Darren 1100 moh Del 2

 

Når første matpausa var over og vi hadde pakket sammen alt vi hadde strødd om oss med. Vi tok en dobbeltsjekk der vi hadde sittet for å se at det ikke lå igjen noe. Det var da praten fortsatte med ett innlegg på facebook. Noen hadde lagt fra seg noe hundeutstyr når de hadde gått på tur, og var himmelfallen på at noen hadde tatt dette utstyret når de kom tilbake fra runden. Vi var vel egentlig ganske enige om at dersom det lå noe, ja så var det naturlig å plukke det med seg om man ikke så noen folk i nærheten. 

Rogna var flott og rød i fjellet. I lavlandet er den mer brunrød enn rødgul.

Den trolske stemningen holdt seg fremdeles, og en kunne leite etter trollene som kom løpende over de sju blåner.

Vi fablet om hengekøye tur, men med denne utsikten så var det dårlig med trær å binde hengekøyene i. I alle fall om vi skulle ha 3 hengekøyer.

Imponert over Tølle og Findus som glir rett inn med disse store jentene uten å trekke på øreflippen engang. Det er jo bare andre turen de er på sammen, men en skulle tro at de hadde vært på tur i 5 år allerede. 

På kvelden når vi kom hjem virket Hailey litt sliten. Klart det hadde blitt mange kilometer i vått og bløtt terreng, så jeg regnet nesten litt med at hun kom til å bli litt stiv. Men dagen etter var hun som vanlig igjen. 

Når vi hadde spist fikk hundene løpe løse videre, vi hadde ikke sett en levende sjel den siste timen, så da fikk de nyte fjellheimen i fri utfoldelse.

Når man går i litt kupert terreng så blir det litt automatisk å trekke mot toppene. Vi sjekket med Tove om formen tillot en topptur, og Tove smilte og var med på alle forslag. Hundene var tydeligvis vant med at topper skal inntas, så de var 20 meter føre og kappes litt om å være først.

Med hunder i aktivitet hele tiden så hender det at bildene ikke blir helt slik jeg har sett for meg. Noen jeg tror blir knallfine når jeg tar dem, men viser seg å bli utydelige når jeg får de opp på dataen. Det er litt nedtur, men så har du de bildene som er motsatt. Det er det som er er gøy med fotografering. Man blir aldri utlært og man får seg stadig overraskelser.

Pompel og Pilt, der den ene er er den andre. Begge er like nysgjerrige og står å glaner i lange tider. Noen ganger så lenge at vi andre begynner å kikke litt også for å se om de egentlig ser noe det kan være greit å være obs på.

Området like før vi kom opp på selve Darren så er terrenget helt vanvittig nydelig, Litt etter hvert så kom jammen sola også. Så da var det bare å nyte.

Jeg for min del kan vel ikke få nok av slik natur, bilen frister ikke akkurat da, for å si det sånn.

Vi valgte ikke de bratteste bakkene som hundene valgte.

Hit skal jeg på tur en gang, om jeg ikke rekker det i år så skal jeg til neste år i det minste.

Inger Synøve og Tove så rype som lettet rett bak meg, jeg for min del rakk ikke å snu meg, men jeg hørte vingeslagene. 

Hemsedalsfjella har fått melisdryss på toppen allerede.

Vi begynte å se oss om etter et sted å sette oss for mathvil nummer to for dagen.

Jeg lever mye på slike dager i fjellet.

Tove og Inger Synøve knipset ganske jevnt begge to, så nå venter jeg bare på at de skal få laget et lite innlegg eller to om dagen på Darren.

Fjellet bugnet av blåbær fremdeles, så det ble blå fingertupper den dagen også. Hundene gikk og nafset bær på runden også.

Brått ble motivet forandret, og Inger Synøve var litt seint ute med å få alle på toppen av knausen.

Jeg setter stor pris på alle hyggelige tilbakemeldinger på innleggene mine, alle dere som forteller hvor mye dere setter pris på å få være med meg på turer i fjern og nær. Kanskje plukke opp et turtips eller bare nyte turen som du ikke kan ta selv akkurat nå.

Kanskje du har et tips til meg på steder som er verdt et besøk, enten for å ta bilder eller for turen sin skyld.

Jeg hadde ikke mye kjennskap til norsk lundehund før jeg har vært på tur med gjengen fra Hallingdal. Jeg har jo lest bloggen i noen år, men de er overraskende oppvakte hunder. Jeg hadde tidligere et inntrykk av at de var litt mer selvstendige hunder på en måte, men de er skikkelig oppmerksomhetssyke og kontaktsøkende. Det overrasket meg egentlig. Flotte sjarmerende gutter i sin beste alder.

Tassen er en gammel mann som fryser lett, så han stiller i genser på fjellet.