Nesten som nabolaget

 

Det har begynt å bli noen runder rundt om Blystad på Sokna, så det føles praktisk talt som mitt eget nabolag. Tror vel ikke jeg kommer til å bosette meg på Sokna igjen. Jeg har tross alt bodd der i noen måneder tidlig på 90-tallet.

Noen ganger er Garm heldig å får være med på tur også. Garm er elghunden til mamman til Wenche Lill. Virre har gått så mye tur med jentene at han er den verdensmesteren. Garm derimot er litt mer på hugget kan man si.

Lundesgard alleen er kanskje Soknas mest fotograferte veistump.

Jeg syntes det var litt småglatt og gikk for piggsko. Wenche Lill har vel gått for joggesko de siste rundene der. Denne dagen hadde hun ikke helt forholdene på sin side, så det var litt kaving på bakken opptil flere ganger. 

Jeg kan avsløre at vi kom tilbake til utgangspunktet uten knekt lårhals eller andre vitale knekkbare deler. Lav solføring og idyllen senker seg. Bjørn Øyvind hadde gått for skitur på Blystadjordet isteden for gåtur.

Kanskje jeg skulle gå for en skitur på Blystadjordet på søndag? I morgen har jeg avtalt tur med Hilde en runde i Brøgåsen. Jeg har fikset sol på tur, forhåpentligvis. Nyt fredagskvelden, det skal nemlig jeg. Jeg har planer i kveld og er du heldig så får du se hva jeg skal en annen dag.