Kong vinter på besøk

Gulirisken er en liten fugl. Den er 11-11,5 cm lang og veier 11-13 gram. Vingespennet er på 20-23 cm. Fuglen gjenkjennes på sin korte og kløyvde stjert. Nebbet er kort og tykt. Oversiden er grågrønn og undersiden gul. Det gule brystet og den hvite magen er streket. Hannen er mer lysende gul i ansiktet og på brystet og har gult på vingene og på sidene av stjerten. Ungfuglene mangler helt de gule fargene og er mer brun- og grønnaktige. Guliriskens første dokumenterte hekking i Norge var i 2010 da et par ble observert hekkende i Bærum.

Hundene brydde seg veldig lite om det var snø eller ei på bakken.

Når man våkner opp og tittet ut på mange centimeter snø og hører småfuglene klage sin store nød. Ja, da vet man at det er april ennå.

Det snødde rimelig tett på formiddagen og eneste påskeaktiviteten den dagen var å hente ved og kose seg inne. Det ble en våt tur på hundene oppe i havna før de ble lagt til tørk ved ovnen etterpå.

Fuglene satt tett i tretoppene rundt fuglebrettet.

Rødstrupen er karakteristisk med sin runde kropp og sitt røde bryst. Sangen er en strøm av klare, sprudlende og boblende toner. Den har også en “tikk-ikk-ikk…”-lyd som man ofte kan høre fra tette busker. Rødstrupen er en typisk skogsfugl, men kan også finnes hager og parker. Den hekker i blandingsskog og fuktige barskogsområder over det meste av Sør-Norge og nord til Trøndelag. Ikke så vanlig i Nord-Norge, selv om den kan finnes der. De fleste norske rødstrupene trekker til Sør-Vest-Europa i september-oktober, men en del overvintrer ved kysten i Sør-Vest-Norge der vinteren er mild. Reiret bygges av hunnen av tørre planterester, og 6-7 egg legges i mai-juni. Eggene ruges i 12-14 dager, og ungene er flygedyktige etter 14 dager. Foreldrene mater dem ytterligere i tre uker utenfor reiret før de blir uavhengige. Noen rødstruper kan legge et nytt kull i juli.

Trekkfuglene har så smått gjort sitt inntog, men noen linerle eller svale har jeg ikke sett ennå.

Grønnsisik, fugleart i finkefamilien. På størrelse med blåmeis. Både hann og hunn har tilsvarende grå og gulgrønne farger som grønnfinken, men hannen har svart kalott og strupeflekk. Typisk frøspiser som utenfor hekketiden ofte streifer rundt i småflokker på næringssøk, ofte i følge med gråsisik. Hekker i store deler av Europa og deler av Asia; hos oss er den vanlig i barskog i hele Sør-Norge, men mer sparsom i Nord-Norge. Reir oftest høyt i bartrær, og de 3–5 eggene er lyseblå med blekrøde flekker. Ungene klekkes etter 12 dagers rugetid og flyr ut av reiret etter 14 dager. Trekk- og streiffugl. Mange overvintrer i den sørvestre del av Middelhavsområdet.

Det formelig myldret alle steder når det snødde. I dag har det bare vært overskyet, da har det ikke vært riktig så stor aktivitet. Håper de holder seg i nærheten utover sommeren så det ikke bare var en liten stopp på vei fra syden.

Dompap, fugleart i finkefamilien. 15–17 cm lang, har kort, tykt nebb, svart hale, hodehette og strupeflekk, grå rygg med hvit overgump og hvitt bånd over svarte vinger. Hannen med sterkt rød underside og kinn, mens hunnen er grå med rødt anstrøk.

Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Gulspurven var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. I Norsk rødliste for arter 2015 er gulspurven kategorisert som Nær Truet på grunn av nedgang i hekkebestanden. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Gulspurven er frøspiser, men den tar også noe insekter. Den er hovedsakelig stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet vinterstid.

Disse er ikke så vanskelig å komme rimelig nære innpå for å få tatt brukbare bilder. De er for det meste mest opptatt av mat. Så med litt tålmodighet kan en liste seg fram.

Ikke er de så nøye på om de må dele matfatet med andre heller.

Kjøttmeisene foretrekker peanøtter framfor solsikkefrø.

Sist jeg var i byen så kjøpte jeg et slikt hus til på Europris. Dette har holdt veldig godt i vinter, så da kan en trygt utvide foringen utover våren. Jeg foret i hele fjorsommer, det har jeg tenkt å gjøre i år også.

Noen er mer ivrige en andre.

Hestehoven lukket seg for å vente på varmere tider og noen solstråler.

Så ble det jammen kvelden i dag også, og ennå er det flere påskedager å ta av...

Jeg ble mildt sagt bekymret etter å ha sett tallet på vekten i går morges. Kan man liksom ikke spise et marsipanegg eller fjorten lenger uten at det gir noen kilo i pluss?

Bekymringen varte heldigvis ikke lenger enn et kvarter. Jeg hadde glemt joggeturen fra første juledag, og alle vet jo at muskler veier mer enn fett.