20. luke

Det var litt rart å være tilbake i fjøset som jeg har tråkket utallige timer i tidligere. Når pappa skulle til Hjelmerud så var jeg med. Jeg var ganske gammel før jeg sluttet å være med til fjøset. Når han hjalp til med ett eller annet så var jeg i fjøset med kuene og kalvene eller i stallen med hesten. Når det ble høst og potetene skulle opp av jorda var jeg med, men det var skummelt. Det var jo så mange andre unger der da. "Alle" var med da. Men det beste var å inn for å spise duggur'n. Da var det melk i mugge som kom rett fra fjøset og ikke på kartong fra meieriet. Kald smakte den ekstra godt.

Et barn er født i Betlehem synger dem i julesangen, men jammen kan en være litt oppesen på at det er født en kalv på Veme også. Jeg er glad jeg bor på bygda og har folk i nærheten på flere kanter som holder husdyr. Som sørger for at jeg får mat på bordet i rikt utvalg og som sørger for at verden går videre med nytt tilskudd til slekta.

Dere har vel alle hørt om fjøsnissen? Den dukket opp flere steder når jeg var en tur i fjøset for å kikke etter den. Fjøsnissen eller nissen er en skikkelse som ifølge folketroen særlig holdt til i uthusene på en bondegård. Nissen i norsk tradisjon overtok for den norrøne gardvorden, en vette som passet på gården. Andre navn på gardvorden eller nissen kunne være tuft, tuftekall, tomt, gardsbonde, godbonde, haugebonde eller rundbonde. Tidligere ble fjøsnissen eller den tradisjonelle nissen ofte beskrevet som en liten mann, ”ikke større enn et hestehode”, med langt skjegg og i grå klær, gjerne nikkers, og med rød lue slik de fleste bønder gikk kledd i gamle dager.

Kalvene oppførte seg som de aldri hadde gjort annet enn å posere med nisselue i hele sitt liv. Det sier ikke så lite, for dette livet har ikke vart så fryktelig lenge.

Denne var min favoritt, helt ensfarget og skikkelig mørk i pelsen. Skulle nesten tro at den var halvblandet med elg. Jeg kan ikke med min beste vilje skjønne de som ikke liker dyr, og de som drar det enda lenger... er slemme med dem. Det er da så mye kos og glede når en kan kikke inn i slike mørke store øyne.

Dusken var en spennende sak.

Så små kalver har stort suttebehov, så om de får lov så suger dem på fingrene dine. Når de vokser til så får de større tenner i underkjeven, da er det ikke fult så kos lenger. Men noen er forsiktige helt til de blir voksne. 

Gode barndomsminner fra Hjelmerud. Kuene er ikke så skumle i dag som de var da. 

Om en ikke er vant til kuer kan du fort bli overrasket over hvor langt unna du kan stå, så klarer hun å slikke på deg avlikevel. 

Det er en enkel sak å plukke busemenner

Fred fult i fjøset. Koser seg med maten sin og venter kanskje på våren, slik at de kan komme ut på beite igjen.