Påsketur på Holleia

 

Det virker som Hailey har fått en ny vår. Nesten tur daglig i påsken og jammen ble hun med på toppen av Holleia. Sola skinte og det var godt på tur. Jeg hadde egentlig tenkt å gå opp til snuplassen, men når jeg spurte Hailey om vi skulle snu og gå hjem. Nei da strenet hun videre oppover.

Sola kom og gikk litt, men temperaturen høy, så jeg gikk i bare genseren oppover. Med kun oppover, så trenger en ikke mye klær, før man er på vei hjemmover igjen.

Det var ikke langt oppover veien vi kom før det var snø og is i kantene.

Mye å ta bilder av langs veien oppover.

Veien var fin og tørr oppover, så det gikk greit med joggesko.

Nok av vann i grøftekanten oppover.

Bella og Hailey var ikke vonde å be. De setter pris på et bad begge to. 

Varga holder seg kloklig på avstand, hun er ikke overbegeistret for vann.

Hailey gikk foran mesteparten av turen oppover. Men det ble noen stopp for å lukte på ting i grøftekanten.

Om Varga ikke bryr seg særlig om vann, så elsker hun snø.

Ikke mye brøytekanter lenger

Det er ikke mye igjen av utsikten oppover langs veien.  Når veien var nybygget var det nesten utsikt hele veien.

Isen kommer til å ligge lenge i skyggen

Nesten på toppen og Hailey er fremdeles ivrig

Smeltingen er godt i gang

Vannet rant godt mange steder.

Det var ikke breie stripa med grus da vi nærmet oss toppen, så jeg regnet med at det ikke var sikkert at vi kom helt til toppen i joggesko.

De siste par hundre meterne var det snøføre, men ikke særlig glatt, så det gikk greit å komme til toppen.

Der sola hadde fått tak var det blitt bart, emn stort sett snø i veien.

Snøen lå i terrenget også, men den var såpass hard at man kunne gå på den.  

Så si den eneste glippa med utsikt på turen opp. Fjellet i det fjerne med snø på toppen er Vikerfjell.

Jeg må virkelig si jeg ble imponert over Hailey på turen. Hun holdt brafart og virket ikke særlig sliten da vi kom hjem heller. Dagen etter ble det ikke tur på henne, for hun trenger litt småpauser. Da er hun klar for langtur igjen. 

Dagen etter var det regnvær, utover dagen sluddet det, så da ble det ikke mer tur enn nødvendig. Jeg fikk vasket litt golv og Patran badet hunder. Da kunne man kose seg med god samvittighet  resten av påsken. Langfredag var siste fjøsstellet mitt, det er litt stusslig, men jeg kan jo bare stikke innom for å hilse på avlikevel.

Her er det nok is langt utover sommeren.

På vei ned igjen så vi et glimt av Norefjell.

Der kommer det stadig påfyll av nysnø.

Jeg nyter fridagene og koser meg stort i påsken

Nede i havna så ble SPA-avdelingen sjekket ut, og det var fult ut badetemperatur påsto jentene.

For Varga holdt det med å slukke tørsten.

Påske kos

 

Aprikostreet mitt blomstrer fremdeles, det har kommet mange blomster som jeg har bestøvet en etter en. Jeg har kun sett en sommerfugl og en eneste humle hittil i år. Og ingen av dem var inne.

Sist jeg vannet blomster så så jeg at det hadde dannet seg noen frukter. Så gjenstår det å se om det utvikler seg til aprikoser. Eller så var treet feilmerket på Plantasjen.

Det begynner å komme blader på de bare kvistene, så dette blir spennende framover.

Svarttrosten har kommet for en liten stund siden. Den er ivrig på å rote rundt i jorda under blomsterbuskene.

Svarttrosten er litt skvetten , så det er ikke så enkelt å få bra bilder av den.

Lurven følger med på småfuglene som kvitrer i kjerret.

Blåmeisen veit nok akkurat hvor langt Lurven tekker. Han er ikke nervøs i det heletatt.

Makkeren satt i en annen buske og kvitret tilbake.

På onsdag måtte jeg en tur til Hønefoss for å handle inn til påske. Patran kom hjem igjen så da måtte jeg handle inn middager. På ettermiddagen var det verandakos og en tur oppover Holleia. Jeg hadde sagt ja til å ta fjøsstellet noen dager, så bonden og bondekona skulle få kose seg på fjellet.

Kuene storkoser seg på baksiden av fjøset i vårsola. Det er godt når man kjenner sommeren nærmer seg.

Buvatnet ligger isdekt ennå

 

Når det er sånn påske og man har fri. Når sola skinner og det er ikke noe spesielt som skjer. Ja da er det vel bare å nyte dagene da. Det har blitt mye turer og jeg har bestemt meg for å komme blant topp tre på ukentlig garminutfordring denne uka. Jeg må legge inn en innsats denne påsken, enn så lenge ligger jeg som nummer en i det minste.

På tirsdag var fremdeles Patran og Sofie på jentetur, så da lurte jeg på om Kenneth ville bli med på trilletur med Lykkeliten. Godt med et par timer fri for Ingrid, så hun kunne få sove litt uforstyrret. Lykkeliten sov helerunden og vel så det. Det var ikke et eneste kny på helerunden.

Siden jeg har bilen til Kenneth mens jeg venter på min nye, så ble jeg likegodt med da han trengte den. Han har tilsyn med Buvasskoia og der skulle det opp ny bålpanne og en tom gassbeholder skulle ned igjen. Jeg hadde gått en tur denne siden her med mine hunder på formiddagen, så det var bare Varga som var med på trilleturen sammen med Pink.

Det var overraskende mye snø egentlig. Et stykke av veien så kjørte vi på snøføre innover. Isen lå på vannet, ikke veldig tykk regner jeg med. Den virket ganske råtten, så det er nok ikke veldig lenge før den er borte der også.

Buvasskoia som ligger i solhellinga hadde ikke snø rundt seg i det heletatt.

Akkurat da kunne jeg tenkt meg at vi skulle tilbragt resten av dagen der og overnattet. Men på kvelden var det helt greit at vi dro ned igjen etter å ha fikset det vi trengte å fikse,

Vannet var lavere nå enn når isen hadde lagt seg, så noen meter fra land gikk det en sprekk. Greit å holde seg mellom sprekken og land når vi gikk tilbake til bilen. Stien var litt bløt til tider.

Varga og Pink leiket litt til og med. At Pink slår seg skikkelig løs tror jeg aldri jeg har sett tidligere. Dama er jo 11 år, men jammen koset hun seg sammen med Varga en stund.

Varga kunne tenkt seg å leike mye lenger.

Vi satte kursen mot bilen igjen, for vi skulle innom å plukke opp middag på Rustad kafe på  veien hjem. Ingrid hadde fått beskjed om å sjekke ut menyen og sende ei melding om hva hun kunne tenke seg å spise. Vi endte opp med medisterkaker og kjøttkaker med kålstuing og tyttebær. Genialt å kunne ta med maten hjem for å spise når man har vært på tur om dagen.

Jeg har tatt på meg å kikke etter dyra i påsken, så når jeg hadde vært en snartur hjemom for å ta inn klesvaska som hang på snora ute, lempe inn Varga og slippe ut de to andre fra hundegården. Ja da var det å sette kursen mot Veme.

Siste biten mot bilen gikk vi opp på land, der er det ei bru vi måtte over, med åpent vann.

Med 12-14 varmegrader så er det bare å nyte timene man tilbringer ute. I løpet av dagen hadde jeg fått farge i kinnene. Jeg skulle nok hatt på litt mer solkrem, men det hadde jeg ikke tatt med meg.

Før vi plukket opp maten gjorde vi en kjapp stopp for å sjekke ut der vi har tenkt å ligge i hengekøye natt til første mai. Det virket som et bra sted, og innen vi skal dit er nok isen helt borte.