torsdag 31. desember 2015

Snøen laver ned


Takk for det gamle året, aller minner, nye og gamle venner. Godt nytt år ønskes dere alle, med ønske om nye minner og venner.


Men i hele natt og tidligere i dag så har det regnet, så nå er det bare is igjen. Men i og med at det har startet å snø, så er det jo et håp om at det blir snøføre igjen...


Ikke rare rakettværet, men her er det ikke mange som har kjøpt raketter som regel.Stille og rolig kveld blir det her. Kenneth var innom på formiddagen mens Patran prøvde slalåmutstyret på Norefjell. Merethe og Marius skal være her noen dager til, før det er ny studenttilværelse på henne. 


Nå er det bare to uker til eventuelle cockervalper, men jeg tror ikke det er noen i magen til Ronja. Det lille hun hadde lagt på seg var nok julekilo, for nå er hun like slank igjen. Hun har samme målene som 10.desember rundt magen og ribb beina, så da ser det dårlig ut.


Den lille snøen som ligger har festet seg på isen under i skauen iallefall.


Mange ekornspor med et hare spor i ny og ne.


Denne gangen er det ikke frosset på kvistene.


Grått og vått på tur i dag.


Snart slutt på nissegenseren til Ronja, nå er det snart på tide å finne noen annen enn rød med hvite kanter som nissen bruker.


Godt med genser for henne som blir rimelig våt i slikt vær. 


Skitur blir nok ikke før til neste år nei.


Hva er vel en bedre måte å avslutte året på, enn å gi alt på jordet?


Tessy er ikke helt fornøyd med innsatsen til de andre.


Da er det bare å gå hardt ut for å få litt respons.


Ellers så kan en legge seg ned å vente.


Før det er full fart igjen.


Sogna


Nyttårsraketter - det er lov å tenke...


I media kommer det stadig saker om ting som har gått galt i tiden før nyttår. Jeg har alltid likt raketter, men de skal brukes ved midnatt nyttårsaften. Ikke gjennom hele romjula.

Til deg som kjørte på en hund ved Kiwi Stenseth nå i kveld 27.12.15 ca kl 21.30 og bare kjørte videre...Kanskje du fikk panikk eller ikke så hva du kjørte på???Kanskje du sitter der med dårlig samvittighet og tenker at du skulle stoppet???Vi var der og jeg er sikker på at eieren av hunden hadde satt stor pris på at du tok kontakt. Hunden dødeRytter falt av hest. 



Tenk om vi kunne gjøre som svenskene... De skjønte det allerede i 2008!

Runekalender


Worms norske runekalender er i dag tapt, da det ved gjentatte søk i danske museer, ikke har vært mulig å oppspore den. Runekalenderen er, i følge Worm, ristet på et stykke bein som antakelig er kjevebeinet på en større fisk. 


Andre forslag som har kommet fram gjennom tidene, etter å ha studert Worms tegning, er at beinet kan være kjevebeinet fra en nise eller en underkjeve av en middelstor tannhval, for eks. en spekkhogger, men beinet er tilskjært. Som en ser av bildet har runekalenderen et hull hvor en ring er festet. Ringen har sannsynligvis vært til å henge runekalenderen i. 

Bildet viser bare kalenderens vinterhalvår (14. oktober - 13. april), og sommerhalvåret (14. april - 13. oktober) som er risset på beinets bakside, har Worm dessverre ikke gjort seg bryet verdt ved å avbilde, derfor er kalenderens bakside gått tapt. Runekalenderen er med andre ord en slags primstaven. 

Innskriften, eller kalenderen, begynner på kalenderens brede ende, i dette tilfellet 15. oktober og går fra venstre til høyre til 14. januar, og forsetter igjen fra den brede enden på motsatt side hvor den går fra høyre til venstre, hvor kalenderen begynner med 15. januar og ender med 13. april. 

For vinterhalvårets første dag, 14. oktober, mangler altså en dagrune, men dette beror antakelig på at et lite stykke av beinet er brutt av. 

Øverst på venstre side på kalenderen, er et tegn delvis på dagrunenes linje og delvis på merkedagenes linje, rett etter dagrunen for 14. januar, et tegn som her ikke hører hjemme på noen av disse linjene, som et ekstra tegn. Tegnet finnes også som ekstra tegn i de ytre radene. Betydningen er usikker, men i dette tilfellet kan tegnet kanskje henspeile til at at innskriften fortsetter på den andre siden av kalenderen. Det er i alle fall vanskelig å finne andre forklaringer på hvorfor dette tegnet er risset her. 

Dagrunene 
Dagrunene, som de kalles for korthets skyld, har samme bestemmelse som ellers i eldre kalendere. Hver ukedag regnet fra 1. januar har sin bokstav etter de syv første i alfabetet: A, B, C, D, E, F, G, men i dette tilfelle er dagbokstavene markert som runer. 

En dagrune er derfor ikke mer mystisk enn at man måtte ha et tegn for å markere de forskjellige ukedagene i kalenderen. De 7 dagrunene, en for hver ukedag, gjentas til sammen 26 ganger i den midterste raden på hver side av kalenderen. 

Alle uker i et år som ikke er skuddår får samme dagbokstav / dagrune for ukedagene hele året. Dagbokstaven for første søndag i året vil også være dagbokstaven for alle andre søndager i det året. Denne ble kalt søndagsbokstav. I skuddår må en ha to søndagsbokstaver, en før og en etter 24. februar. 

Før i tiden stod søndagsbokstaven i almanakken, og vi finner dette systemet også i kalendrer av ulike slag før den gregorianske tidsrekningen ble innført. På en del svenske runestaver finner vi også de syv første runetegnene fra det yngre runealfabetet (fuþarkg) benyttet i stedet for latinske bokstaver. 

Merkedagene 
Tegnene i de to innerste radene på hver side representerer halvårets forskjellige merkedager. Merkedager er for eks. helligdager, dager når en bør høste eller så osv. 

Solsirkelen, soltall 
De 7 dagrunene finnes også i den såkalte solsirkelen, nederst på kalenderen, som har til hensikt å bestemme årets søndagsrune. Sommerhalvårets kalender - dvs. baksiden - skal også ha en tilsvarende sirkel, som Worms kaller månesirkelen. Månesirkelen har antakelig vært de 19 gylllentall i naturlig orden. 

Kalenderåret har til vanlig 365 døgn, dvs. 52 uker + 1 døgn. I skuddår har kalenderåret 366 døgn, dvs. 52 uker + 2 døgn. I vanlige år faller første og siste dagen på samme ukedag, er 1. januar på en mandag er også 31. desember en mandag. I skuddår blir siste dagen en ukedag senere, dvs. at om 1. januar er på en mandag blir 3l. desember en tirsdag. 

Etter 28 år kommer etter juliansk kalenderregning nyttårsdagen og alle andre dager i året igjen på de samme ukedagene. Denne 28-årsrekken i juliansk kalenderrekning blir kalt solsirkelen (cyklus solaris), og nummer på året i solsirkelen blir kalt soltallet. 

I middelalderen fastsatte kronologene at solsirkelen skulle ta til i det skuddåret der første søndag kom den 7. januar. Vi finner solsirkler på noen nordiske primstaver. 

En kan regne seg fram til soltallet ved å ta ett årstall og dele det med 28. Til svaret legger en til 9, som er soltallet. Er svaret + summen større enn 28, trekker en 28 fra flere ganger til en får et svar som er lavere enn 28, dette svaret er da soltallet etter den julianske kalender. 


Gyllentallene og epakt 
De to ytterste radene på hver side viser gylllentallene. Gyllentallene er de tallene som forteller hvilket nummer året har i den 19-årige månesyklusen. I kalendrene ble de plassert ved de data som nymånen vil falle på i hvert år i den 19-årige syklusen. I begynnelsen ble gyllentallene skrevet med romertallene I-XIX i kalendrene. 

Etter at de i slutten av middelalderen tok til å innføre såkalte "rettet" gyllentall, som skulle føre de sykliske lunasjonene mer i samsvar med de synodiske, benyttet de gjerne arabiske tall til dette. Slike stiliserte arabiske tall finner vi på enkelte norske primstaver

Gylllentallene  har den funksjon å vise hvilken dag nymåne faller på. Nymåne inntreffer hver 29. eller 30. dag, men som du ser er det bare 19 gylllentall. 

Systemet er slik at gylllentallet vokser med 1 for hvert år, og bestemmes ved å dele årstallet (e. Kr.) med 19 og legge til 1. På denne måten vil det naturligvis bli noen dager uten gylllentall, men aldri to dager i strekk. Dette betyr selvsagt ikke at nymåne ikke kan falle på slike dager uten gylllentall - man har bare akseptert en feil som ikke overstiger mer enn en dag. 

Den kristne kirken tok over den julianske kalender, som er en solkalender. Men mange av de viktigste kristne festdagene er fastsatt etter mønster etter den jødiske månekalenderen. Den store vår- og rensingsfesten, passah, som er den kristne påsken, er den høytiden jødene har etter fullmånen som kommer etter vårjevndøgn. 

I den kristne kirken ble høytiden til minne om at Kristus stod opp av graven lagt til søndagen etter denne fullmånen. Denne måneregningen får også konsekvenser for de andre kirkehøytidene knyttet til påskesyklusen, dvs. tiden fra søndag septuagesima til treenighetssøndag. 

For kirken var det mye om å gjøre å kunne fastsette lang tid i forvegen når påsken ville falle år etter år. Til kirkebruk ble det benyttet en syklisk månekalender, som bygde på at 19 julianske år så å si falt sammen med 235 nodiske måner. Forskjellen er bare 0,618 døgn på en 19-årsperiode. Først etter ca. 380 år vil månen komme ett døgn tidligere enn en syklisk hadde regnet med. 

En månemåned eller synodisk lunasjon er ca 29 døgn, 12 timer, 44 minutter og 2,98 sekunder, dvs. at 12 lunasjonar går over ca 354 dager. I ett år kan det derfor være skiftende 12 og 13 lunasjonar. I kirkelig tidsregning ble lunasjonene regnet i hele døgn, slik at de skiftevis var på 29 og 30. I 19-årsperioden vil 120 lunasjoner være på 30 døgn og 115 være på 29. I skuddår får februarlunasjonen 30 dager. Av de 19 årene vil 7 få 13 synodiske lunasjoner.

I andre kalendere er gyllentallene skrevet som en såkalt pentadisk tallrekke, som er skapt ut i fra prinsippet at hver gang verdien har steget med fem, blir et nytt symbol ført inn. Dette siffersystemet finner vi også i engelske billedkalendrer fra middelalderen og på engelske kalenderstaver, de så kalte clogs. Egentlig er dette det samme som den romerske tallrekken.

I kontinentale kalendrer, og derfor også i nordiske billedkalendrer som har røttene sine i kontinental kalendertradisjon, finner vi en annen rekke pentadiske tegn som vist til venstre. 

Endelig må det nevnes at mange hundre svenske primstaver, de så kalte runestaver benytter runer til gyllentall. De har da gjort bruk av de 16 runene i det yngre runealfabetet og konstruert tre nye tegn, slik at det blir 19 tegn i alt. 

Epakt er et tall som for hvert år i den 19-årige månesyklysen gir månens alder, det vil her si hvor mange dager som er gått fra siste nymåne på et visst datum, sedes epactarum. 
Som sedes epactarum har en regnet 22. mars, dagen etter kirkekalenderens vårjevndøgn. I år den 19-årige månesyklysen er det nymåne 22. mars, og dette året har med andre ord epakt 0. De 12 lunasjonene med skiftende 29 og 30 dager utgir til sammen 354 dager. Da solåret har 365 dager, vil månens alder år II den 22. mars være 11. Dersom tallet blir større enn 30 må en trekke 30 i fra, for en lunasjon kan ikke være på mer enn 30 dager.

Den Romerske 7 Dagers Uka ble beordret, i gjennom et skriftlig dekret, innført i romerske områder av Keiser Konstatin i år 321 e. Kr. 
Denne ukeinndelingen ble i hedensk tid tatt i bruk av germanerne.

De gamle germanske dagnavnene er fremdeles i bruk i modernisert form i de europeiske språk, og de viser en klar sammenheng mellom Romerske og Norrøne guder, bortsett i fra noen få unntak.

Slanking som nyttårsforsett?


Sognafaret har gleden av å presentere det eneste slanke/kom i form middelet som støttes av 100% av alle leger i Norge. "Slankesteinen" En stein du tar med deg 1 km ut i skogen. Gjem den, og sjekk at den ligger der hver dag. Etter en uke tar du den med 2 km, og gjør det samme. Etter et år er du 52 km ute i skogen, har bedre pust, bedre muskler og flere kilo lettere.
Helt Gratis!!!!!!!!!!!!! PS, Begynn med å finne steinen. Den ligger ute. Fort deg å finne den før det blir for mye snø... 

onsdag 30. desember 2015

Primstaven



I hele 2016 skal jeg ta for meg noe av den gamle primstaven.

Merkedagene på primstaven er trolig en blanding av hedenske og kristne merkedager, selv om sistnevnte nå er i flertall. Primstaven har to sider med kalenderopptegninger. Sommersiden gjelder fra 14. april til 13. oktober. Vintersiden fra 14. oktober til 13. april. Etter denne inndelingen falt midtvinterdagen 14.januar og midtsommerdagen 14.juli.


Primstaven stammer trolig fra den enda eldre runekalenderen, som er kjent siden 1200-tallet, men godt kan være enda eldre. Fra Norge kjenner vi til omkring 650 primstaver, som er datert fra slutten av 1400-tallet og fram til begynnelsen av 1800-tallet. Primstaven var i bruk til det ble vanlig med trykte almanakker. Etter reformasjonen gikk den opprinnelige betydningen av mange tegn knyttet til katolske helgener i glemmeboken.


Primstav, syklisk «evighetskalender» av tre der hver dag i året er skåret inn som en strek eller et hakk. Hver sjuende dag er ofte ekstra uthevet. Helligdager og spesielle merkedager er markert med egne symboler. Etter at vår nåværende kalender, den gregorianske, ble innført i 1700, var primstaven bare i bruk i enkelte avsidesliggende distrikter til midt på 1800-tallet.


Navnet primstav kommer av lat. primatio lunae, 'første tilsynekomst av nymånen'; nymånen var basis for tidsregning, og det er trolig en avledning av prímstafr, gyllentall, som stod for årsnumre i den 19-årige månesyklusen. Det er imidlertid svært få av de gjenværende norske primstaver som har gyllentall. Metons syklus, eller månesyklus, det at etter en periode på 19 år vil månefasene gjenta seg på de samme datoer. Oppdaget av grekeren Meton i 432 f.Kr. Metons syklus er 235 synodiske måneder (6939,69 dager, eller nesten nøyaktig lik 19 tropiske år (6939,60 dager). 


Årets løpenummer i Metons syklus (hvis første syklus man lar begynne år 1 f.Kr.) kalles gyllentallet, og dette ble i den Julianske kalender benyttet til beregning av påskefullmånen. Metons syklus dannet grunnlaget for beregning av lunisolarkalendere. En primstav er ofte formet som en fjel med håndtak eller som et sverd, med en lengde på opptil 80–90 cm og en bredde på 5–6 cm. Den kan også være formet som en vandringsstav, en avlang ring eller en rund skive med hull i midten. Som regel har den en sommerside, som begynner med 14. april, og en vinterside, som begynner med 14. oktober. 


Denne todelingen av året i sommer og vinter avspeiler årssyklusen i det gamle bondesamfunnet på våre nordlige breddegrader. Naturhushold gjorde det naturlig å regne med én tidsperiode for produksjon og én til forbruk. Overgangene mellom disse to periodene ble fra førkristen tid feiret med store ofringer. Primstaven har sitt utspring i katolsk kirkekalender, basert på juliansk kalender, og har i ulike former vært i bruk over store deler av Europa. Opprinnelig representerte de forskjellige symbolene en rekke helgener og deres spesielle messedager. De respektive datoer var markert med en figur eller et tegn for et av helgenens attributter. Av den grunn er primstaven også blitt kalt messedagsstav. Regionale særtrekk i bruk av symboler kan spores tilbake til lokale variasjoner av helgendyrkingen.


Ved reformasjonen ble helgenlegendene etter hvert glemt i Norge, og de religiøse symbolene ble tillagt nye meninger. En hanske eller vott, som ofte er et kjennetegn for den første vinterdagen, representerer f.eks. etter kirketradisjonen pave Calixtus, som skal ha lidd martyrdøden i år 222. Årsaken er at hanske, lue og stav hører med til det geistlige antrekk, og stiliserte uttrykk for disse tingene ble derfor hyppig brukt som kjennetegn for geistlige helgener.


I folkelig tradisjon ble votten derimot koblet til årstiden: Nå måtte man forberede seg på vinter og kulde! Flere symboler ble tolket eller omformet slik at de kom i overensstemmelse med det lokale arbeidsliv. Fiskekroken som tegn for Andreas' dag ble f.eks. forstått slik at det nå var tid for julefiske; kniven på Bartolomeus' dag ble et varsel om tid for bukkeslakt. Nye folkelige symboler kom også til, som hakke, rive og ljå som tegn på vår- og sommerarbeid. Merkedagene virket som en praktisk påminnelse om tidspunkt for gjøremål som involverte flere, og primstaven fungerte på den måten som en «bondekalender».



tirsdag 29. desember 2015

Femte juledag


Late juledager er snart over, nå begynner late nyttårsdager...


I natt kom det ennå litt snø, så nå er snart halmen borte på jordet. I morgen er det spådd snø også, så nå blir det snart skitur.


Tessy setter stor pris på at Merethe er hjemme igjen på ferie, men er lykkelig ute på tur med de andre. Ekstra stas når hun kommer inn igjen våt av snø og overlykkelig over å kanskje kunne breie seg ut i senga igjen. Merethe er ikke like overlykkelig over henne akkurat da.


Her er det kommet endel snø, men inne blant buskene er det så si bart. 


Harepus har vært ute en tur på morgenkvisten


Nøtteliten har strødd om seg med kongler i dag, så Ronja hadde nok å gjøre med å samle dem sammen. Aller helst skulle hun hatt dem med hjem alle sammen. 


Mounty vil veldig gjerne hjelpe til med konglebæring, det er ikke Ronja særlig enig i.


Når hundene løper gjennom småbuskene så blir de fulle av snø, da er det greit å riste seg til tider så de ikke blir så våte.


Men det er ikke så lenge det holder før de er fulle av snø igjen.


Mounty


Spørs om det blir litt poteklipping i morgen før vi begir oss ut på tur, snøen pakker seg ganske bra mellom varme poter når pelsen er litt for lang.


Endelig myk snø å grave i, ikke bare hard skare og is alle steder!


Mounty rydder opp, men er ikke helt villig til å gi den fra seg. Kanna er jo så knall gøy å leike med!


29. luken i kalenderen



Hva med å hjelpe andre litt?

* *

Hva med et førstehjelpskurs på nett?

mandag 28. desember 2015

Fjerde juledag


På utkikk etter mat


Helligdagene er over og kjøleskapet trengte påfyll, så da ble det en Hønefoss tur i dag.


Ingen tidlig morgen, så det var egentlig ganske kaotisk innen jeg kom til byen, Jeg glemte et par av tingene jeg skulle ordne og kjøpe, men det er vel noen butikker som er åpne neste år også?


Småfuglene er ivrige i matfatet etter snøen som kom i går.


Når handleturen var over så tok jeg og pappa med oss hundene på tur rundt om hengebrua. Litt småkaldt og ikke minst glatt. Jeg gikk med brodder hele tiden, men fra hengebrua og opp på veien igjen måtte vi ty til jordet.


Det er ikke bare maten på fuglebrettet som er atraktivt, det virker som om raklene på bjørka er desserten.


Ikke alle matstasjoner som har innlagt belysning...


Om det ikke er så mye å se på på tv'n på dagtid, så er det full aktivitet på verandaen. 


De sitter på rekkverket for å hvile seg mellom måltidene.


Jeg prøvde å få tatt bilde når de var i lufta med vingene ute, men det var lettere sagt enn gjort.


Men det ble mage bilder når de hadde landet


Det viste seg etter litt studering at de hopper fra ting til ting, uten å slå ut med vingene.


Det må da være kaldt å stå i snøen med de tynne beina uten verken pels eller fjær.


Noen må spise det som detter ned også.


Mat er mat


Fri en uke til, så her skal kvelden nytes...