God helg!

Så var det jammen meg fredag igjen. Da står helga for døra og det er bare å nyte noen dager med fri. Arbeiderne ble mer produktive hvis de fikk en fridag i ny og ne, innså fabrikkeierne på 1800-tallet. Men det var en erkekapitalistisk drøm om mer penger som førte til to faste fridager i uken.

Ideen om faste fridager er flere tusen år gammel. I mange av oldtidens store sivilisasjoner tok innbyggerne fri fra arbeid og plikter med jevne mellomrom, slik at de kunne praktisere religionen sin eller ta seg av praktiske gjøremål. For eksempel hadde sumererne i Mesopotamia en fridag hver 7. dag, mens egypterne hadde en fridag hver 10. dag - i begge tilfeller var dagen dedikert til religiøse aktiviteter. Romerne var litt mer praktiske og hadde en markedsdag hver 8. dag, da bønder og håndverkere hadde fri og besøkte byen for å selge varene sine. Den moderne helgen med to fridager i uken er nært knyttet til industrialiseringen og fagbevegelsen.

I løpet av 1800-tallet innså flere fabrikkeiere at arbeiderne jobbet hardere og var mer produktive hvis de fikk hvile innimellom. Samtidig begynte arbeiderne å organisere seg i fagforeninger som krevde kortere arbeidsdager og mer hvile. I det industrialiserte Nord-England inngikk fabrikkeiere og arbeidere frivillige avtaler om at de ansatte kunne ta fri halve lørdagen og hele søndagen hvis de kom edru på jobb på mandagen.

I 1908 gikk en bomullsfabrikk i New England i USA et skritt videre og innførte en femdagers arbeidsuke for å gi jødiske ansatte fri på lørdagen slik at de slapp å jobbe på sabbaten. Det var imidlertid først etter at industrimannen Henry Ford innførte helgefri på bilfabrikkene sine i 1926, at ordningen med to fridager i uken begynte å få fotfeste. Fords mål var imidlertid ikke akkurat arbeidernes ve og vel. Tanken hans var at arbeiderne ville ha mer tid til å bruke penger - og kjøpe bilene hans - hvis de fikk mer fritid. I Norge ble det vanlig med arbeidsfri på lørdager for de fleste arbeidstakere på 1960-tallet.