Tisse i tunnel

Når man da har knust glasset på sin egen telefon, så må man jo teste ut kamera på den telefonen som fungerte i skapet. Det ble Lunner kirke på Sokna. Jeg ventet på at Patran skulle bli ferdig på skolen på onsdag, så da var det bare å knipse ut av bilvinduet.

I går var vi i Oslo for å sjekke øynene til både Mounty og Ronja. Da er det jo viktig at sånne byhunder får vite at en skikkelig bondetamp har vært der. Merker det selv jeg når en kjører inn til Oslo og hjem igjen for den saks skyld. Særlig i tunneler, der er markeringsbehovet stort. Det er sikkert en psykisk virkning av at en ikke kan stoppe i det hele tatt og iallefall ikke finne noe sted å tisse.

Mounty har noe ubestemmelig på ene øyet som ikke har utviklet seg siden sist. Hadde det vært det det er krysset av for så burde det hatt en utvikling på et år, men de kan ikke sette kryss noe annet sted heller og han er ikke fri. Jeg kan bruke han i avl mot en tispe som er fri, så nå er det bare å krysse fingrene for at alt går greit med Lady i slutten av februar.

Mounty ligger tålmodig og venter på at øyedråpene skal virke tilstrekkelig så pupillen åpner seg og er tilgjengelig for belysning.

Til tross for vindværet i dag så ble det en tur langs jernbanen i dag. Litt forandring må man ha. Malin og Ronja fikk solskinnstur uten alt for mye vind. Verre var det hjemme, der blås det skikkelig hele tiden. 

Vel hjemme igjen så var det bare å fyre litt mer i ovnen og skifte til dress og skisko. Et par runder på jordet hjelper på Lady sin energi iallefall.

At dagens skitur ble en fornøyelse, det var i overkant en bitte liten overdrivelse...

Men borterst på jordet i skaukanten var det både lunt og solskinn.