Helgelandsmoen

Helgelandsmoen er et tettsted og ei grend på grensa mellom Ringerike og Hole kommuner i Buskerud. Tettstedet har 472 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger hovedsakelig i Hole men strekker seg delvis inn i nabokommunen Ringerike.

Helgelandsmoen leir er en nedlagt militærleir som ligger på Helgelandsmoen og i Hole kommune. Våren 2004 ble leiren kjøpt av lokale investorer som senere stiftet Helgelandsmoen Næringspark AS. Her finnes fredede objekter bl.a. friluftskirke, kapell, vanntårn, kornmagasin og minnesmerker. Maleren Edvard Munch var i en periode innlagt på sykestua her.

Sommeren 1868 etablerte 2. Akershuske Infanteribrigade seg på Helgelandsmoen, etter at Armédepartementet i 1867 inngikk leieavtale med eieren av gården Helgeland om leie av det arealet som het Stormoen. Samme år trådte også den nye hærordningen i kraft. Det medførte blant annet til at det tidligere Hallingdalske Musketérkorps, Ringerigske Compagni forsvant til fordel for bataljonsbetegnelsen. Samtidig ble det Ringerigske Compagni delt. Hole ble da tillagt den Hallingdalske Bataljon, men Hønefoss, Norderhov og Ådal ble overført til Valdres Bataljon.

I moderne tid var imidlertid leiren ved Helgelandsmoen kjent som Hærens våpentekniske korps skole og øvingsavdeling (HVKSØ) og senere Våpenteknisk Regiment (VTR). Befalskolen for hærens våpentekniske korps (BSHVK) og Hærens yrkesskole for våpenteknisk befal (HYSVT) var også lokalisert her. I 1987 ble HYSVT lagt ned, og gjenoppsto som Hærens våpentekniske fagskole (HVTFS). Det siste kullet fra HYSVT med billinje, våpenlinje og elektrooptisk linje ble uteksaminert i 1989. På 90-tallet ble også Befalskolen for transport og intendantur (BSHTI) flyttet fra Vatneleiren til Helgelandsmoen, og slått sammen med BSHVK under navnet Befalsskolen for Hærens trenvåpen (BSHT).

Det var tidligere i alt tre militærleirer rundt Hønefoss: Hvalsmoen, Helgelandsmoen og Eggemoen. Alle tre ble vedtatt nedlagt 13. juni 2001.

Helgelandsmoen Næringspark ligger idyllisk til ved Storelva, åtte kilometer sør for Hønefoss sentrum.

Helgelandsmoen Næringspark består av ca 430 daa med 37 000 kvm bygningsmasse.Den tidligere Helgelandsmoen militærleir ble i 2004 kjøpt opp av lokale investorer, og har siden den gang opplevd en blomstrende utvikling. Faktisk er det slik at dagens arbeidsplasser teller flere enn da Forsvaret holdt til i området.

Her finner du blant annet det nyåpnede Ringeriksbadet, hotell og restaurant, kurs- og messesenter, båtcruiseselskap, spesialist og rehabilteringssenter, produsent til helsevesenet, påbyggerfirma til nyttekjøretøy, tinnprodusent og kunstdepot.

Skuddårsdag

En skuddag er en dag som skytes inn i kalenderåret for å bringe det i overensstemmelse med det tropiske året. I den julianske kalenderen er det skuddår hvert fjerde år, men da året mangler 11 minutter på å være 365,25 døgn, så forskyver dette kalenderdatoen i forhold til årstiden (man brukte vårjevndøgn som markør). Da den gregorianske kalenderen ble innført i 1582 (i år 1700 i Norge) endret man skuddår til hvert fjerde år, unntatt de årene som sluttet på hele hundretall og ikke var delbare med 400. I den julianske kalenderen var skuddagen den sjette dagen før 1. mars. Den ble kalt ante diem bis sextum kalendas martias, forkortet bissextum. Skuddag i den gregorianske kalenderen er 24. februar. Dog er det en vanlig oppfatning at skuddagen er 29. februar.

Det finnes en tradisjon som forteller at kvinner kun kan fri til en mann når det er skuddår, i mange tilfeller bare den 29. februar. Dersom mannen sier nei, hører det til tradisjonen at han «bøtlegges». Kvinnen bør få et kyss, en symbolsk pengesum og tolv par hansker for å skjule at hun ikke har på noen ring. Tradisjonene varierer litt fra land til land.

Fordi jeg fortjener det

Så om ingen kjøper roser til meg, nei da må jeg kjøpe dem selv. De hadde ingen hvite som jeg synes er de aller fineste. I dag hadde vi en liten cache tur til Gruvene på Hensmoen. Bare jeg og Patran. Siden hun skal på vinterferie til Leif i morgen, så blir det virkelig gressenke uke på meg. Men til helga blir det kos, da skal jeg plukke opp begge jentene mine. Merethe i Lillestrøm og Patran på Gardermoen. 

Til morsdagen kom Kenneth med en orkide, så det er noen som kjøper til meg da. 

Planen var Røyse rundt

Planen var refleksløypene i Hole, så da måtte vi vente til det ble mørkt. Hilde og Patran med vinterferie, samt geodogen Ronja planla oppstart kl 12 for å ta noen cacher før det ble mørkt så vi fikk startet på refleksløypene. Godt planlagt med brus, boller, lommelykt, ekstra batteri, gardintrapp, gode sko og godt mot. Sånne kontordamer er litt systematiske, så vi startet på cachen nærmest hjemme som vi ikke hadde logget tidligere. 

Første cache var Sørgefoss, grei gåtur i nydelig sol som ga utrolig flott vårfornemmelse nede ved elva. Så satte vi i gang litt barnearbeid. 

Opp å klatre høyt til topps. Cacherene sto på bakken med utrolig mange oppmuntrende tilrop og gode råd. For de to neste geocachene fikk vi bruk for gardintrappen og nok en gang sendte vi minstemann til topps. 

Tyristrand stasjon måtte vi vente, for portene senket seg og toget kom. Ikke bare kom det, men stoppet i tillegg. Vi fikk sneket oss over skinnegangen før portene senket seg igjen og det kom et møtende tog. 

Hadde det vært litt seinere på året kunne vi prøvd badevannet på Røsholmstranda, men isen lå ennå tykk langt ut over fjorden. 

Hintet førte til litt fundering, for kenguruer hadde vi ikke sett der tidligere. Men så gikk det opp et lys. Stilig anretning som ble åpnet! 

Vi fulgte elva videre og plukket cache på cache. 

Når vi kom til undergangen på Helgelandsmoen ble det litt hodebry. Ingen av GPS-enhetene våre viste samme vei, eller 0 punkt. Med både bekk, kratt og en god del fotgjengere så ble det en del leiting etter noe som kunne minne om metall.

Begge multiboksene på Helgelandsmoen var printet ut, så det var bare å parkere bilen og traske rundt med penn og papir for å notere fakta. Vi fant ut at det nyttet ikke å kikke ned hele tiden, noen ganger var hintene høyt også. Vi kunne ta et par ordinære også mens vi samlet fakta til utregningene. Hilde sto for utregninger og gleden var stor når de førte sånn nogen lunde rett på. 

Endelig hadde det begynt å mørkne så vi kunne sette kursen mot Røyse og refleksløypene. Mange av dagens funn har fått egne innlegg som kommer seinere.

Mange av geocachene ligger i litt ulendt terreng. Her var det veldig bratt, men må man ned så må man ned. Men det er rart med det. Man finner stort sett en annen vei tilbake til bilen.

Plutselig lå Hole kirke rett ved veien vi kjørte på, så da ble det logging der i nydelig solnedgang. Det ble mørkt, men vi fant ingen refleksstart verken fra der stien skulle starte eller hvor vi skulle parkere. Litt lei og kald etter en lang dag ute, så fant vi ut at målet for turen i dag fikk bli funnet en annen gang. I løpet av dagen hadde det blitt publisert en ny cache på hjemlige trakter, så det ble dagens 17 og siste funn.

Det ble mange flotte naturbilder i dag.

Nå som våren har kommet såvidt, så er det ikke så vanskelig å skaffe sånne små geodoger litt drikke.

Dagen ble avsluttet med siste bildet av nydelig solnedgang på Røyse. Etterpå var det bare svart, ikke måneskinn i går kveld.

Blåmeis

Blåmeis er en fugl i meisefamilien. Lengden er ca. 12 cm, og vekten er 11 gram. Blåmeisen er lyseblå på issen, vingene og stjerten. Brystet og buken er gul. Hunnens farger er mye blekere enn hannen. Ungfuglene har gulaktige kinn og grågrønn isse.

Utseende: Blåmeisen er en liten meis med sine 11-12 cm og 10-12 gram. Den likner en liten kjøttmeis, men har en nydelig blå isse, blå vinger og en blå stjert. Kinnene er hvite, delt av en svart øyestripe. Brystet er gult. Kjønnene er svært like, men hannen har sterkere farger og bredere og mørkere øyestripe. 

Levested/biotop: Blåmeisen er vanlig i lavlandet i Sør-Norge, der den trives best i løvskog. Den finnes også i stort antall i blandingsskog, parker og hager, mens den er fåtallig i rene barskoger. Blåmeisen holder ofte til i toppen av løvtrær, og den henger gjerne ytterst på greinen der den opp-ned leter etter frø og insekter. Høst/vinter trekker ofte blåmeisen til bebodde områder og fóringsplasser, da den er svært lite sky for mennesker.

Føde: Blåmeisen spiser insekter, edderkopper, frø, nøtter og noe frukt. Den er svært glad i små larver som f eks. sommerfugllarver. Søket etter mat foregår ofte ytterst på de tynneste greinene, der den henger opp-ned mens den leter etter frø og insekter. På fóringsplassen er den glad i det meste, f.eks solsikkefrø, nøtter og talg, eller den henger elegang opp-ned på maisbollen mens den spiser.

Hekking: Blåmeisen legger vanligvis 10-12 (2-18) hvitaktige egg med rødbrune flekker i hule trær eller fuglekasser. Men siden den ikke er kravstor i valg av reirplass, kan et hvert hulrom med passende åpning benyttes. Reiret er laget av mose, tørt gress, strå, hår, ull og fjær. Hunnen ruger i 13-16 dager før eggene klekker. Deretter fóres ungene av begge foreldre i 18-22 dager før de er flyvedyktige og forlater reiret. Blåmeisen kan ha to kull i året, men det er ikke så vanlig som det er for kjøttmeisen.

Utbredelse: De fleste blåmeiser finnes i lavlandet i Sør-Norge, mens enkelte fugler kan finnes over hele landet. Det finnes mellom 50.000 og 100.000 par i Norge.

Trekk: Blåmeisen er hovedsakelig en standfugl, men enkelte år kan den streifte rundt i stort antall.

Hole kirke

Hole kirke er en langkirke i stein som oppprinnelig trolig stammer fra ca. år 1200 og ligger på Røyse i Hole kommune, Buskerud fylke. Bare skipet er bevart fra middelalderkirken. Kirken er i dag sognekirke i Hole prestegjeld som ligger i Ringerike prosti.

Den gamle kirken, som etter hvert var betydelig ombygget, brant til grunnen etter et lynnedslag den 24. mai 1943. Tilbyggene var således av tre, trolig laft. Bare middelalderskipets steinmurer i sør, vest og nord sto derfor tilbake etter brannen. Planer for gjenreisningen ble utarbeidet av arkitekt Finn Bryn og vedtatt ved kongelig resolusjon 13. januar 1950. Byggearbeidene tok til året etter, og den 5. september 1954 ble nye Hole kirke innviet.

Den gjenreiste kirken er oppført av sandstein fra distriktet og består av et langt, rektangulært skip og et smalere, nærmest kvadratisk kor i øst. Sakristiet står på korets nordside. Skipet har sadeltak og takrytter med høyt spir. Skipet har portaler mot nord og sør, og foran hver av portalene står et våpenhus med sadeltak. Middelalderens steinmurte skip står inntil nybyggets vestgavl og utgjør et kapell med dør til den nye kirken.

I et hjørne av kirkegården er de svenske dragonene som falt ved trefningen i Nordkleiva stedt til hvile. Det fortelles at noen år etter slaget ble benrester og andre levninger samlet inn og begravet i "Svenskehjørnet". På stedet er det reist en minnestein av Røyse skole og den Svenske Ambassade.

Tyristrand stasjon

Tyristrand stasjon er en nedlagt jernbanestasjon på Randsfjordbanen. Stasjonen ble opprettet under navnet Skjærdalen som en betjent jernbanestasjon for ekspedering av tog, reisende og gods i 1867, ett år før Randsfjordbanens åpning i 1868. I 1894 byttet stasjonen navn til Skjerdalen, før den i 1905 igjen byttet tilbake til Skjærdalen. Stasjonen fikk sitt endelige navn i 1918. I 1974 ble Tyristrand nedgradert til en fjernstyrt stasjon betjent for ekspedering av reisende og gods, mens den 1. mai 1982 ble ytterligere nedgradert til en fjernstyrt stasjon uten fast bemanning og bemannet kun for persontrafikk. Endelig nedlagt ble stasjonen på slutten av 1980-tallet. Bygningene er nå leid ut som privatbolig og de er nydelig vedlikeholdt. Den opprinnelige arkitekturen er lite endret og stasjonen er malt i sine opprinnelige farger. Bygningene er nå fredet. Stasjonen ligger 78 meter over havet og 100,89 km fra Oslo S.

Første gangen jeg og Hilde var på leting etter denne boksen, så var den borte. Da var det bare å vente til den som har ansvaret for boksen kom for å ordne den igjen. I dag bød sjansen seg og vi tok med gardintrapp for å kunne komme helt opp til boksen.

Boksen lokalisert, så var det bare å komme seg opp til den. Det er slett ikke alle boksene som er så store og enkle å finne.

Hilde og Patran i aksjon for å få signert loggen.

Fiskebrygga

Denne fiskebrygga er bygget av NHF, Ringerike, for å gi bevegelseshemmede en mulighet til å fiske i Langevatnet.

Det er en flott plass, med bord, benker, "utlagt vann" og til og med toalett for rullestolbrukere.  Det er også en grill som kan lånes, men kull må du ta med selv. Man kan kjøre helt frem til brygga, så dette er vel egenltig en drive-in cach. Men jeg vil anbefale å ta med litt grillmat, evt fiske den selv og kos dere!

Mildt?

Drypper det fra taket før denne dagen, blir det

virkelig kaldt fremover.

Nye Fiskum Kirke

Fiskum kirke er en kirke på Fiskum i Øvre Eiker kommune, Buskerud fylke. Kirken er en korskirke fra 1866. Den avløste da Fiskum gamle kirke som sognekirke for Fiskum sogn. Kirken ligger på gården Nordre Darbu (gnr.156) rett ved tettstedet Darbu. Den har brent to ganger, i 1902 og 1940. Den nåværende kirken, som ble innviet i 1945, er tegnet av Arnstein Arneberg.

Kravet om en utvidelse av den lille middelalderkirken Fiskum gamle kirke ble reist i 1857 av stedets prester, samt 25 lokale gårdbrukere. En komite ble nedsatt av herredsstyret, og den gikk isteden inn for at det ble bygget ny kirke. Planene ble vedtatt av Eker herredsstyre i 1859 og godkjent av departementet året etter. Kirken ble bygd 1864-1866, med Heinrich Ernst Schirmer som arkitekt. Den ble innviet av biskop Arup den 25. april 1866. Av inventar i kirken, kan nevnes en altertavle malt av pastor Lammers. Denne kirken brant den 11. januar (Hellige tre kongers dag) i 1902.

Etter at kirken brant i 1902, ble igjen gamlekirken brukt til gudstjenester, mens den nye kirken ble gjenreist på samme murer og etter samme tegninger som den opprinnelige. Innvielsen ble foretatt av biskop Bang den 9. april 1903. Denne kirken var i bruk inntil den brant nyttårsnatt, 1. januar 1940.

I krigsårene 1940-1945 var forsamlingslokalet Karlsvang viet som midlertidig kirkehus. Takket være private gaver, blant annet 30.000 kroner fra Mina Markenrud, kunne imidlertid en ny kirke bygges, og Arnstein Arneberg ble valgt som arkitekt. Innvielsen fant imidlertid først sted etter fredsslutningen, 1. juni 1945. Dette var den første kirkeinnvielsen i Norge etter okkupasjonen, og det var biskop Eivind Berggrav som ledet seremonien. Av inventar i kirken må nevnes altertavlen av Axel Revold. Dessuten ble en del kirkesølv og andre gjenstander overført fra gamlekirken i sin tid, og dette har overlevd de to brannene.

En hund eller to?

Det er deilig å ha en hund i hjemmet

Hunden er med på å gi oss mosjon, kjærlighet og glede i livet vårt. Men hva med hunden, kunne den trenge en lekekamerat? Hunden er jo et flokkdyr og ville sikkert kunne ha glede av å ligge tett med en annen firbeint, mens vi er på arbeid og på skole.

Én hund

Med én hund har du kun én å aktivisere, lufte og ha kontroll på. Hunden får all din tid og oppmerksomhet og trenger ikke konkurrere om den. Holder du på med en hundesport, er det ideelt, da du kun har den ene å fokusere på, og du kan legge ned masse trening og arbeid i den. Om du pleier å ha med deg hunden overalt, på jobb, skole, ferie og besøk, er det også mye lettere med én framfor flere. Dessuten er det mer økonomisk med én hund og også mye lettere å få pass når man har behov for det. Ulempene med én hund kan være at den har mye mer energi enn oss og fort kan bli masete om den ikke får den aktiviseringen den trenger. Om den er hjemme alene hele dagen, lader den opp til du kommer hjem. Er man sliten, er det ikke alltid man orker å gi hunden det den trenger av fysisk og psykisk stimuli.

To hunder

Grunnen til at mange ikke syntes det er mer jobb med to, er at hundene da har selskap i hverandre og aktiviserer seg selv. Du har ikke så dårlig samvittighet for å være borte hele dagen når de er to. To hunder har som oftest mye glede i hverandre og har alltid en lekekompis å få ut energien sin med. Mange opplever at det blir mindre stress og mas med to framfor én, da de nøyer seg med sine faste turer og treningsøkter og har hverandre resten av tiden. Ulempene ved to er at det er dobbelt opp med kostnader til både mat, veterinær og utstyr, det kan være vanskeligere å få pass, og det er vanskeligere å ha med seg to overalt. Mye kan gå også galt om kjemien ikke stemmer mellom hundene. Derfor er det viktig å tenke gjennom alder, rase, individ og kjønn når man går til anskaffelse av en hund nummer to. Man må også tenke på hvordan sin nåværende hund er, da en valp vil lære og ta mye etter oppførselen dens. Har du en problemhund, kan hund nummer to også lett bli det.

Om man foretrekker å ha en eller flere hunder er en smakssak. Noen føler at de får mindre kontakt og mer arbeid med hundene når de har flere, mens andre syns det gir dobbelt opp med glede og like mye arbeid som med en. Man bør imidlertid være klar over at flere hunder er vanskeligere å ta med seg bort, det kan være vanskeligere å få pass hvis man skal reise bort, det blir flere utgifter i form av veterinærbesøk, mat, utstyr osv. Samtidig har hundene glede av hverandre, spesielt når de er alene hjemme, og selvfølgelig til glede for eieren. Det er lurt å vente med å anskaffe seg hund nr. 2 til den første er voksen. Hvis man planlegger å ha to hunder av samme kjønn, anbefales det at det er minst ett par års forskjell på hundenes alder for å unngå eventuelle problemer med rangordning.

* *

Helvete tur

Fri dag er ikke fri dag, men fysisk dag tror jeg at jeg kan fastslå. I dag ble det geocaching i Brekkebygda. Ronja og Malin fikk være med, Malin er øyeblikkelig på topp av løpetiden, så da er det greit at Mounty får hvile litt. Regnet ikke med at det ble så lang tur så da passer det godt for gamle damer. 

Med slikt knallvær og ikke minst nydelig natur i mils omkrets så må det jo bli tur. Jeg har kun vært på tur i området når det har vært bart tidligere.

Cachen var plassert rett ved nye riksvei 7 på veien mot Helvete. Den nye RV7 mellom Sokna og Ørgenvika åpnet 27. juni 2014. En 16,3 kilometer lang snarvei som forkorter reisetiden mellom øst og vest betraktelig. Rv 7 mellom Sokna og Ørgenvika er 21 kilometer kortere enn gamleveien som går om Noresund. Sammenlignet med å kjøre gamleveien, vil bilistene spare om lag 20 minutter i kjøretid hver vei til og fra Hallingdal.

Ideen om å bygge riksveg 7 mellom Sokna og Ørgenvika ble unnfanget så tidlig som i 1939. En godkjent hovedplan kom i 1974, men denne ble stoppet i 1979. Først i 2003 ble planene tatt opp igjen, og i 2008 ble reguleringsplanene klare i kommunene Krødsherad og Ringerike. Arbeidet med den nye veien startet opp i september 2011.

Jeg klatret meg opp på Kallebråtaåsen, nesten helt opp på Rudskollen. 

Mye vann i naturen om dagen, så når dette smelter blir det nok ganske fuktig regner jeg med.

Siden veien gikk i skyggen innover, så valgte jeg heller å følge et skuterspor som tok av veien og hadde retning mot Rudskollen. Jo høyere, jo mildere, jo mer utsikt...

Fotografering kan kombineres med alle andre hobbyer.

Kanskje i overkant av motiver når man er på en sånn tur, men et lite utvalg av dagens bilder må med.

Når jeg går og knipser bilder så kommer Ronja stadig for å sjekke om jeg har valgt en annen vei enn det hun hadde løpt foran. Malin tusler for seg, så Ronja har sitt svare strev med å holde full oversikt over oss begge samtidig.

Når hun har samlet oss så kan hun sjekke ut andres spor. Mengder med spor etter både harepus, rev og elg.

Malin ser ingen grunn til å gå i skutersporene, så formen var bra i dag.

Makrofotografering er interessant

Når man er på slike turer så er det viktig å ta seg tid til å stoppe for å nyte utsikten.

Når vi nærmet oss toppen så lå fortsatt Malin i teten.

Det var utrolig god bæring i snøen, så når elgen ikke tråkket istad merkverdig så fristet det å teste utenfor løypa på vei ned igjen. Jeg sliter litt om det går greit i starten og at snøen ikke bærer meg når vi er kommet et godt stykke på vei.

Hallo mamsen!

Endelig på toppen før ferden går på toppen av åsen helt ned til veien der bilen er parkert i Brekkebygda

Langvannet og utsikt til den neste cachen som var planlagt i dag.

Andre veien er Sokna langt nede i tåkehavet

Jeg følte meg vel litt som Ronja når vi var på tur i dag. Litt slit og litt svett, men så nydelig!

Når jeg sto og knipset løs på bilder av hundene fikk jeg plutselig se en elg som sto å så på oss.

Mor og barn, ikke så veldig langt unna. 

Vi gikk rolig videre den retningen vi hadde tenkt før hundene skjønte at elgen var så nære.

Da vi hadde passert fikk de været av dem. Man skal ha respekt for naturen og de som bor der. Vi er jo bare på besøk.

Snøen føyk rundt Ronja, så hun storkoste seg på tur.

Enkelte steder var det ikke snø i det hele tatt.

Da var det bare å nyte solvarmen før vi gikk videre

Har nok misstanke om at det blir flere turer hit på vinteren, ikke bare når det er bart.

Med godt over 100 bilder, så er det litt å gå igjennom før en får laget et innlegg. 

Heleneharefrøken