Telen holder på å gå og det blir mer og mer vår for hver dag. Da var det på tide å ta fram jordhakka og gå løs på et hjørne av plenen.
Greit å starte før våronna for da kunne jeg få litt hjelp av pappa til grunnarbeidet. Jeg er ikke fult så nøye på ting, men han irriterer seg om ting ikke er rett. Ikke bare rett, men helt rett.
Når man har noen veldig hjelpsomme firbeinte gartnere, så er det greit å ta noen forhåndsregler og gjerde det inn. Jeg har nemlig ikke tenkt å sette poteter så jeg trenger ikke fårer eller dype hull for trær.
Så når jeg kom hjem fra jobb i går hadde han slått ned fire påler slik at drivhuset blir forankret i bakken. Da blåser det nemlig ikke av gårde om det skulle komme ei vindkule eller to. Om jeg hadde plassert det på et forholdsvis vindstille sted her, så er det skygge mesteparten av dagen.
Så når jeg hadde spist litt etter jobben så var det bare å hente eskene som sto lagret fra januar eller så da drivhuset ankom gårdsplassen. Jeg startet med esken med sokkelen, men der manglet det muttere til skruene. Så jeg måtte finne esken med reisverket for å kunne starte monteringen.
Ehhh jeg skjønte rimelig raskt at jeg bør ha ett par bøtter med mer tålmodighet enn det jeg er utstyrt med. Så for å være helt ærlig så er jeg spent på om det blir noe drivhus på meg i sommer. Jeg og pappa samarbeider ikke særlig godt, for vi tenker i prinsipp akkurat motsatt av hverandre. Når han da ikke klarer å trøkke tor seg hva han tenker før han gjør noe, og jeg bare får beskjed om å se på han hva han gjør. Det hadde jo vært enklere om han hadde sagt at han skulle snu det ved å gå ut på plenen og gå rundt for å få andre delen inn på verandaen så lenge. Jeg er mer praktisk av meg så jeg ville reise det opp på høykant og bare vippe det rundt. Det var jo bare en jævla sokkel ennå.
Når det i tillegg var bitte små skruer og mutere med syltynne skiver. Ja da ble det bitte litt lite hyggelig stemning. Det er vel stort sett det som kjennetegner når vi skal gjøre noe sammen som ikke er rutine og vi har gjort det tidligere. Da slår vel tanken meg atter en gang, jaggu glad jeg ikke deler annet enn gårdsplass med han lenger. For å være helt ærlig så er jeg vel egentlig veldig glad for at jeg ikke deler hus med noen lenger. Setter stor pris på å gjøre akkurat som jeg vil og ikke forklare noen noe av det jeg tenker.
Så var sokkelen skrudd sammen helt på egenhånd, mens pappa laget treramma som den skal skrus fast på og festes i forankringen som han hadde laget i dag når jeg var på jobb. Så får vi se om monteringen går smertefritt av resten av huset. Om det i det heletatt blir planter i dette huset i sommer... så det er vel bare å følge med framover for å se hva jeg kan høste inn av godsaker utover sommeren. Siden det gikk litt i overkant dårlig med forhåndssåingen min, så ble det en tur innom Rema for litt påfyll av frøposer i dag. De tror jeg jeg skal vente med å så til jeg kan så de ute.
Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring.
Hej Lillian!
SvarSlettDet kan vara en prövning att få ihop ett växthus, men ta det med ro så blir det bra.
Ha en trevlig helg /Marika
De skulle kommet ferdig montert ;)
SlettVäxthusmontage kräver tålamod så med lite tid och djupa andetag så blir det säkert bra.
SvarSlettHa det gott! Carina
Det er lov å håpe ;)
SlettAtt samarbeta med sin pappa är inte alltid lätt och jag försökte undvika det så mycket som möjligt. Nu är det många år sedan min pappa dog men jag ler ibland åt minnet av när jag hade lösningen på ett problem och min pappa lite irriterat sa "kom inte här och lär far din göra barn". Så dumt men manlig stolthet var kanske större på den tiden :D Bra gjort med sockeln och det går säkert bra med resten också. Det är klart att du ska ha ett växthus att odla i och det är ingen tvekan om att du fixar det :D Men om Bella låter sig hindras av ett staket får vi väl se ;)
SvarSlettHe he ja Bella er det nok verre med :)
SlettVilket kul projekt! Det kommer du att få mycket glädje av.
SvarSlettAllt gott
/Anette
Håper på noe som kan høstes inn i det minste
Slett