

Gems of my life #46


Krigens pris. 28. juli 1914 til 11. november 1918 klokken 11:00. I dag er det 101 år siden 1.verdenskrig sluttet. I alt mistet mer enn 8,5 millioner mennesker livet og rundt 21 millioner ble såret under krigshandlingene. Den første verdenskrig var en verdensomspennende storkrig med utgangspunkt i Europa.

To allianser stod mot hverandre i krigen. På den ene siden var Frankrike, Russland, Storbritannia, og fra 1917 USA, de sentrale aktørene. På den andre siden var det Tyskland, Østerrike-Ungarn, og fra høsten 1914 Det osmanske riket. Første verdenskrig er ansett som en av de dødeligste konflikter i nyere tid. Det totale antall drepte soldater og sivile er anslått til nærmere 18 millioner. Flere teknologiske nyvinninger som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass ble tatt i bruk, og bidro til å gjøre den første globale og moderne industrielle krig så dødelig.



Første verdenskrig foregikk i all hovedsak på det europeiske kontinent, men krigen og dens konsekvenser spredte seg også til Midtøsten, Afrika, deler av Asia og verdenshavene. Mens kampene på den europeiske østfronten var preget av stor bevegelighet, utviklet krigen i vest seg raskt til en stillingskrig. Allerede i løpet av krigens første år ble provisoriske skyttergraver bygget langs fronten, og etter hvert strakk de seg fra Den engelske kanal til den sveitsiske grensen.

Det var først etter USAs inntreden i krigen at de allierte kunne gjennomføre en serie vellykkede offensiver sommeren og høsten 1918. Den allierte fremgangen på slagmarken sammenfalt med intern uro i Tyskland, og 11. november 1918 ble det undertegnet en våpenstillstandsavtale mellom de to alliansene.

I 1919 ble det inngått en fredsavtale mellom de allierte og det beseirede Tyskland. Avtalen er senere kjent som Versaillestraktaten. Den la ansvaret for utbruddet av krigen på Tyskland, i den såkalte krigsskyldsparagrafen, og landet ble tvunget til å utbetale store summer i krigsskadeerstatning til sine motstandere. I tillegg måtte landet tilbakeføre grenseområdene Alsace-Lorraine (tysk Elsass-Lothringen) til Frankrike samt oppgi flere av sine kolonier i Afrika og Asia.

Første verdenskrig førte med seg vidtrekkende politiske, økonomiske og kulturelle konsekvenser for både Europa og resten av verden. De fire keiserdømmene Russland, Tyskland, Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket kollapset til dels som en konsekvens av krigen. I kjølvannet av krigen ble et knippe nye stater etablert samtidig som nye nasjonale og etniske konflikter, revolusjoner og kriger oppstod i både Europa og rundt om i verden.

Krigen medvirket til at flere ekstreme politiske ideologier som fascisme, nazisme, kommunisme og militant islamisme fikk sitt gjennombrudd. Fremveksten av disse nye ideologiene kan til dels forklares i en søken etter svar på hvordan en ny storkrig kunne forhindres og hvordan en ny, og ofte utopisk, verden skulle bygges for å hindre en tilsvarende katastrofe.

Første verdenskrig markerte et veiskille i europeisk og vestlig historie, en urkatastrofe som fremdeles preger dagens samfunn. Generasjonen som vokste opp under krigen er i enkelte sammenhenger blitt kalt for «den tapte generasjon». For dem var krigen en hendelse som hadde fratatt dem en uskyld og en ungdomstid, en tapt verden. Begrepet er først og fremst gjort kjent innenfor skjønnlitteraturen av forfattere som Ernest Hemingway og Erich Maria Remarque samt diktere som Wilfred Owen og Rupert Brooke.

Samtlige av verdens stormakter ble trukket med i konflikten i løpet av de fem krigsårene, men også mange andre mindre stater ble direkte berørt av krigen. På den ene siden var sentralmaktene, som ved krigsutbruddet bestod av de to alliansepartnerne Tyskland og Østerrike-Ungarn, og senere med Det osmanske riket (fra november 1914) og Bulgaria (fra oktober 1915).

På den andre siden stod en – i utgangspunktet – løs koalisjon, ofte omtalt som Ententemaktene, Ententen eller de allierte. Kjernen i denne sammenslutningen var de tre europeiske stormaktene Russland, Frankrike og Storbritannia, i tillegg til Serbia, Belgia, Montenegro og Japan som alle sluttet seg til alliansen i løpet av krigens første måneder. Etter hvert kom også andre europeiske stater med i koalisjonen, som Italia (fra mai 1915), Portugal (fra mars 1916), Romania (fra august 1916) og Hellas (fra november 1916).

USA fulgte lenge en nøytralitetslinje og stod utenfor krigen frem til april 1917, men gikk da med på de alliertes side. Dette året gikk også Siam (nå Thailand), Kina, Brasil og en rekke andre latinamerikanske stater inn i krigen på alliert side. En av de siste statene som erklærte krig mot Tyskland var Honduras i juli 1918.

Storbritannias inntreden i krigen betydde også, de facto, at landets oversjøiske besittelser og dominions kom med på Ententemaktens side i 1914. Dermed ble de selvstyrte statene Australia, Canada, New Zealand og Sør-Afrika, i tillegg til britisk kontrollerte områder som India og Egypt, trukket med i krigen. Det samme var tilfelle for britiske, franske og belgiske kolonier og besittelser i Afrika og Asia.


Minnesmerket Douaumont Ossuaire, ved Verdun i Frankrike, for franske og tyske soldater som døde under slaget ved Verdun. Dette slaget var et av de mest ødeleggende og brutale noensinne.

Sannas fotoutmaning – Gems Weekly Photo Challenge har fortsatt en oppfordring en gang i uka. Denne ukas ord er PRIS. Det er lenge siden jeg har vært med nå, så nå er det vel på tide igjen.

13 kommentarer:

  1. Ett tankeväckande inlägg, det var många som fick betala ett högt pris under krigen.... många betalade med sina liv....

    SvarSlett
    Svar
    1. Tenk med de resursene de hadde til rådighet den gangen, ennå så ga de alt for landet sitt.

      Slett
    2. Sannerligen riktiga och äkta hjältar!

      Slett
  2. Med intresse har jeg lest ditt inlegg med den prisen i fokus. Som fölge av ditt skriv kom jeg i tanker om 2.e verdenskriget og sån der ser ut i dag.




    SvarSlett
    Svar
    1. Uff ja det er rart hvor mye slike kriger fører med seg, og ytterst sjeldent at det blir noe bedre av dem. Håper ikke vi får noen tredje...

      Slett
  3. Ett väldigt tänkvärt inlägg. Just engelsmännen hedrar den dagen varje år med sina "poppies" i officiella uppträdanden. Fint tycker jag.
    Å tänk vilket högt pris så många fick betala då...

    SvarSlett
    Svar
    1. Det visste jeg ikke. Vi skulle vel alle sette mer pris på og feire avslutninger på såre ting.

      Slett
  4. Ett tänkvärt inlägg! Det var alltför många som fick betala ett högt pris på grund av kriget!

    SvarSlett
  5. En djup tolkning. Krig är bara för hemskt och när man ser alla korsen som faktiskt representerar ett människoliv som slutat alldeles för tidigt, då förstår inte jag att dagens människor inte kan vara bättre på att hålla sams. Man borde ha lärt bättre av historien.

    SvarSlett
  6. En väldigt fin tolkning av veckans temaord. Ja, många fick betala ett högt pris i detta krig.

    SvarSlett
  7. Mycket tänkvärt inlägg och krig är verkligen något som för många får ett högt pris. Vi kan bara hoppas att människor blir klokare och försöker lösa konflikter utan krig i framtiden.

    SvarSlett
  8. Hej, jag läser mycket historiska romaner. Jag försöker lära mig så mycket som möjligt om mitt fäderneland Finland, hur historien har format människorna och landet. Vad som är så fruktansvärt att det känns som att vi får betala priset för krigen om och om igen, vi kan aldrig lära oss att hantera konflikter på ett bättre sätt.

    SvarSlett
  9. Många fick betala ett högt pris för vansinnigheterna.

    SvarSlett

Nyt hver dag, den kommer ikke tilbake. Legg igjen en liten hilsen, så ser jeg at du har vært innom...