Fræddasparty

 

Jeg vet vi har mange tilhengere ute i verden som koser seg med noen pusekatter sitt dagligliv. Er du interessert i andre katters helgestart kan du kikke inn på Feline Friday og sjekke ut. Jeg for min del tar helga nå og skal nyte fridager. Håper bare Hr Yr spiller på lag så jeg får noen turer i terrenget.

Det blir nok flere slike bilder av pusekatter som koser seg utover vinteren. Katter sover utrolig mange timer i døgnet, og det blir kaldere og kaldere etter hver nå. Klart kattene er ikke overbegeistret over regnvær heller. Så da oppholder de seg mye mer inne enn vanlig.

Gutter er som gutter flest og vil gjerne ha ut litt energi. Alle kattene fikk markekur i helga, så nå skal de være klare for en muserik høst. Daisey og Lurven slukte tabletten i litt våtmat, men Oliver spyttet de ut enda så små de var da jeg  hadde delt de opp. Men med litt frivillig tvang så skal han ha fått i seg dosa si også.

Stort sett alle kattemyter er basert på gammel overtro. Katter er jo litt mytiske dyr. Vi blir fremdeles forundret av dem, og er ikke alltid sikre på hva de egentlig vil eller føler. Sterilisering hjelper mot en rekke sykdommer, blant annet kreft. Derfor er dette en god idé uansett. For ikke å snakke om hvor mange kattunger som blir født hvert år som ingen mennesker ønsker å ta seg av… Å føde er forbundet med stor risiko for moren. Det er ingen støtte for teorien om at de bør føde før sterilisering. Vi vil heller si at det bare øker risikoen for at noe galt skal skje med katten din. Å få kattunger virker kanskje søtt og noe alle vil oppleve, men vi vet jo alle at det er mer enn nok katter som trenger et hjem.

Er du typen som snur og går en omvei hvis en svart katt krysset gaten foran deg? Slapp av. Dette er bare gammel overtro som trolig stammer fra tiden hvor vi fryktet hekser. Ryktet sa at hekser kunne forvandle seg selv om til svarte katter. Logisk tankegang på den tiden var derfor at svarte katter var forhekset. Nå vet vi at hekser kan bli katter i akkurat den fargen de vil.Katter er kjøttetere, og et vegansk eller vegetariansk kosthold har potensiale til å være virkelig skadelig for den. Fakta er at det er umulig for katten å få i seg all næring, vitaminer og mineraler den trenger gjennom mat uten kjøtt. Du kan selv være lykkelig som veganer, men ikke prøv å tvinge katten over på samme kosthold.

Katter lander alltid på beina. Dette er faktisk helt sant! Katter har en innebygget refleks som gjør at de kan snu seg i luften og lande på beina. Imponerende, eller hva? Men de kan skade seg likevel. Fall på 3-4 meter kan forårsake skader, selv om føttene berører bakken først. Det høyeste fallet en katt har overlevd sies å være 18 etasjer, men dette er et unikum.

God helg! 

Tømmeråsen på Noresund

 

Vil du være med på skikkelig utsiktstur i dag? Skue utover Krøderen?

Jeg kom over noen bilder på facebook, der ei hadde vært på en tur på Noresund. Flott utsikt og morsomme innslag langs veien fristet, så jeg måtte jo spørre etter utgangspunktet for denne turen. Jeg ble advart om at det ikke var lange turen, for jeg pleier å bli borte noen timer når jeg har fri en dag og drar ut på tur. Kort tur passer bra for Ingrid og Kenneth, så på søndag hadde de ingen planer. Da tok vi bilen opp til skiheisen i bunnen av Norefjell.

Vi gikk opp veien bak kraftstasjonen og hadde ikke gått mange meterne før første overraskelsen dukket opp. Det viste seg at de bildene jeg hadde sett på facebook var tatt på toppen. Resten av veien var også full av overraskelser.

Om du vil gjemme overraskelsene til du skal ta turen selv, så må du slutte å lese, for jeg tok bilde av dem og kommer til å vise fra hver eneste en. I allefall de vi så. En litt kjedelig vei ble spennende, for stislutt var nydelig med både bålpanne og flott utsikt.

Vi gikk først opp en annen grusvei på andre siden av kraftverket, tenkte ikke at veien var så flott å gå på. Der møtte vi ei dame med hund og siden vi var lettere usikre så spurte vi like godt om vi hadde rett kurs. Vi hadde bommet litt om vi ikke var så kjent, for den veien vi hadde startet på var ikke godt merket. Vi hadde kommet fram, men hun anbefalte annet utgangspunkt for all enkelhets skyld. 

Tenk på alt vi hadde gått glipp av med feil utgangspunkt.

Det var ikke lange stykket vi hadde gått før vi fikk litt utsikt over Krøderen når vi snudde oss.

Kenneth var vel den som så flest overraskelser. 

Det var opptil flere bekker som krysset veien, så hundene hadde nok å slukke tørsten med.

Rart det ikke var flere som var ute for å nyte båtlivet på en sånn dag.

Om du er litt usikker på hvor du skal, så var det nok av oppklarende skilt.

Etter en liten sjekk med hun som hadde lagt ut bildene, så viste det seg at det var en veldig enkel snarvei som kom igjen litt høyere opp på veien. Helt greit at vi ikke valgte den med andre ord.

Pink hadde litt maur i rumpa, så hun fikk noen intervall løp mellom Ingrid og Kenneth.

Pink løp som om livet sto på spill.

Kenneth og Pink var reale da, de ventet på at vi skulle komme etter.

Synes vi holdt bra fart oppover jeg. Når vi snudde og gikk ned igjen så virket det mye brattere enn vi hadde følelsen av oppover. 

Man ble litt som unger igjen, ventet bare på neste oppmuntring. Fint om noen andre som har gått denne veien sier fra om vi gikk glipp av en oppmuntring. Det var ikke mange i såfall.

Vi valgte ikke stien til Høgli heller.

Når man har med border collie på tur så blir sauene samlet.

Når veien slutter så er det bare å fortsette stien noen hundre meter.

Smilet satt løst innover langs denne veien. Utrolig hvor lite som skal til for å glede.

Om du var i tvil om du var på rett vei...

På toppen er kjærlighetsbjørka som er full av hjerter.

Kjærligheten blomstrer

Imponerende all jobben som er lagt ned for å lage stedet så koselig for de som tar turen.

Vi prøvde oss alle i "Ønske porten" og var godt fornøyde, helt til vi leste i turboka når vi spiste nista vår. Der var det nemlig ei som hadde ønsket seg en bever, og hilste fra seg og sin fremtidige bever. Det er ikke mye som skal til før en må trekke på smilebåndet og finne ut at noen har bedre fantasi enn en selv. Bever var ikke i mine tanker å ønske meg, for å si det sånn.

Ingenting er vel mer oppmuntrende enn trivelige kryllinger...

Alltid spennende med steder som har postkasse med turbøker i.

Og forresten, utsikten var slett ikke ille.

Bare sette seg på krakken og nyte bålpanna.

Gleder meg til å ta turen om et par år for å sjekke om dama har fått seg bever...

Med slik utsikt må man ha litt poseringer.

Ronja var turfølget denne søndagen. Det er ikke så ofte hun er med på tur, for langtur orker hun ikke lenger. Men hun setter stor pris på å få være med. Ikke noe tull når hun satt ved siden av Pink bak i bilen heller. Begge slappet av og la seg ned med en tynn netting mellom. Imponerende av to som ikke liker andre firbeinte noe særlig.

Pink venter på neste etappe.

Pink tar litt av når jeg kommer for å plukke dem opp. Når hun ser jeg har turbukse på meg så bærer det ut og så setter hun seg ved bilen. Er ei dør åpen så hopper hun inn.

Greit å ha noe å sitte på etter å gått opp alle bakkene. Det kom en like etter oss også, han hadde nok tenkt å ta seg en hvil på krakken. Men der satt vi tre og blomstret. Han stresset fram og tilbake på kanten tre fire ganger før han forsvant igjen. 

Tusen takk for turen, alltid like trivelig på tur med dere.

Storleinåsen 1210 moh

 

Tidlig i uka var det spådd regnvær så langt langtidsvarslet viste, men jeg hadde planer om tur både fredag, lørdag og søndag. Lang historie kort, turplan på fredag ble utsatt til senere, lørdagsplanen ser der bilder fra her. For Hr Yr ombestemte seg, det ble sol i helga, men regnværet denne uka holdt seg på Hr Yr i det minste.

Når det er høstfarger i fjellet må man gripe muligheten som byr seg. Brått kommer det snø, da er det for seint med fjelltur med høstfarger. Jeg knipset løs i hytt og pine. Det har en tendens til å bli mange bilder når jeg er på tur. 

Jeg våknet på natta og hørte at det regnet, så det var slett ikke sikkert at det ble noen fjelltur. Tur i regnvær er ikke noe jeg gidder. Egentlig skulle jeg til Imle og opp på Darren var planen fra sist helg, men Hr Yr ymtet om regnbyger på ettermiddagen. Da ble turmålet brått nærmere. Jeg kjørte opp til Bø-seter. Eller Norefjell ski og spa som det heter nå tror jeg.

Starten av turen var det varmt og solskinn. Litt skyer på himmelen var det, men flott turtemperatur.

Det sto noen stolper rundt hotellet, så jeg scannet de jeg gikk forbi. Tok en liten runde rundt hotellet når jeg kom ned igjen for å få med et par ekstra, men det er fortsatt igjen et godt knippe der med stolper. Om jeg skal opp for å ta resten... nja ikke sikkert det nei.

Om det blir mange flere stolper i år vet jeg ikke, jeg har funnet flere enn i fjor i det minste.

Det er laget rullestolvei langt innover fjellet. Mye lenger enn sist jeg var innover der. Det er et flott tiltak for de som sliter litt med å komme seg ut i naturen. De som er vant til å ut i fjellet kan jeg tenke meg vil føle et stort savn, om de plutselig havner i rullestol.

Stemningsfylt i fjellet

Var du ikke i fjellet i helga, så er det bare å planlegge til neste helg.

Leppejuv og dalstråka innafor var dagens turmål, det var bare å knipse løs med fotoapparatet og nyte turen. Forholdsvis mang andre som var på tur også, men det er det jo stort sett når man er på disse kanter av fjellet.

Det virket ikke som en sjel hadde plukket blåbær der, for lyngen var full av bær.

Et lite tilbakeblikk er kjekt når en skal innover, man må se ting fra flere perspektiver.

Hele fjellet var rødt av lyng, småblader og andre planter som måtte gi tapt for frosten.

Det er ikke bare jeg som koset meg i fjellet, men når vi kom opp til øverste svarte stolpen på kartet pakket jeg bort telefonen. De kunne godt spredt stolpene innover fjellet og ikke bare hatt de rundt hotellet. 

Øverst i juvet er det en flott badeplass når det er varmt i været om sommeren. Det ble ingen tur dit i sommer, men jeg har nå hatt planen. Kanskje til neste år?

Er det noe som kan måle seg med en nydelig dag i fjellet? Det må være å komme seg hjem til kvelds, få i seg varm mat og joggedress etter en varm dusj. Det er lov å nyte kvelden etter 12 kilometer i fjellet.

Lyden av fossebrus og solskinn, da blir fjellturen vellykket.

Her kan man jo gå i timevis og bare nyte, jeg havnet bak en venninnegjeng som gikk veldig i rykk og napp. Selv om jeg stoppet for å ta bilder så virket det som de stoppet for å kakle samtidig. De snakket så høyt at det var ikke til å unngå at de snakket jobb, men det virket ikke som de jobbet samme sted. Ikke hadde de samme dialekt heller, så hva som var fellesnevneren kunne være studier kanskje.

 De to siste helgene har det vært skikkelig energipåfyll begge dagene, så da er det vel for mye for langt at det blir knallvær til helga også. Men bare det ikke regner så skulle det gå bra.

Det er alltids en bekk på Norefjell.

Det er nok ikke lenge til istappene pryder fjellheimen.

Steiner ligger også strødd på denne siden av fjellet.

Det er et unikt landskap, ingen steder er like.

Jeg holdt meg stort sett til stier, for på den kanten av fjellet skal det litt til å unngå å treffe på en sti. Der var det stier på kryss og tvers.

Det var spådd regnbyger på ettermiddagen, så jeg fulgte litt med på skyene. På fjellet skifter været fort, så da er det greit å ikke ha for lang vei til bilen.

Virker som vannstanden har tatt seg opp de siste dagene, så nå er det bare å håpe på en snørik vinter så er alt i boks igjen.

Norefjell er et fjellområde i Krødsherad, Flå og Sigdal kommuner i Viken fylke, tidligere Buskerud. Det ligger mellom Eggedal i vest og Krøderen i øst. Navnet kommer av norrønt nór, 'trangt sund', etter gården Nore ved Krøderen.

Berggrunnen består av kvartsitt av grunnfjellsalder, og Norefjell er et av de høyeste fjellområdene i Sørøst-Norge. Høyeste punkter er Gråfjell (1466 moh.) på grensen mellom Flå og Sigdal, og Høgevarde (1460 moh.) på grensen mellom Flå, Krødsherad og Sigdal kommuner. Fra Norefjell ses topper i Jotunheimen og Rondane. Videre ses Hardangerjøkulen og Hallingskarvet. Det er god utsikt også mot Gausta. Dessuten ses Skrimfjella og Blefjell.

På Norefjell er det funnet spor etter menneskelig virksomhet fra steinalderen i form av en rikt utstyrt grav ved Haglebuvatnet. I samme område skjedde en av siste trefningene mellom norske og tyske styrker under andre verdenskrig. Slaget ved Haglebu i slutten av april 1945 kostet 27 tyske og 7 norske soldater livet. Flere setre rundt Norefjell har lang historie og de gode beitene i området ble også ofte brukt av bølinger med hester, svin og storfe som årvisst ble drevet mellom Vestlandet og Østlandet. Frem til 1858 var det stemneplass på Raudmyra ved Høgevarde. Der møttes eggedøler og hallingdøler hver sommer. Det året ble det imidlertid et kraftig uvær og tre mennesker frøs ihjel.

I sørhellingen ligger Norefjell vintersportssentrum og turiststed med hytter og hoteller i et område 600–850 moh. Her er flere skitrekk og stolheiser, slalåmløyper, merkede turløyper og skiskole. Under vinter-OL i 1952 ble utfor- og storslalåmrennet holdt her, og løypene har ofte vært brukt i Holmenkollrennenes alpine øvelser. Oppe på Norefjell ligger også turisthyttene Høgevarde og Tovester, og det er merkede sommerruter som strekker seg mot Hardangervidda.

Jeg gikk inn til Steinmannen før jeg snudde for å gå Storleinåsen på langs tilbake mot bilen. Det hadde begynt å blåse litt, så jeg kikket etter en stor stein jeg kunne sette meg bak for litt ly, 

Ingen sjanse til å se snurten av reinsdyr med så mye folk i fjellet.

Så da får ,man nyte utsikten lenger innover fjellet utover Djupsjøen og mot Eggedal.

Første stykket opp på baksiden av Storleinåsen gikk vi uten sti. Vi gikk på kanten for å kunne nyte et øyeblikk i fred for folkene. De gikk jo som sauer i en flokk på stiene. 

Jeg vil påstå at Norefjell har solgt sjela si, snart er det bare nasjonalparker og fredete områder i landet som det ikke er bygget hytter. Det er trist å se utviklingen i utkantstrøkene gjøres om til tettbebygde kaklende oaser med menneskemylder.

Fortsetter det slik vil det bare være minner om en fredelig fjellheim. Man vil ikke ha mulighet til å nyte roa og høre på stillheten.

Jeg håper jeg rekker en tur på fjellet der det ikke er en lyd å høre. Har du vært et sted der det er så stille at du kan høre stillheten? Der du legger deg i lyngen og ikke hører noen verdens ting?

Når jeg stoppet litt for å finne et sted å spise hørte jeg en illsint liten stemme. "Jeg hater deg, du er en dritt!" Det var det voldsomt tenkte jeg. "Ja ja ja" var en litt eldre stemme, men ikke gammel. Like etter kom det en guttunge på rundt 10 år eller så, 15 meter bak dukket noe jeg vil anta er lillebroren på rundt 8, som fortsetter å spre edder og galle rundt seg. Innen de har passert lurer den minste på hvor mamma og pappa er. Da svarer den eldste at de er oppe på det fjellet der. Det får meg til å lure, har foreldrene gått i fra disse på hytta, hotellet, leiligheten? Har de fått beskjed om å vente lenger ned i lia for at foreldrene skulle få seg en topptur? De var alt for små til å være aleine i mange timer... Men de klarte seg sikkert så mange folk som var i fjellet. Men om tåka hadde kommet? Ikke hadde de med seg noe og ikke var i så godt kledd heller.

Skyene kom tettere, så om jeg skulle ha en pause så måtte jeg finne et sted å sette meg. Ellers kunne jeg  bare gå ned til bilen igjen.

Jeg fant en stor stein og søkte ly bak og satt der til sola forsvant.

Har spist mat til verre utsikt enn dette her.

Når jeg hadde satt meg så satte det seg en jentegjeng like i nærheten av oss. Da lurer jeg på hva som er galt med jenter... de kakler jo noe så intenst med en så intens styrke i stemmen for å overgå hverandre, for å snakke en eller to om gangen. Nei det er tydeligvis helt utenkelig. Og må man le så må man være helt sikker på at man ler høyest så ingen overgår at du synes dette er mest morsomst av alle sammen.

Når da den ene sier "Hva var det jeg holdt på å fortelle... jeg føler det var noe viktig jeg holdt på å si når dere avbrøt meg for å be meg ta bilder" Eh var vel ikke så viktig når venninnene ikke gadd å høre etter engang, eller?

Vinden økte og sola forsvant, så jeg pakket sammen og la i vei fra kaklende venninnegjenger og satte kursen mot kanten.

Bella og Hailey

Jeg satte kursen mot høyre der den oppgrusede stien slynget seg videre. Der var det en stolpe nede, så da tenkte jeg å scanne den når jeg først var på de kanter. Da unngikk jeg kaklende kjerringer og kø.

Hverken Bella eller Hailey protesterer på tur uten sti, så om jeg valgte rett ut her ble det en runde ut av turen og jeg fikk en stolpe til. Det så enkelt ut å ta seg fram, ikke for tett og trolig ikke veldig bløtt heller.

Men denne lå rett nedenfor steinen. Hadde nok solet seg og håpet på litt mer sol før dagen var omme. Hailey holdt på å tråkke på den, men jeg fikk høye på den og nappet henne til meg for å gå en omvei. Knipes et bilde og forsvinne. 

Fant riktig sti og fikk scannet stolpen, så regnskura i Eggedal og satte kursen mot bilen.

Nyt høsten og legg planer for helga. Alltid artig å ha noe å se fram til.