Tor tok alt

I går ettermiddag når jeg kom hjem fra jobb hadde Tor startet sine herjinger. Jeg hadde litt flaks, for middagen var akkurat ferdig, bare litt harde gulerøtter, så ble det mørkt gitt. Det ble en ufrivillig romantisk fiskemiddag med stearinlys på batteri. Det er jo det eneste jeg har, med sånne veivende haler så er det ikke noe særlig med vanlige stearinlys. De på batteri lyser nesten ingen ting, så om vi skulle få tatt på litt mat og ha en liten oversikt over hva vi puttet i munnen, så var det fram med ledlommelykt. Ikke fult så romantisk, men det er vel ikke Findus frossenfisk heller?

Men strømmen var ikke det eneste Tor tok, han tok alle kuldegradene og erstattet dem med mange varmegrader, så alt skiføret forsvant på et blunk. Nå er herr holke tilbake for fult. Godt det skal snø på mandag, så det kan bli flere skiturer. 

Turen i dag gikk over på andre siden for der var det i det minste sol. På formiddagen prøvde jeg skiene på jordet, men det var ikke helt optimalt for å si det sånn. Bare is og masse kvister og annet som hadde blåst av trærne. Utenfor løypa gikk jeg såpass i gjennom at det ikke var noe gli å snakke om. Etter noen runder opp i havna og ned på jordet så ga jeg meg med den aktiviteten. Da var både jeg og hundene varme i trøya. Malin og Ronja var ikke med på de strabasene, men tur må de ha. Både de og jeg fortjente litt solskinn, det gjorde valget enkelt.

Merethe tok med bilen min opp igjen fra Hønefoss når hun kom i går. Den har fått ny starter, men går ikke helt reint så det er ny time på onsdag for å fullføre reparasjonen. Men den er kjørbar iallefall. Det er godt bare det. 

Først hadde jeg tenkt å bare snu på andre siden for å gå hjem samme veien, men det er så kjedelig å gå fram og tilbake. Dermed ble det over hengebrua på veien tilbake. Må passe på å gå så lenge den ikke er revet i det minste. Med fire varmegrader ble det genserløs tur på både Ronja og gamlemor.

Flere enn oss som koset seg ute i solskinnet i dag.

Fram med solsenga og leskedrikken

Riksveien er brei fra vi kommer ned på den til vi kan svinge over elva på veien tilbake. Ikke var det mye trafikk heller. Med mye biler blir det mye saltlake som spruter på oss, det slapp vi heldigvis i dag.

På isen var det noen som hadde kjørt ett eller annet, enten hundespann eller snøskuter. Det var ikke så enkelt å se etter all vinden og mildværet. Isen er da ikke så trygg på ei elv.

Det var slett ikke alle som hadde strødd veien sin, så det var bare såvidt vi klarte å komme oss opp bakken opp til den ordentlige veien vi skulle gå hjem.

Jeg hørte hundene brukte klørne for å karre seg oppover bakken. Jeg hadde ikke hatt sjanse på å komme opp der uten brodder, da måtte jeg gått jordet opp igjen.

Ivar og Onkel Ola var på sin daglige treningstur.