Julesanger

 

Mange er skrevet av prester, noen få av kvinner og en ble til på grunn av en mus. Julesanger er ikke som andre sanger. En av de få kvinnene som har skrevet julesanger har fått en svært sentral plass i historien om den moderne norske julen. De aller eldste julesalmene vi kjenner er fra før år 500. «Folkefrelser til oss kom» ble skrevet av Ambrosius, biskop av Milano, som døde i år 397.

«Deilig er jorden» er en julesalme som har trådt ut av julehøytiden og nå blant annet ofte brukes i begravelser. Den ble skrevet av den danske salmedikteren Bernhard Severin Ingemann og handler egentlig om en pilegrimsreise.  «Deilig er jorden» er en trassig sang. Det er lys til tross for at det er mørkt. Jorden er deilig selv om det ser mørkt ut. Sangen ble skrevet etter en krigsperiode i Danmark og bærer i seg håpet om fred. Flere av de kjente julesalmene, som for eksempel «Et barn er født i Betlehem» stammer fra middelalderen.

Gustava Kielland, prestekone på Finnøy og i Lyngdal i første halvdel av 1800-tallet, skrev ikke bare en av de virkelig store barnefavorittene blant julesangene, «O Jul med din glede», hun samlet også barn til julefest og skal ha innført skikken med juletre til Norge. Ideen fikk hun fra sin bror som i 1840-årene bodde i Danmark og der ble kjent med skikken med juletre. Søsteren ble inspirert til å ta inn juletre og arrangere juletrefest for barn hjemme i Norge. Og det er en nær forbindelse mellom julesangen hennes og juletreet.

 Hun ville ikke bare overraske barna med juletre, men også med en julesang. Derfor skrev hun «O jul med din glede» til juletrefesten hun arrangerte i Lyngdal, forteller førsteamanuensis Fartein Valen-Sendstad ved Universitetet i Stavanger. For riktig å understreke gleden, valgte Gustava Kielland en melodi i munter marsjtakt til julesangen sin og «O jul med din glede» er fremdeles en favoritt på juletrefester der barna skikkelig får svingt seg. Julaften 1858, mens hun venter på at julen skal ringes inn, sitter en annen kvinne og skriver på en julesang. Marie Wexelsen, den yngste datteren i en bondefamilie på Hedmark gir sangen navnet «Barnas Julesang». I dag er den mer kjent som «Jeg er så glad hver julekveld».