Praktisk som en mann?

Ja, er det ikke late feriedager en skal ha da? Sove til en våkner av seg selv... sein frokost og seine kvelder? Særlig seine kvelder i sola på verandaen, med pepsi og ostepop. Kanskje andre uka i ferien skal tilbringes kun på verandaen og gjøre ting jeg ikke pleier å gjøre? Men tatt i betraktning at det kun er tirsdag i første uka... kanskje jeg skal starte allerede i morgen?

Ingenting er som en vakker solnedgang, den lover morgendagens vær... så i morgen har jeg virkelig trua!

For gårdagens begivenheter var slett ikke som jeg hadde planlagt, men så var det vel ikke planlegging som var det store når en har ferie...

Siden vi fikk den nye bilen så si på dagen når vi skulle se på den, så manglet det endel vesentlige saker når man har hund. Disse vesentlige sakene satte Mounty stor pris på at ikke var der, for å si det sånn. Reserveløsningen ble å ta opp nakkestøttene på baksetet, men det virket som han bare satte pris på akkurat det. 

Bilen trengte sin første service som vi skulle få med på kjøpet, så da var det bare å ta en tur ned til Tuppebyen for å komme ajour med bilen. Jeg hadde time halv tolv, men når jeg leverte den så sa kundebehandleren at de skulle ha verkstedmøte en halvtime så bilen min ville være ferdig halvtoisj. Jeg er slett ikke begeistret for dette nye "isj" saken som folk slenger på både der det passer og der det ikke passer. Hvor lang er en sånn "isj" da? 

Jeg syntes jeg hadde vært svært så rundhåndet med denne "isjen" da jeg møtte opp kvart på to. Men nei da, det tok nok til klokka to før den var ferdig. Siden jeg hadde med Ronja så gikk jeg ut igjen for å fordrive et kvarter. Inn igjen og høre... nei bilen hadde funnet ut at den trengte en programoppdatering! Og med programoppdateringer på jobben så hadde jeg vel mine bange anelser om at ting tar tid. Noen som satte stor pris på ekstra tid i kundemottaket på Ringerike Bil var Ronja. Ikke visste jeg at det bare er å legge seg på ryggen midt på golvet, så kommer alle bort og klapper deg på magen... 

Så en time seinere kunne jeg lempe Ronja inn i bilen og sette kursen hjemmover. MEN der var det ikke noe beskyttelsesmatte til å ha i kofferten eller hva nå det bakere rommet i en stasjonsvogn heter. Ikke var det noe hundegrind heller, om de ikke var montert så var de ikke inne i bilen heller. Jeg inn igjen, lettere småsliten etter å ha tråkket rundt på asfalt i byen et par timer, stått å ventet i kundemottaket en time, sulten da jeg ikke hadde spist før jeg dro hjemmefra (da dette skulle gå veldig raskt) og middagstiden nærmet seg med rekordfart.

Eh... hvor er hundegrinden og matta? spurte jeg. Merkelig nok så husket fyren bak skranken hva jeg mente, for han trengte ikke veldig mye tid på å koble tingene som var bestilt til meg. Å, ja, ehhh skulle du ha det montert nå??? Ehh nei jeg bestilte det så dere kunne fylle opp lagerhyllene deres med ting som kundene ikke henter ut! Nei jeg sa ikke det, for jeg har blitt en smule høfligere på mine eldre dager. Ja, sa jeg. Skal vi ta inn igjen bilen og gjøre det da, lurte duden på. Nei bare kom med det, sa jeg så gjør jeg det selv. Jeg har da tross alt vært aleine i over fem år med små unger, så hjelpeløs det er vel en ting jeg ikke er. 

Vel hjemme og startet på middagen som skulle steike litt i steikovnen, så var det å sjekke ut det jeg hadde fått med meg hjem. Matta var en enkel sak å pakke ut av plasten og legge i bagasjen. Så var tiden kommet til hundegrinda. Det var en annen type enn den jeg hadde hatt i Vectran. Den var nemlig hel og bare til å smette på plass. Denne derimot var i så mange smådeler at en kommode fra Ikea hadde blitt misunnelig på alle skruer, pakninger og metallting som skulle festes sammen.

På bruksanvisningen sto det estimert arbeidstid 10 minutter. Ja ha var det for verkstedfolk eller for hvermansen må'n tro? Med så mange smådeler, skruer, skiver og pakninger så var det bare å gå litt systematisk til verks og sortere i hauger med de som var like lange og så forholdsvis like ut. Bare det tok vel omtrent ti minutter. Jeg rakk i alle fall ikke å røre i forma i ovnen ved halvgått steketid. Når jeg kom inn igjen så var det bare å sette den på bordet, klar for å spises.

Til en forandring så fulgte jeg bruksanvisningen slavisk for å få med meg alle smådelene som skulle inn i hverandre og skrus sammen for å få festet denne grinda. Bruksanvisning er jo stort sett noe en tar fram når en ikke kommer lenger,eller at ting ikke passer.

Nå som turserien er publisert, så kan jeg komme med noen utsiktsbilder fra turene jeg har hatt ved utlegg. Kunne jo ikke røpe alle turene i forkant, det hadde ikke blitt så morsomt for de som skal finne dem. Det er jo tross alt noen som følger med her så si daglig, de må jo få litt cachespenning de også.

Det var Ronja som fikk æren å være med på utlegget ved Kallebråtaåsen. Om det frister å plukke disse turcachene så finner du dem her. 

#1 Jolinatten GC75B2X, #2 Rundhaug GC75FJ8, #3 Vælsvannsdammen GC764N7, #4 Hølkollen, GC744PN, #5 Eidvatnet GC76TGB, #6 Solskinnveien GC76THX, #7 Kallebråtaåsen GC77FZ1, #8 Utsikt til Ådalen GC77GPQ, #9 ÅbortjernGC77HQ4. Og Bonusen GC75AEG.

Tusen takk til dere som har funnet endel av cachene som gjør dere i flid med gode turlogger. Det er morsomt å lese om opplevelsene deres og ikke minst se bildene av flotte utsikter.

Det er både fordeler og ulemper med å ha med Ronja på tur. Den største ulempen er pelsstellet i etterkant etter en runde i skauen. Da går det fort en times tid etter at hun har tørket, med å plukke kvister og lyngbiter ut av den lange pelsen. Nei klippe henne ned er ikke noe alternativ. Pelsen under magen er ikke særlig lang annet enn på vinterstid. Den blir slitt av med all løpingen i kvist og kvast. Man må også tenke litt over hvor en går når en har henne med, for hun har jo tross alt korte bein og blir mer sliten enn de langbeinte når det er mye høy lyng og annen kvist.

Hun har bra kondisjon, så 5-6 timers fjelltur er ikke noe problem. Hun holder seg stort sett helt i beina mine, så hun kan gå løs der en har oversikt, så jeg får tatt noen bilder. Bilder av hunder med bånd gjør seg ikke noe særlig synes jeg. Men har en med de tre store på tur så må man ha bånd. De er både raskere og litt videre i omkretsen når de er med løse. Det går ikke på våren og sommeren, da er det godt å ha litt skog med gjerde rundt så de får løpt litt selv om det er båndtvang.

Nyveien til fjells kan skimtes i det fjærne. 

Og til dere som venter litt med turen, så er det mange fristelser langs stien.

Nesten hvor som helst hvor du går tur rundt meg, så får de firbeinte rikelig tilgang på vann. Det er godt for liten litt sliten jente, før vi nærmer oss bilen igjen.

Både slukke tørsten og avkjøle poter.