Nesten en engel...

På tirsdag ettermiddag holdt jeg på å bli en engel med skikkelige vinger...

Det hadde snødd hjemme hos oss og jeg var ute og leika sammen med Patran når vi ventet på at mamsen skulle komme fra jobb. Jeg ble så kjempeivrig for å vise mamsen at vi hadde laget snømann. Vups så hadde jeg havnet under bilen til mamsen. 

Jeg ble liggende med intravenøs en god stund for at dyrlegen skulle få stabilisert meg. Jeg lå å skalv lenge og når de opererte meg så hadde jeg blitt ganske kald, til tross for at jeg lå med både ullpledd og varmeflasker. Etter mange sjekker som dyrlegen saumfarte hele kroppen min, tok mange bilder av hele kroppen min og ultralyd av magen min. Så viste det seg at jeg ikke hadde skadet meg i det heletatt, bortsett fra et rift på framlabben min som jeg måtte sy. Rift og rift sier mamsen, det var 10-11 sting, så det var ikke så lite heller.

Jeg var så glad når jeg hørte stemmen til mamsen når jeg våknet fra narkosen. Mamsen klappet og koset meg. På vei ned til dyrlegen satt jeg i et pledd på fanget til mamsen, mens Merethe kjørte. Det er så godt å ha mamsen der altså. Når mamsen ble med dyrlegen for å gå gjennom alle bildene de hadde tatt av meg, så prøvde jeg å reise meg opp for å gå etter. Men det gikk ikke. Jeg hadde slange i poten og var ikke stødig på beina i det heletatt. Da måtte Merethe holde meg igjen. Merethe er god hun da, men hun er ikke mamsen da!

Etter fire timer hos dyrlegen var jeg endelig hjemme igjen! Da fikk jeg seng og tepper på kjøkkenet sånn at mamsen kunne holde meg under oppsikt. Jeg var så trøtt og sliten av alt sammen at jeg ville bare sove. Dagen etter måtte mamsen til Hønefoss for å kjøpe både smertestillende og betennelsesdempende tabletter til meg. Våtmat fikk jeg også, så jeg skulle få i meg litt mat for jeg hadde ikke fått middag den dagen. Det hadde ikke mamsen og Merethe heller, så de var rimelig sultne etter så mange timer uten mat.

I går kveld var jeg i litt bedre form, og Merethe satt og koset magen min til jeg sovnet. I dag har jeg tuslet litt rundt og campert på kjøkkenet. Mamman til mamsen har luftet meg noen ganger i løpet av dagen så jeg skulle få komme på do om jeg ville det. I kveld tusler jeg litt rundt i stua og har såvidt hilst på de andre pelsdottene. Det er litt stille og rolig her for i går ble Ada en skikkelig engel, så mamsen var utrolig glad for at hun ikke fikk to engler her i huset på to dager. Om jeg ikke ble en engel, så hadde jeg skikkelig englevakt sier mamsen. Jeg kunne fått hodet eller magen under dekket, og da kunne det gått skikkelig ille. I morgen skal jeg være med mamsen på jobb før vi drar til dyrlegen for å skifte bandasje på labben min.