Kunde fra helvete

Klokka åtte er klokka åtte. Det er ikke ti på åtte eller ti over åtte. Nei det er klokka åtte. Hadde det vært slingring mellom kvart på åtte eller kvart over åtte så hadde det vært sånn cirka åtte. Og i åtte-tida det er fra halv åtte til halv ni. Men klokka åtte, det er bare en ting og det er klokka åtte. 

Når noen har basert sitt daglige brød på at jeg er fornøyd og kommer tilbake neste gang jeg trenger noe, ja da er det første de behøver å investere i oppstartsremedier... gjett hva? Jo en klokke, en klokke som viser at klokka er åtte når den faktisk er åtte på andres klokker også og ikke på bare den ene klokka. Klokker har nemlig den egenskapen at de tusler av gårde i stort sett samme tempoet, så lenge de har tilstrekkelig batterikapasitet, eller tilgang på strøm.

Om noen velger å ikke følge klokka, så kan de heller ikke bekrefte tidspunkt. Da må de faktisk praktisere, stikk innom å vent til jeg har tid til deg. Det er helt greit det, men da må det være opplyst i forkant. Man kan ikke bekrefte tidspunkt og så dukke opp når en finner det for godt. Jeg tror ikke det bare er verksteder som praktiserer denne løsningen her. 

Etter noen verkstedbesøk siste ukene så har jeg måtte vente. Første gangen måtte jeg vente til tross for at mekanikeren hadde kommet og ikke giddi å sett på dagens oppgaver engang, men begynte å tjatre med andre om svada ting. Andre gangen så virket det som de hadde litt relativ åpningstid. Mitt tredje besøk i dag var det åpent, men ingen mekaniker. Hmmm hva sier det om et sted? De tar i alle fall ikke kunden seriøst. 

Men i dag så startet de med en gang de kom. Ikke nok med at det var en, men ikke mindre enn to mekanikere som gjøv løs på min Opel. Da ble jeg bitte litt imponert, men klart det hadde gått like raskt om en hadde startet når han skulle, klokka åtte. De svingte seg rundt og hadde bestilt noen filter som ikke hadde kommet ennå, de ble etterlyst på telefon og dukket opp etter et kvarter med en budbil. Så de berget trolig at jeg kommer dit neste gang også.

Jeg blir sikkert betegnet som en kunde fra helvete. Jeg har visse forventinger til folk rundt meg, og er jeg ikke fornøyd så sier jeg det. Om folk ikke uttrykker misnøye når de ikke er fornøyde, hvordan skal da de som utfører tjenestene vite at kunden ikke er fornøyd? 

Jeg mener at om man er like åpen med ros når en er fornøyd med ting, så kan en også si hva en mener om en ikke er fult så fornøyd. Jeg har såpass selvinnsikt at jeg veit at det er sjelden noe tvil om hva jeg mener om saker og ting. Jeg er ikke flink til å pakke inn ting heller, så sarte sjeler kan nok føle seg litt overkjørt. Men hvorfor er det alltid de sterke personlighetene som skal jenke seg etter de sarte sjelene så de ikke skal bli såret? Jeg mener at de faktisk må stikke fingeren i jorda og kalle en spade for en spade. 

Om folk ikke hadde blitt dullet og dillet med, fått sydd puter under armene, men måtte forholdt seg til den reelle verden fra første stund, ja så hadde det ikke blitt så jævla mange sarte sjeler her i verden. Man må faktisk yte litt selv og ha fokuset dit en vil komme seg, da ordner ting seg stort sett til det bedre på sikt.