Dette har skjedd bare fem ganger siden 1900. Begrepet «supermåne» brukes om de tilfellene der månen viser full fase samtidig som den befinner seg nærmest jorda. Når supermåne og total måneformørkelse forekommer samtidig, kalles fenomenet litt uhøytidelig for supermåneformørkelse.
Forrige gang en supermåneformørkelse fant sted i Norge var 28. september 2015. Siden 1900 har det inntruffet seks supermåneformørkelser. Fenomenet oppstår svært sjeldent. Ved måneformørkelser kan man faktisk se jordens krumming i skyggen som kastes på månen. Det er greit å vite om noen fremdeles lurer på om jorden er rund, sier romforsker Pål Brekke til NRK. Månen går i en elliptisk bane. Det vil si at noen ganger når det er fullmåne, vil månen være nærmere jorda enn den vanligvis er. Da vil den se større ut og kalles en gjerne en supermåne.
I prinsippet skulle egentlig månen blitt helt mørk når jorden skygger totalt for månen. Det som skjer ved totale måneformørkelser er at sollyset som treffer ytterkantene av jorden, reflekteres av større partikler i atmosfæren som reflekterer lyset inn på «baksiden» av jorden. Det er det røde lyset fra sola som kastes tilbake på jorden, slik at vi opplever månen som rød. Litt av det samme skjer når sola går ned mot horisonten. Der ser du gjerne at sola og himmelen blir farget rødt, sier Brekke. Her er noen av de fineste månebildene som Aftenposten har funnet fram.
Fenomenet kan ses fra stort sett hele landet, men den totale fasen kan man kun oppleve om man er lengst nord. Ifølge Himmelkalenderen starter formørkelsen klokken 11:50 og er over klokken 17:10. Nettstedet opplyser at månen står opp 16:32 i Oslo, 16:09 i Trondheim, 15:14 i Bodø, 14:18 i Tromsø. Desto lenger nord man kommer, jo større er sjansen for å få det med seg. Det er kun fra Sør-Troms og nordover at man kan oppleve deler av den totale formørkelsesfasen.