En måned er over

Det er ikke bare en måned som er gått, men hele ti måneder av dette året er over. Når man ser på Varga og Oliver så er det vel et representativt bilde av hvordan de neste månedene blir. Det er mørkt veldig raskt når man er ferdig på jobb. Og om et par måneder så er det lysere tider igjen.

Jeg har snart ikke sol hos meg på dagtid heller, jeg bor på skyggesiden, så det er ikke mange ukene til jeg ikke har sol her på dagtid engang. Jeg tok en runde oppe i havna og samlet inn alle viltkameraene, Det har vært veldig lite liv på dem de siste ukene, så de burde flyttes tror jeg.

* * 

Først trodde jeg det var ei due som vaset rundt på viltkamera, men når jeg fikk sett litt til på den så er det jammen ei jerpe som snoker rundt,

Det er høst flere steder. Det er nesten ikke et blad som henger på trærne lenger. 

Jeg har hatt tre kameraer ute i havna, men når jeg skulle ta de inn i går så fant jeg ikke det ene kamera. Det ble mye fram og tilbake kryssing over et område for å se om jeg kunne få øye på det på ei buske. Men det er ikke så enkelt å finne noe kamuflasje kamera når det begynner å bli litt skumt.

Bella løper også fram og tilbake, for vi pleier ikke å gå sånn på kryss og tvers der. Når vi går tur i havna så går vi stort sett rundt. Jeg angret litt på valget joggesko på turen, Det var mye mer klinete og vått der enn det jeg hadde trodd på forhånd.

Mosen på hver side av bekken var veldig våt, så man sank langt nedi.

Denne stubben her hadde hakkespetten hatt fult party.

Varga er vel den som løper mest når vi er på tur der de kan gå uten bånd, Hun skal liksom alle steder hele tiden, Jeg fant alle viltkameraene og kunne gå ned igjen. 

* *

Elgku som stadig er på en liten gjennom streifing i havna.

* *

Jammen kom det ikke en liten elgokse også.

Buska ved hundegården har ikke mistet mye av lauet. Reinsdyrhodet har stått ute siden jeg fant det. Om en ukes tid skal jeg sende det av gårde så jeg får kokt det og montert det på skjold.

Natt og dagen blomstrer like mye nå som den gjorde i sommer.

Det gjør ringblomstene også. De er helt cellet med knopper ennå¨. Vurderte å ta de inn i kjelleren i vinter, men så googlet jeg. Da kunne de ikke overvintre inne da de ikke var flerårige. Så da er det vel kanskje ikke noe vits i å prøve igjen... Eller hva tror du Marit?

Ekeberg skulpturpark i mørket

Oslo for våre føtter, vil du bli med en runde i Ekebergparken på kveldstid for å sjekke stemningen?

Etter at vi hadde spist pizza, så fant vi parkering ved Ekeberg Kafeen. Jeg og Bella har vært i Ekeberg parken tidligere, for mange år siden. Det var en sosialiseringstur for Bella da hun var valp. .Vi tok med vogna til Sofie nå også. Ekebergparken er en lang oppoverbakke egentlig, så når kvelden nærmet seg raskt, så tenkte vi at det var praktisk. 

Men hun startet å gå selv, for det var jo så mange skulpturer å se på. Det fine her også er at man kan ta på skulpturene. Det burde det være lov til på Kistefoss museet også. 

Det kunne blitt en fabelaktig solnedgangshimmel, men det slo ikke til.

Det var for dårlig med solkskinn.

Det hjalp ikke å prøve fra en annen vinkel heller.

Når man har med unger på tur, så må man gjøre noe som de synes er velig gøy også.

Ekebergparken har 47 skulpturer og installasjoner av 43 forskjellige kunstnere. Parken inneholder også andre kunstverk, som lysinstallasjoner og relieffer.

 

* *

Det er ikke så høyt på Ekeberg restauranten, men du har skikkelig utsikt utover Oslo by. Det er bare å nyte synet og vente på at det skal bli mørkere så vi kunne finne lysinstallasjonen som vi hadde dratt innover for å se.

At ikke flere tar turen hit bare for å titte er litt rart.

Det var kunstner man skulle vært. Det er ikke fantasien det skorter på i alle fall.

Når skumringen senket seg så kom vi fram til lysinstallasjonen. Nordic Pixel Forest er en altomsluttende video- og lydinstallasjon plassert midt i Ekebergskogen, ovenfor parkens vannspeil. Installasjonen består av 3600 åttedoblede LED-punkter som skinner gjennom kunstige skjell hengende fra 400 stålvaiere montert i et nett i trærne, 7 meter over bakken. Hvert enkelt LED-lys projiserer ut en del av et videobilde i konstant bevegelse akkompagnert med musikk.

* *

Det var overraskende at lysene var så lave så ungene kunne ta på dem og få følelsen av noe eventyrlig,

Varga poserte som hun aldri har gjort annet, hun er jo så sosial av seg.

Sofie storkoste seg med alle lysene som var så lave at hun kunne både se og kjenne på lysene som henger,

Lysene endret farge samtidig som musikken endres.

Barns undring over verdens små mirakler

Familieidyll.

Vi fortsatte en liten runde til i parken og kom over en annen lysinnstallasjon. Det var hengt opp en haug med store hvite underbukser som det var lys i.

Sofie skjønte ikke hvorfor noen hadde hengt opp trusene sine til tørk i skauen

Det var veldig mange som hadde tatt med seg ungene opp til lysinstallasjonen. Når vi gikk ned derfra, så møtte vi mange som var på vei opp.

Sofie tok det med knusende ro at hun brått fikk barnepike oppe i lia der

Sofie nærmet seg leggetid og vel så det, så vi satte kursen mot bilen igjen,

Hva vi skal finne på neste gang vi skal på utflukt er litt usikkert ennå. Kanskje det brått dukker opp noe vi ikke har vært på tidligere,

Det er en helt annen opplevelse å være der på kveldstid, enn en runde på dagtid.

Det var ikke mye sutring fra en overtrøtt unge som var oppe over leggetid og hadde tråkket rundt i Oslo hele dagen. Jeg hadde nesten 14 000 skritt på klokka mi innen vi kom hjem igjen. Det var ikke så fryktelig lenge hun hadde hvilt litt i vogna si iløpet av dagen heller. Takk for turen.

* *

Samme filmen som øverst i innlegget, men nå er det mørkt i Oslo,

Vigelandsparken i høstprakt

 

Det er en god stund siden vi snakket om å ta en tur til Ekebergparken for å se på den lysinstallasjonen som er blitt hengt opp der. Nå i helga som klokka ble stilt, så ble det tidlig nok mørkt slik at Sofie kunne bli med også. 

For å få tiden til å gå, så ble det et lite besøk i Vigelandsparken. Der hadde jeg vært tidligere, ganske mange ganger. Det er mye å ta bilder av der, om det er natt eller dag. Sommer som vinter.

Jeg tenkte at en Oslotur som vi skulle være så mye ute, så kunne godt Varga være med. Storby besøk er flott sosialisering for henne. Nå er hun snart to år og begynner å bli ganske voksen i hodet sitt. Pink ble også med på tur, for når vi er på tur så blir det ofte seint.

Det var utrolig mye folk der, jeg har ikke vært der tidligere uten å finne parkeringsplass. Så vi endte opp i Colosseum parkeringshus. Vi hadde tatt med vogn til Sofie sånn i tilfellet hun ble sliten i kveldinga i Ekebergparken. Men siden vi måtte parkere et stykke borte, så ble vogna tatt med til Vigelandsparken også. Transportetappe.

Det ble en nydelig dag i Vigelandsparken med et hav av høstfarger.

Har du sett noe så nydelig?

Siden jeg har vært der flere ganger tidligere ble det mye stemningsbilder av høsten, i stedet for skulptur bilder.

Sola kom og gikk litt, men vi hadde kledd oss godt.

En sinnatagg og en blidfis

Sofie strenet foran for å se det meste aller først.

Jo da jeg skal innrømme at det ble noen skulpturbilder også.

Mye merking fra hunder der

Jeg dannet litt baktropp, for Sofie skulle ha med seg det meste.

Småbarnslivet i et nøtteskal

Det er et veldig flott sted denne parken her. Har du ikke vært i Vigelandsparken så burde du ta deg en tur.

Vannet var skrudd av for sesongen.

Monolitten synes på lang avstand.

Hadde jeg bodd nærmere hadde jeg nok vært her oftere. Det er bare en liten del av parken som har statuer og skulpturer.

Tenk å hatt en slik samling i hagen sin

Et tilbakeblikk når vi kommer opp på platået ved Monolitten.

Monolitten er 17 meter høy og er hogget ut av en eneste lang granittblokk. Statuen består av 121 mennesker.

Det er når man kommer helt fram at man ser hvor massive de er

Et fang er alltid godt å sitte i.

En av mengden

Kenneth trener på flere barn

Man koser seg i godt selskap

Disse to er like glade i å posere begge to

Alle statuene er fulle av detaljer. Alle så er de unike mennesker i granitt.

Stramsine karer

Varga var nysgjerrig på alle hundene som hadde samlet seg nede på plenen

Her kan du se om du finner stjernetegnet ditt på søyla

I byen er fuglene tammere enn de er her hjemme

Sofie lar seg stadig fascinere

Når vi hadde gått gjennom skulptur delen, så tok vi stien til høyre og satte kursen mot bilen igjen.

Dette er en gedigen park. Vigerlandsparken er en del av Frognerparken på 460 dekar. Parken har over 200 statuer.

Vi fulgte en av de mange alleene som er i parken

Pink og Varga klarte å holde fokus et halvt minutt til tross for mange andre hunder og ikke minst et hav av spennende lukter som fristet. Vi fant bilen og satte kurs mot Ekeberg for å finne et sted å spise litt middag før vi skulle tusle rundt i Ekebergparken for å se på lysinstallasjonen som alle snakker om.