Byfrøken

En julepyntet by, øker det salget til butikkene? Eller hadde folk handlet avlikevel siden det er jul?

Hailey startet tidlig på spøkelsesalderen, og da er det bare å følge opp med sosialiseringen. Når vi av likevel skulle kjøre Patran til Hønefoss i går, så kunne vi like godt ta oss en runde i byen samtidig.

Det hadde snødd litt og skumringen kom så det ble skikkelig julestemning når vi tuslet rundt i gatene.

Turen startet som den pleier i parkeringshuset, så vi får kjørt heis en etasje før vi går ut og ned på torget. Vi går stort sett den samme runden hver gang, gjennom de mest befolkede områdene, litt trafikk og bruer over elva. Gjennom parken og over busstasjonen. Mye inntrykk for en liten frøken som begynner å bli riktig så stor. Nå er hun seks måneder og mange av valpenykkene er borte. I alle fall de slitsomme nykkene.

Jeg jobber stadig med å få tilbake livs gleden, så en må ta vare på de små øyeblikkene. Legge bak seg ting en ikke trenger å ta med seg videre på veien.

Ikke så enkelt å få henne til å gå foran meg, for hun er jo vant til å skulle gå ved siden av meg,  men da blir det ikke så fine bilder som når hun er foran. 

Flink til å vente på grønnmann er hun blitt også.

Litt kulturelle må vi også være når vi har muligheten. Ved Fengslet er det bilder fra Hønefoss i gamle dager. Med så mye planer som har kommet den siste tiden også, så vil det være en by med store forandringer innen få år. Håper bare de får noen flere arbeidsplasser til regionen og ikke bare tenker leiligheter.

Når vi nærmet oss slutten på runden vår så var det nesten blitt helt mørkt og julelysene kom til sin rett.

Gjennom parkeringshuset for å gå til heisen slik at vi kom opp til bilen slik at vi kunne dra hjem igjen. Jeg hadde nesten regnet med at hun ville bli ganske skitten, for alt synes jo på en hvit hund iforhold til en svart. Sånn sett er Ronja veldig praktisk som er spraglete.

I morgen er det den andre vintermåneden og ikke minst julemåneden. Her er det ikke noe julestress, i år skal det bare være kos. Det har nemlig jeg bestemt! For neste år da er det et helt vidunderlig år som skal gjennomføres.Sånn er det med den saken!

Fyttihelvete så sinna søppelmann

Dagen startet hos fastlegen etter en liten runde i Sokna sentrum med Hailey og Ronja. Det var bare en snau time mellom skolestart og at jeg hadde time, så da ble det litt sosialisering på jentene. For liten tid å dra hjem og for lang tid å sitte på venteværelset.

Jammen var det stor forskjell fra sist jeg hadde helseattest for utvidet førerkort. Nå var det blitt andre regler legen måtte forholde seg til for å kunne godkjenne helsen som tilfredsstillende. Ikke nok med syn og hørsel, nå skulle styrke i fingre, armer og bein testes også. Legen likte det veldig godt, for nå var det ikke noe skjønn om folk skikket seg til å kunne kjøre en bil. Det var mange, særlig eldre som ikke hadde så god selvinnsikt. De skulle jo bare på butikken. Blodtrykk og puls ble målt. Det ble til og med målt blodsukker for å utelukke diabetes. 

Med helseattesten i boks, så dro jeg hjem for å ta med alle på en skautur, de har gått av å løpe fra seg litt for å få ut litt energi. Siden vi skulle hente brillene til Patran på Specsavers hentet jeg henne på skolen, men det var ikke helt enkelt og tok rett og slett litt tid. Hadde jeg ikke hatt time for brillehenting og måtte rekke trafikaltgrunnkurs i Hønefoss til klokka fire, så hadde jeg slett ikke firet så fort. Jeg er nemlig ikke den som gir meg uten en kamp når den er berettiget... Man velger sine kamper, men i dag tok jeg den ikke.

Åpen mail til Hadeland og Ringerike Avfallsselskap:

"I dag hadde jeg et veldig lite hyggelig møte med en av deres sjåfører. Han som hentet matavfall og restavfall måtte vente da det sto en tømmerbil for å laste tømmer, jeg sto i bil etter tømmerbilen. Da tømmerbilen var ferdig passerte han søppelbilen på en passeringslomme på Tangeveien. Jeg forventet at jeg også kunne passere søppelbilen på denne passeringslommen, da veien ikke er bredere enn for en bil. Nei, søppelsjåføren startetopp og presset seg mot bilen min. Da jeg pekte på passeringslommen som da lå 20 meter bak søppelbilen så begynte han å veive med armene inne i bilen og peke at jeg skulle rygge ut på jordet slik at han kunne kjøre forbi meg. Jeg har en helt vanlig personbil og hadde liten lyst til å rygge ut i løssnøen på jordet. Oppover bakken som veien går ville jeg heller ikke komme opp uten fart. Og det får en ikke når en er stoppet midt i bakken. 

Da hoppet sjåføren ut av bilen og løpe mot bilen min med knyttede never over hodet og skreik. Jeg er ikke skvetten av meg, men da følte jeg meg såpass ukomfortabel at jeg låste bildørene mine. Etter en stund gikk han tilbake til bilen sin og jeg ble presset ut på jordet når søppelbilen kjørte så nære bilen min at jeg ikke var sikker på om han fysisk ville dytte meg av veien. 

OM jeg blir møtt av slik oppførsel en gang til av denne sjåføren blir han politianmeldt, for slikt finner jeg meg ikke i å bli behandlet."

Blir spennende å se om jeg får noe som helst respons på mailen. Jeg skal gi dem en dag eller så, så skal jeg ringe dem om jeg ikke hører noe.

På vei til Hønefoss etter et kjapt måltid hjemme så passerte jeg søppelbilen igjen på Veme. Der den sto for å ta av kjettingene før den skulle ut på riksveien. Da nevnte jeg episoden for Patran. Hun bare kikket på meg og så kom det litt tørt "Du kommer til å ende opp i en veikant du"  Det høres ikke videre positivt ut, det høres egentlig ganske dødt ut... og at jeg trolig har tapt en kamp jeg har valgt å ta. Men det var sikkert for en god sak.

Konfliktskye folk uten ryggerad er det ikke noe å samle på, det er ikke sunt å holde ting inne i seg har jeg lest.

Nå har det vært en ukes tid uten de helt store drømmene om natta. Jeg er våken endel ganger, men har nok dypere søvn enn jeg har hatt på lenge. Spørs om det hjalp å være litt slasin form noen dager og ta seg en dubb eller to på sofaen om kvelden.

Formen er mye bedre og jeg er så si helt i hundre igjen. Jeg hadde regnet med å bli skikkelig forkjørlet, men de siste årene har jeg klart meg bra. Jeg må ha et skikkelig godt immunforsvar som klinker til ulumskhetene og returnerer de flukstens tilbake dit de kom fra.

Andre som tydeligvis har det knallbra også, det er de firbeinte. Når de har hatt en aktiv dag med fri utfoldelse eller som i dag, da Hailey ble med til Hønefoss også. Da er det godt med litt kos mens jeg ser på tv før jeg skal hente Patran igjen. Hailey satt i bilen i parkeringshuset når vi hentet brillene, så tok jeg med henne på en runde i byen før vi kjørte hjem igjen. Så i dag har hun både kjørt heis og labbet gatelangs i julerushet som tydeligvis hadde startet. 

I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut Jag drömde om en jättesal där statsmän satt i rad. Så skrev dom på ett konvolut och reste sig och sa: Det finns inga soldater mer, det finns inga gevär, och ingen känner längre till det ordet militär. På gatorna drog folk omkring, och drog från krog till krog, och alla drack varandra till och dansade och log. I natt jag drömde något som jag aldrig drömt förut. Jag drömde det var fred på jord och alla krig var slut.

* *

Cornelis Vreeswijk, 1937-1987, nederlandsk-svensk lyriker og visesanger, oppvokst i Stockholm-forstaden Ekerö fra 1949. Han platedebuterte i 1964 med Ballader och oförskämdheter, og oppnådde etter hvert en enestående posisjon i Norden med sine særpregede viser, som ofte var bitende sarkastiske, men som også inneholdt mye varm humor og poesi.

Sliten svenske hviler ut...

Himmelvåningen

Vi lever alle under den samme himmel, men ikke alle har den samme horisont.

Lykkegjengen min som gir meg masse inspirasjon og glede. Mye jobb, ja, men ti ganger så mye glede. Men jobben du legger ned med hunder, får du betalt tilbake mange ganger. Det er nok av hundeeiere som ikke har gjort jobben sin når de er små og vokser til. Resultatet blir stor frustrasjon og omplassering av pelsdotten... i verste fall avliving.

Med mange hunder så er det ikke tvil om at det har ført med seg forsakelser av både det ene og det andre. Men det er nå engang dette livet jeg har valgt. Jeg har ikke mange på besøk, for jeg plasserer ikke mine hunder bak en grind eller gjerde om jeg får besøk. De som forventer det kommer ikke på besøk. Jeg er ikke på besøk hos noen som jeg ikke kan ha med meg en hund eller to, nei hvorfor skulle jeg prioritere å bruke tid på noen som ikke aksepterer at jeg foretrekker noen med pels som følgesvenner.

Jo eldre man blir jo mindre bryr en seg om hva andre tror, syns og mener. Må vel si jeg har blitt litt bedre med årene til å tenke før jeg snakker også. Nå er det mye som lagres på konto. Greit å ha noe å tømme av når begret er helt fult og en tenner på alle pluggene. 

En tur i skauen med pelsdottene for å få ut frustrasjon. Man må ha ut frustrasjonen, om man holder den inne så gjør det noe med deg. Både fysisk og ikke minst psykisk. Med årene har en også fått god selvinnsikt og har lært seg hvor grensene går i enhver anledning. Man gidder ikke bruke opp verdifull tid på vas. 

En har bare et liv, så vidt jeg veit, så da skal det nytes. Akkurat nå har jeg litt problemer med å bare nyte, litt frustrasjon som ligger å gnager. Men jeg vet at på sikt så ordner det seg, jeg må bare være litt tålmodig. MEN tålmodighet er ikke min sterke side. Selv ikke med alderen.

På fredag er det desember og vi er inne i siste måned av 2017. Så er det bare å håpe da at 2018 blir mye bedre på alle punkter. En må ha trua, og med innstillingen at det løser seg for snille jenter så blir det nok bra.

Med fri fra jobben i morgen så skulle en hatt mange planer, det har jeg, men bare må planer ingen tja hva skal en finne på planer.

Første må plan er legetime for å få helseattest til utvidet førerkort. Så er det noen timer fri før jeg må kjøre Patran til Hønefoss for å hente de nye brillene hennes. Noen fritimer til før jeg må hente henne etter siste time på trafikalt grunnkurs. Da er det vel kvelden og freden kan senke seg igjen.

En ting jeg lurer på er alle som skriver bøker om seg selv, hvorfor tror de at deres liv er så veldig interessant for andre? Det er et fåtall personer har hatt et så interessant liv at der er av almen interesse. Jeg tenker spesielt på disse unge bloggerene som knapt har passert tjue og tror de har opplevd så fryktelig mye at de har til en hel bok med interessant lesestoff. De har jo allerede vrengt ut livet sitt på nettet i flere år. 

Om jeg ville fortelle at som har skjedd i mitt liv så hadde det kanskje kunnet blitt til en bok det også. Men hvilken interesse har andre av mitt liv, mine opp og nedturer, mine vurderinger av omverden. Nei skal en bli rik på bokskriving så må man skrive kioskroman i fem og førti bøker, med en rød tråd i... så ingen klarer å legge fra seg boka og bare vente på den neste.

Tror kanskje det må bli en pensjonistgesjeft. Da kan jeg ha som mål å skrive minst et kapittel iløpet av dagen. Spørs om det blir en rikt illustrert bok, men selvfotograferte bilder. Ja for noen ut på tur bok blir det ikke. Jeg er alt for lite glad i å ligge borte, for ikke å snakke om å ligge ute i all slags vær og temperaturer. Er nok litt for glad i komfort til det. Dusj og senga mi, det kan vel bare vikes for en gang eller to.

Ja også er det hundene da, man kan ikke reise så mange steder på overnatting med så mange hunder. Særlig ikke når to av dem ikke går over ens. 

Det har snødd litt i dag også, så nå nærmer det seg skiføre ser det ut til. En må bare holde seg på beina så en slipper å slå rumpa i den tæla bakken.

Ha en trivelig onsdag...

Snø Vær... eh Søye

Endelig har jeg kommet så langt ned i bunken med bilder at jeg kan vise fram bildene etter siste besøket hos Guro. Etter å ha fått konstatert at ikke alle sauene var flyttet inn for vinteren, så lurte jeg meg til et lite besøk for å se sauegjeting i praksis. Ask var helt klar når jeg kom, så det var bare å sette igang.

Når yr.no meldte snø så tenkte jeg at jeg kunne få noen stilige bilder. Man trenger ikke solskinn for å ta bra bilder. Bilder blir hva man lager dem. Siden gammel norsk spælsau kan gå ute hele året uten å fryse ihjel så må man benytte sjansen. Ikke sikkert det er så mange sjanser for snøvær seinere i vinter.

Jeg skulle komme ved tolv tiden, da passet det inn i skjema og disse jentene skulle trenes. Eller rettere sagt så var det Ask som skulle trene på å samle jentene. Så da måtte jentene ut på en liten joggetur i snøføyka.

Jeg synes det meste med dyr er spennende, særlig det jeg ikke har vært med på tidligere. Og se på gjeting i praksis ga mer smak. Og jeg for min del gravde og spurte om det meste. Minner vel litt om en 4-åring som ikke klarer å ti stille... på en måte. Nei riktig så ille var det ikke da. Kan jo ikke spolere alle sjanser for å komme for å titte igjen.

Jentene fulgte med når vi nærmet oss, for de visste godt hva som skulle skje.

Så slo instinktet til.

Ask var litt ivrig, så dagens prioritering var å få han til å holde nok avstand til flokken.

Flink gutt han

Lav kryp og sauene holder seg samlet

Det ble noen runder i innhegningen så jeg fikk tatt bilder fra flere vinkler. 

Det var til tider litt tett snødrev for å få klare bilder, men det skaper nå litt stemning da med snøen som laver ned.

Gårdens musefanger ville gjerne hjelpe til, men hun var ikke så veldig ønsket midt i treningen.

Ask klarer fint jobben aleine

Kom skal vi klippe sauen i dag

Klippe den bra, ja klippe den bra

Så skal vi strikke strømper til far

Svinge oss glad i dansen

Refr:

Surr, surr, surr. Surr, surr, surr

Rokken vår går, garnet vi får

Surr, surr, surr. Surr, surr, surr

Svinge oss glad i dansen

Kom skal vi karde ulla i dag

Karden den bra, ja karde den bra

Så skal vi strikke votter til mor

Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...

Kom skal vi spinne garnet i dag

Spinne det bra, ja spinne det bra

Så skal vi strikke sokker til bror

Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...

Kom skal vi farge garnet i dag

Farge det bra, ja farge det bra

Så skal vi strikke genser til Gro

Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...

Kom skal vi nøste garnet i dag

Nøste det bra, ja nøste det bra

Så skal vi strikke lue til Per

Svinge oss glad i dansen

Refr: Surr, surr, surr...

Kom skal vi veve tøyet i dag

Veve det bra, ja veve det bra

Så skal vi sy oss alle slags klær

Svinge oss glad i dansen

Dunk, dunk, dunk. Dunk, dunk. dunk

Vevstolen slår skyttelen går

Dunk, dunk, dunk. Dunk, dunk, dunk

Svinge oss glad i dansen

Søya følger hele tiden med på hvor hunden befinner seg.

Han ligger klar for å vente på neste kommando.

Synes Ask var riktig så flink til tider med å gjøre akkurat som han skulle. Øvelse gjør mester for alle.

Flokken holdt seg samlet hele tiden og bølget fram og tilbake i innhegningen.

"Melkebart"

Var de ikke raske nok med å samle seg etter ny retning, så var Ask rundt på andre siden av dem med en gang.

Sauene bare ventet på hundens utfall, ellers så sto de helt rolige og ventet.

Gjengen samlet og sanking avsluttet. 

Før jeg dro hjem igjen ble det en rask titt inne hos søyene som akkurat hadde fått besøk av forskjellige værer slik at verden kunne gå videre.