Snart senker natten seg

 

Den første snøen har meldt seg i fjelltoppene, men jeg har ikke tenkt å legge om til vinterdekk ennå.  Første høstmåned er over og jeg har ikke flere feriedager igjen, annet enn de jeg skal bruke i romjula. Jeg er ikke klar for vinter, så det har blitt et par fjellturer på tampen. 

Når man sjekker Hr Yr framover så er det regnvær og noen kuldegrader innimellom på nettene. Om det fortsetter slik så kommer vinteren i oktober. Det har jeg ikke lyst til, jeg vil egentlig ha mer sommer, men har vel innfunnet meg med at jeg forhåpentligvis får mer høst. Jeg er ikke klar for skiturer ennå.

En dag jeg kommer hjem fra jobb så fyrer jeg i ovnen og dagen etter kan verandadøra stå åpen i mange timer. Helt til sola går ned og den kjølige kveldslufta kommer sigende. Da har en egentlig litt sommerfølelse selv om hagemøblene er stablet sammen.

Kjenner jeg egentlig er litt spent på hvordan denne høsten utvikler seg. Planene står egentlig i kø for nyåret også. Jeg har jo handlet inn noen billetter til litt underholdning, samt turplaner.

Det er litt hyggelig når det er blitt høst. Når man kan sitte inne når det blir mørkt og kose seg med tv eller ei bok. Når man ikke skal noe mer den kvelden og ikke trenger å måtte gjøre noe som helst. Har vært litt barnepike i det siste både med og uten overnatting. Trivelig det, når det ble veldig lite tid til henne når jeg hadde ferie. 

Natt er tiden når et område vender vekk fra solen slik at det er mørkt. Det er alltid natt på noe mindre enn halvparten av jorden. (Atmosfæren krummer sollyset, slik at solen er synlig selv om den egentlig står noe under horisonten.) Nær polområdene kan en natt vare over mangfoldige døgn omkring vintersolverv.

Om kvelden og morgenen blir sollysbanen gjennom atmosfæren så lang at det blå lyset spres helt bort, mens det grønne, gule og røde lyset også spres merkbart. Hvis sollyset hadde gått uhindret gjennom atmosfæren, ville himmelen vært svart bestandig.

Glimt fra høsten

 

Hva er vel mer typisk om høsten enn gule blader på bjørka? Det må isåfall være regnvær og vind. Men det har vært overraskende mye sol de siste ukene. Da er det bare å ta med seg kamera når man går en tur med hundene etter jobben.

Hver time uten regn er energipåfyll. Det kan regne når jeg er på jobb, så kan sola skinne ellers. Men ulempen er kveldsmørket som kommer utrolig raskt nå. Når vi får stilt klokka vekk fra sommertid, så er det ikke lang tid man har på å gå tur etter jobb. 

Rognebæra henger fremdeles på, så her her nok ikke sidensvansen vært ennå. Håper de kommer når jeg er hjemme så jeg kan få et bilde av dem.

Med en så varm høst vi har hatt i år så blomstrer prestekragene igjen. De er ikke så mange som tidligere i sommer, men det kommer nok av at pappa har slått graset i grøftekanten når de var ferdig blomstret sist.

Rødkløveren ville ikke være dårligere, så de lyste opp noen av dem også.

Sola nærmet seg raskt horisonten mens vi vaset rundt ned på jordet. Det er kjekt med en runde eller to der, for da kan jeg tusle litt med det vonde kneet og hundene kan løpe og få ut litt energi. Jeg har lagt meg på en tuslestrategi med kneet denne uka. Det ble ikke bedre av å holdes helt i ro, det ble ikke verre av alle milene i ferieuka. Så da hjelper det kanskje med den gyldne middelveien.

Jeg håpet at vi rakk solnedgangen ved elva før det var for seint. 

Når jeg blir pensjonist skal jeg på fototurer, kanskje med overnatting ute også...

Solnedgang på land er ikke helt det samme som solnedgang ved vann.

Det ble ikke noe bading på hundene denne kvelden

Varga er litt oppmerksom på riksveien som går på andre siden av elva.

Så var sola borte nede ved elva.

Høstfargene har kommet veldig raskt til tross for at det er mange varmegrader ennå. Det har kun vært litt hvitrimet på taket to morgner. Ikke noe på plenen ennå.

Selv om sola ble borte, så ble det ikke bart med en gang. Jeg rakk til og med inn før det ble mørkt denne gangen.

Det er en god stund siden jeg har hatt en runde med macrofotografering nå, men det er egentlig veldig gøy når man får til bildene som man har tenkt dem.

Elva virker ganske rein igjen og vannstanden nærmer seg normal

Varga er godt fornøyd med å løpe som hun vil. Hun skulle aller helst vært alle steder samtidig.

Bella er en utrolig flott hund både utseende og ikke minst mentalt.

Snart på tide å samle sammen hagekrakkene under bjørka også. Hagemøblene på verandaen er samlet sammen og stablet under tak allerede.

Det er på ikke ofte jeg ser traner annet enn på våren. Tror ikke jeg har sett det tidligere egentlig. Men i år er det mange dammer som har dannet seg midt i åkrene. Kan være det er det som tiltrekker dem.

Det var to stykker som gikk der å vabbet.

Litt fjærstell hadde de også tid til.

Så var det maten som var i fokus igjen.

Så senker kvelden seg og vi går litt til ro innendørs...

Grilling ved Frisvatnet

 

Ferien min ble avsluttet med litt grilling ved Frisvatnet sammen med Kenneth, Ingrid, Sigurd og Sofie. Jeg hadde ikke sett Sofie siden onsdagen, så da var det greit å bruke en engagnsgrill jeg hadde i gangen siden i vår, som unnskyldning.

Pink blir overlykkelig hver gang jeg kommer, da har hun håp om at det blir tur.

Jeg hadde trodd bjørka hadde blitt gul her, men de var fremdeles ganske grønne.

Vi var litt frekke og camperte på brygga ved hytta midt på vannet. Et nydelig sted som jeg virkelig kunne tenke meg å hatt. Sofie og Sigurd kastet kongler på vannet mens de ventet på at engangsgrillen skulle bli varm nok til å grille på.

Sofie mener vi skal legge på alle pølsene med en gang. De er skikkelig pølsesultene begge to.

Vi plasserte engangsgrillen oppi bålpanna.

Pølse er aldri feil

Spennende med vann for små jenter

Sola uteble, men temperaturen var grei.

Vi så ingen kimer, men det er ikke sikkert de er særlig aktive på høsten. Eller de holder seg på dypere vann.

Sofie er nysgjerrig på det meste, så å kunne lære henne om ting i naturen er morsomt synes jeg.

Jo større stein, jo større sprut

Synd badesesongen er over for i år

Pink venter på at vi skal bli ferdige med å grille, så kanskje det ville vanke en liten pølsesnabb på de firbeinte.

Når det nærmet seg leggetid for Sofie så tok vi med oss søpla vår og gikk mot bilen. 

Vi kikket etter både elg, bjørn og troll... for når man er snøtt to år så er man slett ikke sikker på hva som kan sitte under ei granbuske.

Denne veien på andre siden av Frisvatnet er veldig trivelig. Den går et lite stykke opp i lia, men ikke så langt.

Vi svingte av på stien som går langs vannkanten på veien tilbake til bilen.

Spørs om jeg må ta meg en ettermiddagstur hit i solskinn for litt høststemning

Nå handler det om å nyte høsten før vinteren kommer

Kanskje den mest fotograferte fossen i distriktet

Takk for at dere ville være med å grille på søndag