Godmodig blikk

Litt stokking i rutinene for kuene på Hjelmerud i dag. Når jeg hadde kjørt Patran opp på skolen så ble det en liten runde med fotoapparatet. Det var jo så varmt, så noen tur med hundene var helt uaktuelt. Ikke orker jeg å ligge pal for å sole meg heller, da blir en jo både kokt, stekt og frityrbehandlet i en omgang.

Det var nok ikke bare meg som synes det var varmt i dag, kua sparket grus rundt seg til alle kanter når hun kom ut fjøsdøra.

Godmodig blikk på disse kuene, store brune tillitsfulle øyne. Jeg fikk gå på andre siden av grinda for å få bilder av dem forfra isteden for bakfra når de valset ned på beitet. 

Der var de ikke vant til at det sto noen, i alle fall ikke innenfor gjerdet. Så etterhvert som de ble sluppet løs fra båsen for å gå ut fjøsdøra så ble det bråstopp. 

Etter en liten konstatering at jeg forholdt meg rolig, så kom dem tuslende mot meg.

Jeg er av den oppfatning at ingen dyr er ondskapsfulle, så om en forholder seg rolig så gjør de ikke noe stort nummer av at du er i nærheten. Grønt gras fristet nok mer enn meg, for snart luntet de ned på jordet en etter en.

De som var modigst tok en tur bort til meg og snuste skikkelig, noen ville til og med ha en liten klapp før de gikk videre. Jeg husker jeg var med Kjersti og ropte inn kuene til fjøsstellet når jeg var liten. Hun hadde slik en ordentlig budeielokking og kuene kom småløpende til fjøsdøra. 

Klør man så klør man, da bruker en det som er i nærheten.

Etterhvert som de var ferdig melket så var de litt utålmodige for å komme ut, men siden alle stoppet når de så meg ble det litt køordning innover i fjøsgangen. Noen var mer utålmodige enn andre og presset på.

Noen hadde litt fart og presset seg fram, der var det maten som gjaldt.

Det er bare å strekke fram hånda så kommer dem bort og snuser. Blåser i nesa og snuser igjen.

Snart hadde alle kommet seg ut, jeg glemte å telle hvor mange de var.

Ei angret seg for at hun hadde gått forbi og kom tilbake for å snuse mer.

Denne svarte kua dyttet vekk de andre, slik at hun fikk all kosen selv.

Meeeeeeerrrrrrr...

Trengte ikke zoom på kamera i dag, for å se det sånn.

Hadde det ikke vært så mye å investere så hadde det vært trivelig å starte opp med dyr. Men da skulle en vel optimalt vært gift med en dyrlege isteden for en lastebilsjåfør...

Til slutt kom sjølveste dronninga, men kroner på korna.

I går ettermiddag når Patran skulle til Anders så stoppet jeg på vei hjem for å ta noen bilder av kalvene i Karivika. De er Fredrik og Sara sine de også. De holdt klokelig avstand til dette fremmede vesenet som kom inn til dem.

De var mye mer opptatt av mat enn av meg, for å si det sånn.

Eneste gangen de tittet opp var når jeg snakket til dem.

Om de hadde tenkt å spise seg fram til meg, så hadde ikke jeg tenkt å være der så lenge. For shorts og crocks er ikke særlig antrekk når en må forsere både brennesle og annet som stikker. Klart kjole og tøysko er vel ikke helt innafor som fjøsbesøk i dag heller kanskje, men jeg er nå engang litt impulsiv og antrekk er vel det siste jeg egentlig tenker på.

De gikk og koset seg i blomsterenga dem.

Spørs om jeg må stoppe litt oftere så de blir vant til meg.

Potensialet for kos er der. Tusen takk for titten i dag. Alltid like hyggelige når jeg titter innom.

Glede

En klem er viktig for kropp og sinn. Det man vet er at kroppen produserer oxytocin ved berøring. Det er et hormon som gir en god følelse av tilhørighet, glede, kjærlighet eller hva som er naturlig i situasjonen. Noen forskere har funnet ut at latter virker som et kjølesystem for hjernen. Og ikke bare latter - bruker vi ansiktsmusklene til å se glade ut, øker blodstrømmen til hjernen, dermed synker temperaturen og vi tenker bedre. Humor, latter og glede kan forebygge stress, minske smerteopplevelse, redusere spenninger – og dermed bidra til bedre helse. 

Kjærlighetsgleden er kanskje den viktigste, og kjærlighet inkluderer så mye; nærhet og seksualitet, noen å prate med, familie og gode venner, kjæledyr… ja, alle vi kan gi og motta kjærlighet fra. Å være sosial og omgjengelig og ta vare på kjærlighetsgleden er derfor svært viktig.

På 1200-tallet anbefalte en fransk kirurg at pasientene etter operasjonen fikk besøk av oppmuntrende venner som sørget for å underholde rekonvalesenten med morsomme historier. Vakker musikk fra strengeinstrument ble også anbefalt. På 1500-tallet foreskrev en engelsk lege latter som den beste medisin mot nedstemthet og forkjølelse. Visse indianerstammer hadde egne legeklovner for å more de syke.

I dag finnes det ”gledesrom” ved en del amerikanske sykehus, og her forsøker man å utnytte latterens helbredende virkning. Andre sykehus har humorvogner med morsomme filmer, bøker og spill som rulles inn til sengeliggende pasienter. På noen sykehus har man satset på varme, myke og medfølende legeklovner som opptrer for barn. De kan til og med synge en serenade for en sliten lege eller en komisk duett for en stresset sykepleier for å motvirke utbrenthet. En god latter setter i gang en rekke positive reaksjoner i kroppen. 

Latteren utløser visse ”aktivitetshormoner” som stimulerer både hjertet, lungene og blodomløpet og påvirker sannsynligvis hjernens ”gladstoffer” som har en smertestillende virkning. Latter gir også god massasje til indre organ som mellomgulvet, hjertet og lungene. Når vi ler, spenner vi mange muskelgrupper som etterpå slappes av. Blodtrykket synker til under normalt nivå – og kropp og sinn hviler ut. latter og humor som viktige midler for å forebygge bl.a. hjertesykdommer, kreft og depresjon. Og det finnes mye som taler for at gode følelser styrker immunforsvaret og forebygger tidlig død. 

Mosjon frigjør kroppens egne gladstoffer og regelmessig mosjon virker både oppkvikkende, angstdempende og muskelavslappende. Derfor er mosjonsglede en av våre store gleder. Dans, sang og musikkglede har også spilt en viktig rolle som kilde til glede og rekreasjon i menneskenes historie. I det gamle Egypt var tegnet for sang og musikk det samme som for velbefinnende.

Anger

Anger, en negativ emosjonell eller kognitiv tilstand som oppstår når utfallet av et valg eller en handling oppleves som ugunstig. Anger er en hensiktsmessig følelse som gjør at en senere kan gjøre et bedre valg i en lignende situasjon. Følelsen av anger kan uttrykke seg som tristhet, skyldfølelse, skam eller sinne mot seg selv.

Anger kan angå noe man gjorde (handlinger, avgjørelser), eventuelt noe man ikke gjorde (unnlatelser). En aksjemegler kan angre hvis aksjen hun kjøpte synker i verdi, men hun kan også angre hvis hun unnlot å kjøpe en aksje som steg i verdi. Kahneman og Tversky viste i studier på 1980-tallet at vi gjerne angrer mest på ting vi har gjort, mindre på ting vi ikke gjorde. En grunn til dette er at handlinger vi gjør er mer fremtredende for oss enn ikke-handlinger, og at de av denne grunn huskes bedre. Denne konklusjonen må likevel nyanseres: Når folk vurderer på avstand (eks. om ting for lenge siden), er det ofte de tingene man ikke gjorde som vekker størst anger. Dette gjelder eksempelvis når eldre spørres om hva de angrer på i livet sitt.

Gråt

Selv ikke forskerne er helt enige om hvorfor vi lar tårene falle. Saken er visstnok den at ingen helt vet hvorfor vi gråter, men det er sannsynlig at det er en blanding av sosiale og fysiske årsaker. En grunn til at vi gråter kan være at vi vil signalisere at det har oppstått et problem eller at vi vil ha trøst fra dem rundt oss når vi er i nød.

Gråt er kjennetegnet ved et støtvis åndedrett, og naturligvis også tårer. Tårevæsken dannes i små kjertler som ligger rett over øyeeplene. Der produseres det hele tiden tårevæske som hindrer at øyet tørker inn, og som beskytter mot infeksjoner og skader. Når vi gråter, skjer det en oversvømmelse idet tårevæsken ikke lenger kan ledes bort den vanlige veien gjennom tåregangen og ned til nesen.

Gråt er oftest uttrykk for tristhet eller sorg og at man befinner seg i en hjelpeløs tilstand, men kan også være forårsaket av glede, lettelse eller sinne. Tårer et en viktig del av øynenes smøresystem, slik at de holdes fuktige og friske. Men tårer knyttet til emosjonelle følelser og gråt, er mye vanskeligere å forstå. Ikke bare for deg og meg, men også for forskerne. Det er nemlig en del uenighet i forskerkretser om hvorfor vi mennesker i det hele tatt gråter. William Frey, lurte på om det var kjemiske forskjeller mellom triste tårer og løktårer. Og gjett hva. Det var det faktisk. Han fant nemlig ut triste tårer inneholdt mer protein enn løktårer.

Han hadde en teori som gikk ut på at disse proteinene var følelseshormoner som bygger seg opp i kroppen når du er trist. Han mente at vi ved å gråte kvittet oss med disse hormonene. Tårevæske er en blanding av vann, salt, proteiner, fett, sukker, sitronsyre, bakteriedrepende stoffer og ulike avfallsstoffer - som kroppen trenger å kvitte seg med. 

Andre forskere mener at gråting får kroppen din til å slippe løs de berømmelige endorfinene. Disse hormonene kan nemlig fungere som de reneste lykkepiller og smertestillere. De letter nemlig den triste sinnsstemningen. Det viser seg at gledestårer ikke er så ulike sorgtårer som man kanskje tror. Disse to typene gråt har til felles at kroppen er i en intens emosjonell tilstand når de forekommer. 

– Faktisk er den delen av hjernen som er forbundet med emosjonelle følelser koblet til en del av hjernestammen som stimulerer tåreproduksjon

Den første typen tårer er de basale tårene. Disse har vi i øynene hele tiden, og deres jobb er å smøre, nære og beskytte øynene slik at de holder seg fuktige og friske til enhver tid. Hver gang vi blunker, kommer disse tårene ut fra øyelokket og skyller vekk støv, bakterier, pollen og lignende. Den andre typen heter reflekstårer. Deres jobb er å beskytte øynene mot irritasjonsmomenter som for eksempel vind, røyk eller når vi kutter løk. Den tredje typen tårer er trolig den vi er mest kjent med, nemlig de emosjonelle tårene. Disse kommer når vi har kranglet med partneren vår, slått oss eller sett en skikkelig emosjonell film.

En svale gjør ingen sommer

Med slike middelhavstemperaturer, så må det jo bli en middelhavsfrokost på terrassen om morgenen. Late søndagsmorgner er det vel heller ikke for mange av. Veldig lite av min tid kan egentlig betegnes som lat. Men innimellom så glimter jeg til.

Melk er ikke så godt alternativ når det er så varmt, da er det nesten bedre med appelsinjuce. Særlig den med fruktkjøtt i.

En svale gjør ingen sommer er det et gammelt ordtak som sier, men i år tror jeg nesten sommeren kom før svala gjorde sitt inntog. 

Her er det tre forskjellige typer svaler, så de trives vel her da. Regner med at det er de samme som kommer igjen år etter år for å bygge rede, eller restaurere på det gamle fra i fjor.

Hakkespetten gjør også en iherdig innsats i år, så det er vel ikke mange årene til stolpen må byttes ut. Kan jo risikere at jeg ikke har strøm lenger en dag. Det ville jo vært fryktelig trasig.

Jobber seg sakte, men sikkert videre mot toppen av stolpen. Men lærer ikke at det ikke er noe mat å få tak i på metallokket på toppen av stolpen.

Det er bare å slå fast at jeg virker ikke når det er så varmt. I dag har jeg ikke gjort annet enn å pendle mellom bassenget med hundene og terrassen i skyggen. Når det er over 30 varmegrader så er det vel svært få som har stor aktivitet. Jeg er i alle fall ikke blant dem.

Riste seg godt så en får ut vannet fra ørene er viktig.

Dronninga

Når en har aiert litt i vannet så er det godt å ligge litt til lading.

Så er det full fart igjen.

Ingen fare med å gå tørst der.

Ikke blir man så fryktelig varm heller.

Så er det på tide med en ny runde igjen.

Ronja begynte å spise gras, så da blir det vel regn da? Eller gjelder det bare for katter?

Bekkeblommen hadde kommet, men vannliljene var det litt i tidligste laget på.