Bukollen 1120 MOH

Tusen takk for alle kommentarer jeg får, jeg er ikke så flink til å svare på kommentarene, men nå skal jeg bli skikkelig flink til det også! Jeg har svart på kommentarene på de siste innleggene i dag, så skal jeg fortsette med det framover også.

Norefjell i det fjerne med et dryss av melis.

Det er jo så koselig å få kommentarer og jeg leser hver eneste en og setter stor pris på dem. Da er jo egentlig det minste jeg kan gjøre å svare på dem! Nyttårsforsett på forskudd. Om man ikke får kommentarer så vet en ikke helt hvor mye folk leser av hva jeg skriver, eller synes om bildene jeg legger ut. Men noen liker det iallefall, for jeg år jo besøk på bloggen hver dag. Alt fra 70-150, så da er den nok ikke helt tragisk...

Bukollen ligger helt sør i det sagnomsuste naturreservatet Vassfaret. Fjellet er 1120 moh. Området er fra tidligere tider kjent som bjørnerikt med flere kjente bjørnehi. Sist gang det ble skutt bjørn i området var i 1956

For første gang i høst var det 4 kuldegrader, så det var litt kaldt når jeg parkerte ved bommen for å gå opp til Bukollen. Rimet lå ganske tykt oppover i lia. Siden jeg gikk rett etter at jeg hadde sluppet av Patran på skolen, så var det nesten soloppgang.

Sola kommer opp over Bukollen og vi går i skyggesiden hele veien oppover. Men fjellet på andre siden av Fjellelva bader i solskinn.

Jeg prøvde meg ikke på tauet over steinene når jeg skulle krysse bekken, men tømmerstokkene var ikke mindre glatte. Så det var greit at det var noe å holde i.

Istappene hadde begynt å komme, så det hadde nok vært kaldt en stund.

Etterhvert så kom vi stadig nærmere sola. Det var ikke en bil på parkeringen så hundene fikk gå løse helt fra bommen.

Jeg rakk ikke noen tur hit i år, om ikke været holder seg så jeg tar det en annen helg eller onsdag. Men jeg har en følelse av at det kommer tidlig snø i år. Iallefall så høyt til fjells.

Med så fint vær og knallfine høstfarger i fjellet så ble det nærmere 200 bilder på turen. Så nå er det bare å nyte. Du skal slippe alle bildene, men det blir en god del.

Kjekt med en liten pekepinn på hvor en skal og hvor langt det er igjen. Neste sommer går turen til Storekrak med telt og sovepose. Det var planen i år også, men sommeren i år innbød ikke til noe telttur egentlig.

Det var ikke bare lyngen som hadde fine farger, mange trær hadde ikke sluppet bladene sine heller.

Midt oppe i bakkene så hang det et motivasjons skilt...

Langt der nede går Fjellelva som jeg hadde planer om å følge ned igjen. Da slapp jeg å gå samme stien fram og tilbake. Planen var opp på Bukollen og til Gråkollen, ned til Nedre Prestgårdstjern og Fjellelva ned til bilen igjen. Jeg hadde avtale med Patran at hun måtte ta bussen hjem om jeg ikke sendte henne melding om at jeg rakk ned igjen tidsnok før bussen gikk.

Langt i det fjerne skimtes Norefjell

Det var såpass kaldt lenge at hundene fikk is i pelsen etter å ha løpt i lyngen.

Endelig kom vi oss så høyt opp at vi gikk i sola hele tiden. Første målet var toppen til høyre. Bukollen på 1120 moh.

Hyttefeltet midt i bildet er Gulsviksetra som vi pleier å parkere ved når vi har vært på turer opp til både Ranten og Gråfjell tidligere i sommer.

Mounty, Lady og Tessy var dagens turgjeng. Jeg regnet med at det ble både vått og kaldt for Ronja å være med på en såpass lang tur i mye lyng og mange bekker. Da hadde hun det mye bedre hjemme som selskap for Malin i hundegården med hus og varmelampe i taket.

Må vaske pelsen litt i alt rimet på bakken.

Et bilde sier mer enn ord, det er rett og slett nydelig på fjellet nå.

Hundene holdt seg et stykke foran så de kunne ha noen avstikkere om de fant noe spennende.

Baksiden av Bukollen, da er det bare å starte siste del av klatreturen.

Det lille vannet hadde jammen fått en hinne av is, men den var ikke særlig solid.

Lady trampet sund isen så hun fikk litt drikke.

Aller helst skulle hun tatt en svømmetur, men det var ikke så enkelt. 

Myrull

Mange store steiner i fjellet.

Så var første målet nådd. Bukollen!

Det ble en liten pause på toppen for å nyte sola. Tåka ligger tjukk i lavlandet.

Litt rart det der med helt flate partier på toppen av høye fjell.

Hundene vil gjerne videre, de ser liksom ikke helt hensikten med å nyte sola når det er så masse å sjekke ut isteden.

Men posere for kamera det er litt greit.

Når man er på fjellet så er det viktig å stake ut kursen mot neste topp. Man må vite hvor man er og hvor man skal, ellers vet man ikke hvor man ender. Det er jo en fordel å finne bilen igjen, særlig når man er så langt fra folk.

Lady nyter utsikten

Neste topp er ti meter kortere, men man må ned i en dal før en får klatret opp igjen.

Tessy

Mounty

Tåka holdt seg hele dagen

Når en setter seg ned så er det bare å velte seg i kos. 

Det var varmt med ullgenser når man nærmet seg toppene,men den var god å ha i nedoverbakkene.

Lady tilbyr å posere på alle de store steinene, så nå er det bare å opp med kamera og knipse ivei.

Det var ikke reint små steiner hun fant seg heller.

Vi valset rett opp i en flokk med ryper, de var ikke veldig interessert i noen nærkontakt.

Øvre og nedre Prestgårdstjern med Fjellelva

Trollfossen som vi skal passere etterpå, på turen tilbake.

Så bærer det nedover mot Fonneskardet. Det var litt brattere og fylt av kratt enn det jeg hadde tenkt egentlig, men går man rett gjennom som og rett fram så er det kortere enn å gå rundt.

Hæ, helt serriøst, skal vi bort dit? Gjennom alt dette krattet?

I bunnen renner Fonneskardbekken, der var det mange istapper.

Det var ikke bare hundene som lot seg friste av dette friske fjellvannet. Iskaldt og med god smak.

Her har det nok vært kaldt en stund.

Nedfrosset mose

Jeg prøvde ikke å gå på denne isen, men jeg tror nesten den hadde holdt meg.

Etter å ha passert Fonneskardet er det bare å klatre oppover Gråkollen.

Mounty synes jeg er litt treg.

Tessy spiser mose

Så var det på tide å svinge nedover fjellsiden for å komme seg ned til vannet.

"Mini isbre"

Bare å nyte

Gnage is

Her har en ikke lyst til å dra hjem fra

Mounty

Viktig å følge med hvor jentene beveger seg

Så starter nedstigningen mot Nedre Prestgårdstjern

Muskelbunt med pels

Helt til høyre i bildet er skråningen som vi klatret opp for å komme opp på Bukollen tidligere på dagen. Så fulgte vi toppen toppen av fjellet og skrådde ned helt til venstre på bildet.

Vanvittige farger i fjellet for tiden

Snart blir alt dette til bare kvister som blir dekket av snø.

Så nådde vi endelig Fjellelva og klokka nærmet seg at jeg ikke kunne somle for mye for å rekke bilen og hente Patran.

De går glipp av mye de som snur når de kommer til Trollfossen som har vært så populær de siste årene.

Da klarte ikke Lady å holde seg lenger, så da ble det et bad.

Håper på en flott sommer neste år, så kan jeg ta meg et bad her også...

Det er ikke stor vannføring i Fjellelva om dagen

Trollfossen var liten og puslete

Men ganske staselig når når en kommer nærme nok.

Så bar det strake veien ned til bilen

Bukollen i bakgrunn, så det ble noen høydemeter på turen.

Frisvannsdammen, inngangen til villmarka.