Aldri blir det bra heller

Jeg fungerer like dårlig i nesten 30 varmegrader som jeg gjør i regnvær. Nå er vi over halvveis i denne sommeren og det har knapt vært en bra dag. Det har blitt alt for mye verandaliv med en liten avstikker for å bade. Ennå ei ferieuke er over med regnvær, torden eller knallvarmt.

Dyrene ligger mye rolig om man ser etter dem for tidlig på dagen. De foretrekker skygge når det er som varmest de også. Når Sofie er med så kikker vi etter dem litt tidligere enn når jeg er aleine med dem. Hun har jo egentlig litt leggetid å forholde seg til, men når hun var her et par netter så ble det litt seinere.

Det er ikke bare å gjøre som kua og snu ryggen til henne, hun vil så gjerne ha selskap når hun skal sove. Vi er like varme begge to når det er sengetid, så det føles som to varmovner som skal prøve å holde det kjølig.

Til og med den natta vi lå i telt var det utrolig klamt og varmt. Den første natta var det både regnskur og tordenvær, så da lå vi inne. Lufta ble ikke mindre klam av tordenværet. Hadde jeg hatt noe å binde opp hengekøya i, så hadde jeg tatt den på verandaen. Men så tett med stolper har jeg ikke.

Vi dro fra disse og opp i fjøset, da bøttet det plutselig ned med ei skikkelig regnskur og tordenen rullet over himmelen. Vi sto praktisk talt værfast inne hos lamungene. Jeg hadde akkurat løftet opp Sofie så hun skulle se hvordan regnet fosset ned utenfor. Da gnistret lynet i metallet der drageren er festet i taket på fjøset og det smalt med det samme. Sofie så ikke at det gnistret, men hun fikk virkelig med seg smellet. 

Man må jo bare late som ingenting når man har med seg unger. Ikke noe vits i å lage de redde for noe. Når jeg var liten så slo det ned hos naboen og det huset begynte å brenne. Jeg var livredd torden vær i mange år. Så når tordnen rullet så var det å stappe hunder og unger inn i bilen og kjøre til været var over. Værst var det med tordenvær på natta. 

 * *

Om man vil endre adferd så er det kun en selv som får gjort noe med det. Kun en selv og eget tankesett, så kan en få til store endringer med litt tid. Du kan ikke endre andre om de ikke vil endre seg selv, så start med deg selv.

Jeg er ikke redd tordenvær lenger. Det er ikke slik at jeg jubler når det er meldt tordenvær, men jeg kan sitte på verandaen og se på lynet på himmelen. Det er ikke så ofte noen dør av lynnedslag. Man kan faktisk bli streifet av lynet uten å få de store skadene.

Noen velger å betale for psykolog for å stokke egne tanker og handlingsmønster, men det finnes hauger og lass med selvhjelpsbøker og sider på nettet som er helt gratis. Du må ville endre adferd selv og ikke bare si at ting ikke går og at ting ikke kan gjøres sånn. Da setter du automatisk en sperre på at du vil endre deg selv.

På samme måte kan du la vær at det andre sier og mener ikke går inn på deg. Ikke alle er som deg da, får jeg ofte slengt til meg. Nei, men om de hadde engasjert seg bitte litt i egen velferd så hadde de ikke vært noen ynkelige nek som alt går inn på heller. Du veit hva du liker og ikke liker, du veit hva som gir deg energi og hva som suger energien ut av deg. Hvorfor oppsøke det som ikke gir deg noe? 

Man kan sikkert få seg til å like regnvær, men jeg kan vel ikke med hånda på hjerte se noe som helst positivt med å traske på tur i regnvær. Jeg har vært på så mye turer i regnvær, både i meldt og i overraskende regnskurer. Jo det er helt greit når man kommer til bilen og får skiftet, eller kommer hjem og får dusjet og litt fyr i ovnen. Men det er noe med regnvær hver jævla dag, som jeg hadde i ferien. 

Det er noen med våte hunder i ei uke, våte hunder i nærmere 100 mil i løpet av uka, våte hunder på hotellrom eller i hytte. Tror ikke det er mange som foretrekker regnvær når man har fri fra jobb. Gleder meg til jeg blir pensjonist, da skal jeg leve etter været.

Uhorvelig med varmegrader egner seg heller ikke om man har hund. Det er begrenset med aktivitet en kan holde på med i 30 varmegrader.

Etter den skikkelige regnskura som kom sammen med tordenværet så er det ikke så tørt i skauen lenger. Bekkene har vokst og det er litt bløtt i lyngen igjen. Jammen godt det ikke tok fyr med lynnedslag. Det er nok av skaubranner som raser nedover i Europa i sommer.

Så kanskje en skulle gjøre som unga, legge seg ned i graset og sove seg gjennom det?

Kalven til naboen holder seg fremdeles til flokken jeg ser etter. Den er flasket opp og burde slett ikke vært sluppet på skauen på egenhånd. Godt disse kuene godtok den, ellers er det ikke sikkert den hadde overlevd på egenhånd uten noe som helst sporing på seg.

Det er så si alltid en i flokken som står oppreist. Tror ikke jeg har sett dem en eneste gang jeg som alle har liggi og småsovet.

Så er det alltids en eller annen som kommer ut av småskauen.

Kalvene ligger stort sett uansett når flokken er i ro.

Men så er det kjekt med en liten sup når mora er i nærheten.

Flokken holder seg stort sett samlet. Det betyr vel bare at de trives i hverandres selskap.

Det er så trivelig å ha med seg Sofie, for hun spør stort sett om vi kan reise å se på dyra. Om det er kuer eller sauer, så vil hun stort sett ha med seg begge deler.