Ei natt på Dalbo

 

Natt til første mai skal det i tradisjon tro ligges i hengekøye med Sofie. Ingrid har vært med hun også, men i år var Ludvig litt liten til å overnatte ute, så de dro hjem på kvelden og kom igjen på formiddagen igjen.

Kvelden før hadde jeg og hundene vært på en liten rekogniseringsrunde for å sjekke solforholdene på kvelden. Vi hadde et par alternativer, men enten så var det tidlig solnedgang, eller bråkete. Bråk er jeg litt ømfintlig på når jeg skal kose meg.

Valget falt på en gapahuk på Dalbo, en liten odde på Langvannet som ligger i Brekkebygda. Når man skal ligge i hengekøye er det kjekt å ha et sted å oppbevare bagasjen om natta. Vi valgte et sted vi kunne simpelthen kjøre helt fram for å gjøre det litt enkelt for Ingrid med Ludvig i vogn.

Etter jobb på torsdag stakk jeg bare innom hjemme og plukket med meg litt mat fra kjøleskapet og hundene. Resten var ferdigpakket kvelden før. Jeg var litt usikker på om det var noen på plass ved gapahuken allerede, det var jo tross alt langhelg siden 1. mai var en fredag.

Jeg hadde rekt å pakke ut og henge opp hengekøya mi før Sofie valset inn i leiren med sekken sin. Hun gledet seg stort og hadde virkelig forberedt seg.

Hundene tok litt av når Kenneth kom, så da måtte det hilses på før det ble gjort noe annet.

Jeg hadde tatt med en håndfull skinnfeller, selv om det var mange og tjue varmegrader på dagtid, så blir det kaldt på natta så tidlig på året.

Ludvig var aktiv og både armer og tunga gikk.

Bestemorprivilegiet er å kunne kose seg når anledningen byr seg. Jeg og Sofie er veldig flinke til å kose oss, så nå er det bare å lære opp Ludvig i å kose seg også.

Gleder meg til mange flere turer med disse framover

Jeg får si som pappa pleide å si når jeg var liten, "Lurer på hvordan middelklassen har det nå"

Kvelden nærmet seg og det var på tide å pusse litt tenner på Sofie.

Man må benytte enhver mulighet for kos. Best å sitte på armen når vasken er så stor når man skal skylle tannbørsten. 

Padder stiller mannsterke på disse tider av året. Det gjorde de når vi hadde hengekøyetur natt til 1. mai i fjor også. Ta en titt på innlegget og se filmer av froskene i fjor ved Åbbortjern,

Kveldskos for leggetid, det er ikke enkelt å sovne når sola ikke har gått ned ennå.

Ingrid koser seg også med Ludvig. Det må rapes etter at man har spist... mår slutter man med det?

Køyekos

At hun sovnet i både solskinn og med skvaldrende kanadagjess er egentlig imponerende.

Hundene hadde mer enn nok å følge med på. Det ble en kveldstur på dem bortover veien før set var på tide å krabbe ned i soveposen.

Når sola gikk ned og da kom myggen i hopetall. Det var faktisk så mye mygg som stimlet sammen på snuta til hundene, så da var det bare å lempe de inn i bilen. Det ble ganske kaldt i løpet av natta også, så det ble et varmere alternativ for dem også.

Fuglene var veldig nysgjerrige på oss. De tok seg noen runder, men endte alltid opp i nærheten av leirplassen igjen. Mer eller mindre kaklende.

Sola gikk ned, men det holdt seg lyst lenge etterpå.

Kanadagjessene nøt også de siste solstrålene

Når unga sov så ble det fisking på foreldrene. Jeg har nemlig ikke tålmodighet til slik aktivitet.

Virkelig godt med myggnett.

Godt det er noen som er mer tålmodig enn meg her i verden.

Så kan man jo si at komikvelden startet så smått. Til tross for en heller mislykket testing av utstyret for noen uker siden, ja så gikk Kenneth for den nye hengekøyesaken sin. Jeg la igjen nyanskaffelsen hjemme og gikk for den gamle hengekøya og tarpen jeg fikk av Patran til jul.

Det ble mye latter og konklusjonen ble vel at Ingrid hadde fått seg ny hengekøye.

Ingrid stakk hånda ned i vannet og Nordpadda svømte rett inn i hånda hennes. Og når hun løftet opp hånda så holdt den seg skikkelig fast.

Jeg prøvde å lirke på frambeinet, men at noen med så små bein kan være så sterk er helt utrolig!

Men tilbake i vannet hadde den ikke lyst til heller,

Når det begynte å skumre kom fullmånen over åskammen. 

Grillkullet holdt lenge, så Kenneth fikk varm nattmat

Vi krøyp opp i køya i elleve tiden og fullmånen lyste sterkere enn hodelykta til Kenneth.

Det var bare å justere soveposen så en ikke ble blendet. God natt fra Langvannet og velkommen mai måned.

Standup Aid 2026

 

Jeg var så heldig å få låne bilen til Kenneth og Ingrid da jeg ennå ikke har fått tilbake bilen min. Det er helt vanvittig at det skal et en hel måned og vel så det på å reparere en skarve forskjerm og lykt. Greit at det var en påske innimellom, men nå synes jeg faktisk de har tatt seg i overkant mye tid. 

Jeg parkerte ved slottet som jeg pleier, fant fram stolpekartet og siktet meg inn på en liten runde i Oslo som jeg ville rekke før jeg skulle på Latter.

Jeg hadde kjøpt meg en billett til Standup Aid 2026 og skulle kose meg med alle blomstene rundt slottet. Det er nydelig i Oslo om våren med alle blomstene som er der i forhold til i Hønefoss.

Det er ikke så ofte jeg er på baksiden av slottet, for Dronningparken er stengt til det blir sommer.

Det er så lett å ta bilde av det samme når man er på samme stedet, men det er mye pent i storbyen.

Opp til inngangen på baksiden er det både alle og port.

Rundet hjørnet på slottet og fikk tilsnakk av gardemannen. Jeg tråkket visst på en helle på bakken utenfor gjerdet der. Trodde det holdt å holde seg utenfor gjerdet jeg. For å være ærlig så hadde jeg ikke sett disse hellene heller.

Jeg regnet med at krokusene var avblomstret, men regnet med at pinseliljene blomstrer fremdeles.

Det var litt tidlig ute for tulipanene her

Pinselinljene var i full blomst, lenge før det var pinse på kalenderen.

Men bedet langs gjerdet var fult av blomstrende tulipaner

Det var også en annen klokkelignende blomst som jeg også har sett ved rådhuset i Hønefoss i vår

Jeg fant ut at jeg rakk en tur nedover Karl Johan og ned til Stortinget og scanne stolpen der.

Forbi denne gjengen her som står utenfor Nasjonalteateret.

Der var det et hav av påskeliljer

Stortinget er et flott bygg.

Bommet med ei gate, så det ble litt omvei for å scanne stolpen ved rådhuset. Da ble det trappa ned mot rådhuskaia.

Det er mange flotte skulpturer rundt om i Oslo. Jeg liker best kunstverk som man kan se hva er og aller best skulpturer.

De roper liksom etter å bli tatt bilde av

Er det den til høyre eller venstre som er taperen i dette forholdet? Kanskje det er dama i midten som ender opp med det største tapet?

Rådhusplassen er stort sett folketom. Det kan jo hende det kommer av at jeg stort sett er i Oslo på ettermiddagene. Eller kvelden. 

Så ble klokka så mye at jeg måtte komme meg til Latter for å rekke showet jeg hadde billett til.

Det var to stykker som var morsomme Jonis Josef som var konferansier og Halvor Johansen. Resten av gjengen holdt barnehage humor med tiss og prump med innslag av sex. Da ler ikke jeg, det er dårlig fantasi bare.

Sabona er en bistandsorganisasjon som jobber for en bedre fremtid for menneskene i Zimbabwe, et konfliktfylt og dessverre ofte glemt land, langt sør i Afrika. Standup Aid er en av grunnpilarene i Sabona for å reise penger til det viktige arbeidet, og Latter har siden starten satt opp en årlig kremforestilling, hvor flere av Norges beste komikere stiller opp gratis og byr på en knallkveld! Inntektene går uavkortet til Sabona, og Latter er stolte bidragsytere slik at Sabona kan fortsette med sitt arbeid i å gi barn i Zimbabwe en fremtid.

Så var det bare å sette kursen mot bilen igjen for å komme seg hjem.