Beast of the East

I Aftenposten i dag kunne en lese at noen hadde åpnet døra til fryseren. Vi har sprengkulle i Europa og rekordvarme i Arktis. De polare jetstrømmene er stabile sirkelvinder som går rundt Nordkalotten og markerer skillet mellom svært kald luftmasse over Arktis og varmere luft i Europa. Vanligvis går denne sirkelvinden fra vest mot øst, men av og til gjør denne jetstrømmen rare ting. Det skjedde 15. februar da dette systemet delte seg i to. Vi fikk to runddanser i stedet. Jo takk runddanser merker en når en er ute. For selv om det ikke er uhyggelig kaldt hos meg, 13-14 kuldegrader er da ingenting. Men når en får stiv kuling på toppen, da iser det godt i kjakan når en er ute på tur.

Den isende kalde vinden går ut i Atlanteren der den snur. Der får den ikke varmet seg opp før den kommer tilbake igjen. Det blir som en kald føner som blåser over Norge og Russland. Været drives av mange faktorer på én gang, og meteorologene sliter med å forutsi denne jetstrømmen mer enn en uke i forveien.

"Gyrihaugen"

En slik kollaps i den vanlige jetstrømmen vanligvis varer opptil to-tre uker. Med andre ord kan man forvente så kaldt vær i maksimalt én uke til. De ser forandringer i de vanlige værmønstrene. Det kan være et tegn på at klimaet forandrer seg og gjør været mer uforutsigbart.

UrbaneTotninger slapp billetter i dag til årets sommershow på Kapp. Jeg hadde lyst til å prøve å få tak i billetter til premieren, men hadde vel ikke så store forhåpninger om at det skulle være noen ledige. Gruppesalget hadde vært åpent fra januar, men jammen hadde de ikke ledige billetter! Jeg trodde billettene skulle slippes midnatt, men etter å ha lest litt så fant jeg ut at de ikke ble sluppet før klokka ni i dag tidlig. Da kunne jeg gå å legge meg i går kveld før midnatt. 

Holdt nesten på å glemme det når jeg sto opp, men logget på når jeg spiste frokost og sikret med to premièrebilletter til 26. mai. Da er det bare å glede seg.  Vi har vært på UrbaneTotninger iallefall de tre siste somrene. Showene har vært veldig bra alle årene, så da satser vi på at det blir bra i sommer også. Kapp er jo ikke så avskrekkende langt unna for en liten kveldstur.

Man må da ha litt å se fram til her i livet, små drypp med litt kos og hygge. Jeg er ikke noen type til middagssammenkomster og vennesamlinger i de små mørke nattetimer. Jeg liker bedre å bli underholdt, kunne slappe av og nyte at andre byr på seg selv. Så kan jeg dra hjem når det er over og slappe av i eget selskap hjemme i sofaen før det er leggetid. Liker aller best senga mi, så overnattinger medfører til sjeldenhetene i livet mitt. Heller tidlig opp og seint i seng, enn å overnatte hist og pist. Sikkert helt greit, men jeg er nok litt i overkant vanedyr. 

På en av fototurene denne uka så kom jeg over "Betlehemsstallen med stjerna over taket" midt på Steinssletta gitt. Ikke visste jeg at denne sletta i Hole hadde egen hjemmeside heller før jeg søkte etter litt faktaopplysninger på nettet nå. Her kan du blant annet lese om Halvdanshaugen. Skjøtsel av kantsoner mot vann og vassdrag og bedre hevd av gjengrodde beitelandskap var det første store tiltaket på Steinssletta. Den største utfordringen var rundt Steinsvika. Her var det strandengbeiter fram mot 1950.

Strandengene rundt Steinsvika ble inngjerdet forsommeren 2010, og i juni ble det sluppet ti høylandsfe og nærmere 150 sau på beite. 

Kulturminner inngår ofte i en større helhet, et såkalt kulturmiljø. Eksempel på kulturmiljø kan være ei setergrend med bygninger, slått og beite, eller et bygningsmiljø ved fjorden med sag, kverntufter, naust og sjøbu. Et kulturmiljø er en helhet der enkeltminnene blir styrket ut fra sammenhengen de inngår i. Det er Riksantikvaren som har det overordna ansvar for landets kulturminner. Riksantikvaren har informasjon om freda kulturminner, oversikt over ansvarlige institusjoner, og tips og veiledning for bevaring av freda og verneverdige gjenstander og bygninger. Landbruket som sektor har et særskilt ansvar for å vedlikeholde og bevare de kulturminnene som finnes i landbrukets kulturlandskap.

Steinssletta har hatt kontinuerlig jordbruksdrift i 4000 år. De fleste gårdene er kjent i skriftlige kilder fra 1300-tallet. Gården Stein har vært et viktig knutepunkt langt tilbake i tid. Her ligger også en kirkeruin fra 1200-tallet. De kulturhistoriske verdiene er dels knyttet til overordna eiendomsstruktur, dels til enkeltelementer i form av forhistoriske kulturminner, tun og bygninger. Området har en rekke gravhauger fra jernalderen, blant dem Halvdanshaugen. Sistnevnte gjør et mektig inntrykk der den troner på sletta ut mot Steinsfjorden. Med en diameter på over 50 meter hører den til storhaugene i Skandinavia.

Litt utpå dagen så det ut til at sola skulle titte gjennom skydekket og det så ikke fult så surt ut når jeg tittet ut av vinduet.  Hundene ble sluppet ut og jeg gikk for å kle meg godt så de kunne få litt energibruk i dag også. I går var det så surt og kaldt at det slett ikke fristet å forlate sofakroken når middagen var spist. Hundene la seg til å sove også og gjorde ikke antydning til at de savnet tur på kvelden. De hadde ligget i hundehuset mesteparten av tiden jeg hadde vært på jobb også. Småguffne sånne dager som en helst ikke vil ut for å ta en tissetur engang.

Helt borterst på jordet så var det ikke antydning til at det hadde vært en skiløype noen gang i år. Der var det helt gjennføykede spor. Men ellers var løypa sånn nogenlunde bra når jeg fikk gått oppigjen runden. Hundene la i vei og storkoste seg når de fikk strekt litt på beina. Det ble ikke fult så mange runder som vi pleier, men en times tid holdt vi på ute. Klart det ble litt vedbæring på slutten av tiden, så vi skal slippe å ut i kveld. Er så kjedelig å balle rundt i et mørkt skjul på kveldstid når en kan gjøre det på dagtid. 

Snart er det lyst utover kveldene. I går var første dagen jeg kunne kjøre til jobb på morgenen uten å ha på fult lysene på bilen. Snart så er det soloppgang når jeg står opp, men da skal en straks stille klokken igjen. Det går raskt mot sommerlige tider nå. I morgen er det første vårdagen. Noen få uker er det påske og snøsmeltingen starter for alvor. Herlig tid med ny årstid, men pollen og kline kunne jeg godt vært spart for. Våren er ikke særlig ålreit når en har hund, eller for den saks skyld hunder!

Her kommer den kalde fine tida, Her kommer vinteren, Endelig fred å få.

* *

Bare å nyte så lenge den varer...

Den store månelandingen

"That´s one small step for man, but one giant leap for mankind"...

Dette var det første astronauten Neil Armstrong sa da han tok sine første skritt på månen. Han var altså det første mennesket som var på månen.

Amerikanerne hadde jobbet i syv år for å bygge et romfartøy som kunne bringe mennesker til månen og tilbake til jorda igjen. 20.juli 1969 landet Neil Armstrong og Buzz Aldrin med måne-landeren i et område på månen som kalles for stillhetens hav. Tredjemann, Michael Collins ventet på de to andre i den andre delen av Apollo 11.

Michael Collins er ikke så kjent som de to andre astronautene i Apollo 11 fordi han egentlig aldri vår på månen. Allikevel hadde han en like viktig oppgave. Han sirkulerte rundt månen og ventet på at Armstrong og Aldrin skulle koble seg på med måne-landeren som var den ene delen av Apollo 11. Slik måtte det gjøres for å kunne klare å reise tilbake til jorden og slik var Collins helt nødvendig for romferden.

Amerikanerne sendte flere til månen de neste årene. 12 stykker har vært på månen og alle var amerikanere. Astronautene gjorde mange spennende oppdagelser. De gikk eller kjørte rundt i månebilene. På disse turene tok de bilder, de tok prøver av sand og steiner, og satte opp instrumenter.

Apollo 11 hadde med en laser-reflektor som fremdeles er i bruk i dag, til å gjennomføre presise målinger av avstanden mellom jorda og månen. Man sender opp en laserstråle, som reflekteres av krystallene på reflektoren, og kan dermed finne avstanden nøyaktig. Reflektoren står noen meter unna landingsstedet til Apollo 11. Der står det også et seismometer, som brukes til å måle rystelser i månen,

Månelandingen 20. juli 1969 er muligens menneskehetens største prestasjon.

Hva er oddsen for at ikke bare ett fly, men to forskjellige fly passerer månen når en er ute for å fotografere...

Filmklipp fra hverdagen

I mange måneder har en hakkespett holdt til i furua rett over veien for kontorvinduet mitt på jobben. Siden det var spådd knallvær i dag, så tok jeg med meg kamera på jobben for kanskje få et bra bilde av krabaten. Men det varte og det rakk før den dukket opp i dag.

Jeg måtte faktisk vente helt til jeg skulle hjem før den dukket opp i dag, så det ble noen knipsinger fra parkeringsplassen. Konglene settes fast i stolpen slik at måltidet er sikret.

Det er ikke alle som er like fornøyd med at løpetiden er over. Jeg derimot er sjeleglad! Ingen ny før til høsten...

* *

Hailey er en tålmodig sjel som ikke lar seg subbe rundt hverken den ene eller andre veien. Jeg sto inne og laget middag i helga og Mounty holdt på å dytte henne forholdsvis lenge. Jeg fant fram telefonen for å filme dem gjennom vinduet. Det gikk en god stund før de oppdaget at jeg sto der og holdt øye med dem.

* *

Hailey setter stor pris på all snøen som har kommet i vinter. Gleder meg til å ta henne med til elva til sommeren. Tror hun kommer til å ta litt av der også.

Søtnosen

I dag tidlig ble det en ny tur i fjøset på meg. Jeg hørte rykter om at det hadde kommet et lite tilskudd til flokken. 

Har du sett noe så nydelig da gitt. Ei lita kvige så dagens lys i går og siden våren ikke helt har ankommet soknedalen så ble det klær på frøkna.

Resten av flokken var skilt fra så de to skulle få litt ro og fred. Litt skeptiske fortsatt, men et par stykker kom for å snuse på hånda mi. Noen raske klapp ble det før de rygget et par skritt. Spørs om jeg må ha med meg noen brødskalker neste gang jeg er med for å hilse på. Få dyr som ikke lar seg bestikke av litt mat.

Du e nyd'lig

Men det e itj enkelt å få sagt det

Når vi akkurat har krangla

"Unnskyld" va det som mangla

og du ønska mæ te et mytji varmar sted

Du e nyd'lig

Æ e glad for at æ fann dæ

og kan det henn at det va mæ du leita ætt

du e nydelig

Om vi begge e litt rar

æ syns vi kler kvaranner rett og slett

Du e nyd'lig

Du sa æ mått slutt å tull

Æ kjetta dæ forsiktig

Villa bli venner helt oppriktig

men æ mått itj tru det va så enkelt å få dæ blid

Trygt og godt ved mamman sin, men slett ikke så skeptisk at hun ikke kom fram for å snuse på meg.

Han derimot skrukker skikkelig på nesa til meg. Men med litt tålmodighet så får nok han litt kos også tenker jeg.

Om jeg skulle startet med kuer så ville jeg bare hatt grå...

Når en er så liten er det godt å ha så mange rundt seg som passer på, så det ikke skjer noe.

På gjerdet satt vaktmesteren og rapporterte til øverste hold.

Tidlig på'n

I dag er dette eksemplaret her på billigsalg! Hun har mer eller mindre holdt det gående siden halv fem i dag tidlig. Den minste lyd og hun bjeffer. Først trodde jeg hun måtte på do, så jeg var oppe for å sleppe henne ut. Hun gikk ut og satte seg bare på gårdsplassen for å kikke rundt. Siste gangen var halv åtte, da sto jeg like godt opp og satte på fem mila og OLs nest siste dag. Ingen norsk medalje og det var vel like greit. Resten av dagen i dag skal brukes til MÅ ting. Klesvasken ble jeg nesten ferdig med i går kveld, men golvene skal vaskes og hundene skal bades. Nå er løpetiden over ser det ut til, så da er det greit med en shampoonering og bytte av tepper i hundeburene. Tipper de ser fram til å være løse om natta igjen. Mounty har begynt å spise igjen og dagene er så si normale når helga er over regner jeg med. Satser på skitur etter husvaskingen og før hundevasken. 

God helg!

Solobservatoriet på Harestua

Tettpakketprogram i kveld. Hjem etter jobb for å ta en tur på åpen kveld på Tyrifjordvideregående som Patran har lyst til å starte ved neste år. Anders var også med, for ferden gikk videre til Harestua etterpå. Tyrifjord virket som en veldig bra skole å gå på, men mange forskjellige linjer å velge mellom. Jeg gravde nå å spurte litt som jeg pleier og fikk nesten lyst til å ta et år på videregående igjen. Med studietur til Roma andre året og USA  tur siste året, så kan vel noen og enhver bli student igjen?

Hvem husker vel ikke “Night at the museum” fra tv-skjermen?! Nå inviterer vi dere til å utforske Nord-Europas største astronomiske anlegg på omtrent samme måten, med lommelykt i rare rom og redusert belysning. Rommene fylles med små lysfenomener, ting å utforske og undre seg over. Vi setter stjernekikkertene fram ved klarvær og har enkel servering i vår café.

Finn planetene, se regnbuen og bilder av solen i mørket. Oppdag rare blinkende apparater, teleskoper og eldgamle digitale kameraer fra 50-tallet. Langs naturstien som går fra Harestua stasjon og Solobservatoriet er det laget en modell av Solsystemet som er hele 2,5km lang (fra Pluto til Sola). Alle størrelser og avstander er skalert ned til 1:2 319 833 333 av de faktiske størrelser i Solsystemet. Sola er 60cm i diameter og står lett synlig ved Soltårnet mens Pluto står ved stasjonen.

Til tross for at de hadde hatt innbrudd natt til i går så var det noen teleskoper å kikke opp mot himmelen med. Vi så over til nabogalaksen, orions tåke og til månen. Jeg kommenterte at månen var speilvendt i teleskopet. Det var det visst ikke mange som la merke til. Det var for å få et klarere bilde, for om de hadde en speile inne i teleskopet for å snu bildet som en vanlig kikkert, ville det forringe bildekvaliteten.

Patran fikk seg noen steiner til i steinsamlingen sin.

Så bar det oppover og oppover i tårnet, for å kunne nyte utsikten over Harestua city.

Når vi endelig kom opp lyste månen på en stjerneklar nattehimmel.

En utrolig lærerik kveld ble det til slutt. Plukket opp både det ene og det andre på Tyrifjord også. På Solobservatoriet var det masse lærerikt og det var fasinerende å se på månen og alle detaljene som kom fram med et teleskop iforhold til å kikke gjennom kamera.

Eidsdammen

For å få litt variasjon og ikke minst få luftet noen høyløpske frøkner uten å potensielt få mye besøk på egen gårdsplass, så parkerte vi ved Eidsdammen i dag.

Store gløpper i skydekket, men noe skikkelig solskinn det ble det ikke gitt. Men det var nå mer sol enn hjemme i alle fall, der kom det noen snøfiller på morgenen. Utrolig mange dyretråkk både etter ekorn, elg, hare og rådyr.

Ser du hakkespetten? Det gjør ikke jeg heller, men hørte den godt, så den satt nok i toppen av ei furu.

Jeg var litt usikker på om veien ble brøytet lenger enn til Langvandsbråten om vinteren. Om den ikke ble det, så ble det en kort tur, da måtte vi nok tatt en annen variant opp til Gildredalen eller noe sånt. Der var det brøytet i alle fall.

Hailey sjekket ut alle elgsporene, de var skikkelig spennende. 

De så ut til å være fra i natt eller noe, for litt nysnø hadde lagt seg oppi dem. Men med så mye tråkk, så er det nok noen som holder seg rimelig sentralt når det er så mye snø som nå.

De eneste dyrene vi så i dag var rådyr, bare så synd at det var da vi kjørte bil. Hadde det v

vært litt enklere å stoppe langs veien så kunne det blitt noen brukbare bilder der. Men med høye brøytekanter så er det ikke bare bare å vrenge til siden heller.

Hailey kunne nok ligget på brøytekanten og kikket etter elgen i flere timer, men jeg synes nå det er hyggeligere og ikke minst varmere å bevege seg bitte litt.

Pompel og Pilt på tur. Vi var ikke så heldige at det var brøytet helt til enden av veien borte ved Bergsjøkanten, men noen hadde satt opp en kassefelle. Veien var litt brøytet videre, men det var noen snøfall siden. Siden jeg bare hadde joggesko så valgte vi heller å snu da. 

Hailey eg ganske flink til å stelle seg, så det ser ikke fult så groteskt ut lenger som det gjorde til å begynne med. 

Haren synker ikke så langt ned i snøen, så for den er det forholdsvis framkommelig fremdeles.

På vei tilbake til bilen så det ut til å bli skikkelig solfylt dag, men innen jeg kom hjem igjen var det tjukt lag med skyer igjen.

Det ble endel stemningsbilder på turen. Sola som nesten klarer å skinne gjennom skyene.

Det er flott på landet da, ikke en bil eller annet levende vesener møtte vi. Helt stille skau med en hakkespett som eneste bråkebøtte. Om det var flere av dem, eller om det var en som fulgte etter oss vet jeg ikke.

Ingen hadde stjålet bilen når vi kom tilbake til Eidsdammen heller, så da var det bare å sette seg inn for å dra hjem igjen. Virket som jentene var godt fornøyd med runden de fikk i dag.

Vel hjemme igjen var det på tide å trimme de andre litt også. Regnet med at Mounty ikke var like enkel å få med seg rundt på jordet når løpetispene sto plassert i hundegården. Men når en først fikk litt siget på han så var han ganske grei å snørekjøre med.

Han og Hailey kan bli et godt team etterhvert når hun blir et årstid eldre. Tessy gidder ikke dra og Lady begynner å bli gammel så hun får bare sånne småturer med slikt.

Etter slik innsats så fortjener han litt kos og ikke minst ros. Flotte oppfinnsomme guttepåsan min det.

Etter noen runder i skisporet så var noe av energien borte i det minste og jeg kunne tenke på å finne sofaen for å se litt på at andre gikk på ski.

Lagsprinten gikk rimelig greit både for gutter og jenter i dag. Mounty var godt fornøyd med resultatet når han slappet av på sofaen sammen med meg.