Singellivets glade dager

I dag dukket det opp et minne på Facebook: 

"Etter å ha tatt av sengene, hengt dynene til lufting, tatt ut og satt inn i oppvaskmaskinen, vasket klær, vasket huset, gjort reint hos hønene, laget pizzadeig til i kveld, så kveset det i stresslessen bak dataskjermen: Når skal klærne mine i dunken bli reine da? Jo kjære dem henger ute til tørk på snora... 

Så nå gjenstår det bare å klippe plenen, lage pizzaen ferdig, gå tur med hundene før senga kaller igjen " 

Også lurer enkelte på hvorfor jeg er singel på 3. året? Jeg har faktisk mindre å gjøre når jeg er singel, enn når jeg var gift. Jeg koser meg mer aleine enn når jeg var gift. Jeg har det rett og slett hyggeligere å, enn når jeg var gift. Egentlig er et veldig rart at ting skal endre seg så mye over 18 år, men på en annen måte ikke. Kluet er vel at mennesker forandrer seg gjennom hele livet. Det gjelder bare å finne en partner som endrer seg i samme retning som en selv og ikke i stikk motsatt retning.

Men til tider kan det være kjekt å være to. Lange mørke høst og vinterkvelder, når man skal på tur, når man blir bedt bort og "alle andre" har noen å ta med seg. Når man litt impulsivt tar en tur et sted man ikke har vært tidligere. Men om man liker seg selv og trives i eget selskap, så har man det bra. Jeg kjenner ikke på det i hverdagen å savne noen, nei jeg nyter hverdagen. Men det er de få gangene det hadde vært trivelig med en armkrok, trivelig å bli holdt rundt og visst at noen brød seg om deg. At en ble litt satt pris på bare ved å være der. Om to uker drar jeg på ferie, da kunne det vært hyggelig med selskap. Men når man drar aleine så kan man jo kjøre akkurat dit man vil, og man kan stoppe der man vil og være der akkurat så lenge man vil. 

Singellivets glade dager, men jeg tar en utfordring om den rette dukker opp. Problemet er vel at den rette er litt treg å få i siget og er vel like glad i singellivets glade dager som meg... Det tror jeg kunne blitt en knallgod match.

La meg være

For et år siden valgte Caroline Johnson å avslutte livet sitt - et sjokkerende selvmord som utspilte seg nøyaktig likt ektemannens selvmord bare måneder tidligere. Datteren deres, Anna, sliter med å forholde seg til foreldrenes død. Hun er fast bestemt på å finne ut hva som virkelig skjedde. Men ved å grave i fortiden setter hun i gang noe som ikke kan stoppes. Anna kommer snart til å oppdage at det i noen tilfeller er tryggere å la ting ligge ...

Helt utrolig hvordan handlingen endrer seg til retninger du slett ikke så komme. Denne boka var vanskelig å legge fra seg. Det kom stadig overraskelser på hvor dette kom til å ende og hvem gjerningspersonen egentlig var.

Fem en fredag #30 Temperaturväxlingar

Halv uke etter litt ferie, så da er det vel greit med en helg igjen? Om været holder seg så blir det nok en tur i fjellet i morgen. Men regner det så kan jeg drøye til neste helg jeg. Hr Yr er lettere ustabil i sine antagelser. Men det er Fem en fredag med Elisa Matilda, i dag. Om du går inn på hennes side så kan du se flere som er med på dette her, kanskje det frister deg også? Det er fem spørsmål om deg og livet ditt som du noen ganger må tenke litt over før du svarer. Da er det bare å slå seg løs på dagens spørsmål... Hvorfor det ikke ble noen forrige fredag er lettere uvisst, spørs om jeg hadde ferie og rett og slett ikke tenkte på at det var fredag engang. I ettermiddag kommer begge jentene på middag, så da blir det kos.

Vad får dig ofta att koka?

Dumme folk, de som ikke har evnen til å lære. De som turer fram som de kan alt og ikke skjønner når du forklarer til dem at de har missforstått.

Vad fick dig nyligen att frysa?

På onsdag når jeg er litt "latesombondekone" hos naboen. Da var det en lamunge som hadde kommet seg over gjerdet og gikk utenfor. Jeg skulle lokke den til meg med kraftfor, men den kom bare med et lite stykke. Jeg fikk tak i den og måtte gå med den mellom beina for å prøve å få den til grinda og ut på jordet igjen. Innen vi kom til gårdsplassen så kom det ei skikkelig regnskur og jeg ble våt fra topp til tå. Ennå hadde jeg igjen noen arbeidsoppgaver, så jeg ble kald og frossen innen jeg var hjemme igjen.

När senast gick något upp i rök?

I går. Det har vært regn og litt småkaldt hele uka, så i går ble det til at jeg hentet ved og tente i ovnen. Det er noe eget med å fyre inne, det gir liksom varme med en gang. Om en måneds tid så er det vel fyr i ovnen nesten hver kveld, da kommer høsten. Så det er bare å håpe på litt bedre vær framover og en sommer man kan nyte.

Vad fick dig nyligen att smälta?

Nå kan jeg enten røpe en liten hemmelighet, eller jeg kan fortelle noe "nøytralt"... Kanskje jeg skulle gå for en person som får verden rundt til å "forsvinne" Det er et par uker siden...

Vad får dig att rysa?

Det er ikke ofte, jeg er liksom ikke redd. Jeg er en mer rasjonell person. Så om jeg skulle grøsse, må det heller være av det positive slaget.

Siste innsats som bondekone etter jobb i dag, så er denne uka over og jeg kan ta helga.

Ålllll innnnn

Det er TrädgårdsFägring som holder oversikt over hageplaner, se mange andre sine planer for deres hager 2021 hos TrädgårdsFägring. Litt rart det der, men når jeg gjør noe så går jeg "all in" Sånn halveise saker er ikke noe for meg. Men noen sarte sjeler kan det bli litt i overkant mye for. Men akkurat hageprosjektet er vel mer på nivået, jeg gjør så godt jeg kan enn all in. De siste dagers regnvær inspirerer i det minste til fotografering av vanndråper. Det var godt med regn nå, håper på en mer normal sommer de kommende dagene. Med dette innlegget så kan jeg si meg ferdig med alfabetet gjennom juli. Nå banker august på døren.

Jungelagurken er endelig ferdig med å blomstre og jammen er det ikke mindre enn 3 agurker som har begynt å vokse. Jeg får la de henge litt til så de blir litt større før jeg smaker på dem.

Salaten kappes om å vokse høyere enn squashen.

Det begynner å modnes i drivhuset og det er gøy når en kan starte innhøstingen og planlegge middag utfra hva som er modent.

Nå er det bare å vente på at tomatene skal endre farge.

Jordbærene endrer stadig farge og smaker nydelig.

Dagens avling

 

Sterke kvinner er skapninger som har utholdt mange utfordrende omstendigheter i deres liv og det har gjort dem til hvem de er. De er ikke et biprodukt av dette samfunnet, men er valkyrjene som ikke vil kompromittere deres selvrespekt og selvtillit for ting i livet. Sterke kvinner har vært borti mange tragedier og omstendigheter i deres liv. De bærer på så mye smerte og de har defensive vegger bygget opp for de som prøver å komme inn i deres hjerte. Det er vanskelig å få deres tillit, men når du får det, kan du forvente en person som ikke bare er lojal mot deg, men også en som vil få deg til å forstå betydningen av ekte kjærlighet.

Hun har mange forskjellige erfaringer i livet, og hun vet hvordan man kan seile gjennom et hav av traumer. Hun er overlevende, og hun vet at smerte er forbigående, som alt annet i denne verden. Sterke kvinner blir såret like ille som alle andre. Når du ender opp med å såre dem, vil det være skadelig for deres selvtillit og selvrespekt. De fortjener den samme lojaliteten og respekten de har gitt deg. Hun vil si farvel til deg når hun synes at du fortjener det. En sterk kvinne er ambisiøs. Hun slutter ikke å jobbe med sin individuelle vekst hvis du prøver å holde henne tilbake på noen måte. Hun har drømmer og hun vil jobbe hardt for å oppfylle dem. Og hvis du er en av de som vil prøve å hindre henne i å komme videre på sin vei, vil hun ikke nøle med å sette deg fri.

Hvis du vil holde forholdet deres interessant, er en sterk kvinne en som vil hjelpe deg med dette. Hun vil være veldig kreativ og fantasifull. Det samme hele tiden vil kjede henne, så hun vil alltid gi deg nye ideer som dere kan prøve ut. Noen ganger vil hun gi deg et forslag til å prøve noe for de eventyrlystne og noen ganger tar hun deg til en restaurant du aldri har gått til. En sterk kvinne er selvforsynt. Selv om hun trenger din støtte, i noen situasjoner vil hun gå alene, og du må være ok med det. Hun trenger hennes personlige plass til å gjøre ting nå og da, fordi hun er en fri ånd, og hun vil vandre bort til det ukjente, mens hennes ekte lojalitet ligger hos deg så lenge du gjenspeiler kjærligheten hennes og prøver å forstå årsakene til hennes oppførsel.

Noen mennesker kaster bort mye av deres forhold på dramatisering. De lager alt ut av ingenting og begynner til slutt å forårsake skader på en hellig binding. En sterk kvinne er ganske i strid med det, hun har ingen plass for drama i hennes liv, og hun er moden når det gjelder å håndtere vanskelige situasjoner.En sterk kvinne vil aldri dra deg ned eller hindre veksten din. Hvis du har egne drømmer og ambisjoner å forfølge, vil hun stå ved din side og respektere dine beslutninger. Hun vil til og med ofre litt av sin egen tid for å gjøre justeringer for deg, om det blir nødvendig. Hun er grunnen til inspirasjon i livet ditt, og hun vil oppfordre deg til å finne de fineste tingene i livet, i stedet for å gi deg ekstravagante aktiviteter.

Vi går alle forskjellige veier i våre liv, men vi alle tar litt av hverandre overalt, og en sterk kvinne drar alle sammen med seg hvis hun må. Sterke kvinner fortjener (følelsesmessig) sterke menn. Hvis du har en sterk kvinne i ditt liv, elsk henne med alt du har. Hun er uerstattelig, og jeg håper du skjønner det før det er for sent. Folk har en evne til å ta ting for gitt; Jeg håper du er annerledes.

Ør

Man blir litt ør og suser litt med dagene når man har ferie. Når man har lover å stå opp tidlig for å kjøre pappa til øyenlege klokka 8 mandag morgen, så er det en fordel å huske det når man legger seg søndag kveld. Men gjorde jeg det? Neida. Jeg kan vel kanskje skylde på at jeg var i bursdagsfeiring på dagen og kveldsbad på Breivannet på kvelden, samt bare måtte lese ut boka jeg holder på med... Men stille vekke klokke, nei det hadde jeg ikke i tankene. Jeg har jo ferie må du skjønne. 

Singellivets glade dager ...men jeg tar en utfordring.

Nå om dagene begynner åkrene rundt omkring å skifte farge. Noen steder har de til og med testet skurtreskeren. Når ett og ett jorde blir ferdig høstet så er det jammen med høsten rett rundt hjørnet. Jeg er langt i fra klar for høst ennå. Jeg har veldig mye sommeraktiviteter som jeg skulle ha gjennomført før det er på tide med mer klær og fyr i ovnen altså.

Etter en liten tur i havna med hundene en ettermiddag er det bare å konstatere at det er mengder med blåbær i skauen.

Kanskje jeg skulle ta meg en liten tur med bærplukker så jeg hadde noen bær til isen til vinteren? Men plukke bær er ikke det jeg higer mest etter for å si det sånn. Plukke er en ting, men å rense de etterpå, det er kjedelig det.

Midt i veien i havna gror det mange, sånne som pleier å være fulle av insekter og humler. Men når jeg hadde med kamera dit, nei da var det ikke ei flue engang som hadde slått seg ned på dem.

På en høy tistil var det en enslig bitte liten humle.

De må forte seg før det ikke er noe nektar å forsyne seg med lenger.

Ærbødige Steinhyttevatn

 Jeg har sett bilder av hytta som ligger gjemt mellom kjempesteinene. Jeg hadde en gang en drøm om å overnatte i denne hytta. Så på torsdag bestemte jeg meg for å ta med Bella til fjells for å sjekke ut denne saken. Planen var ikke å ligge over, men å se om den egnet seg. Jeg kan ikke si jeg har sett at noen har overnattet her egentlig.

Etter en heller knotete start på turen, litt sein avgang (for i ferien har man ikke vekkeklokke, sånn er det med den saken) bommet litt på veien i tillegg. Jeg har jo ikke vært på de kanter siden jeg var liten, om jeg egentlig har vært der i det heletatt. Men med litt telefonsupport fra Evy på jobben var vi brått på rett kjøl igjen. Ja da, kart er omtrent som bruksanvisninger, ikke sant? De skal ikke leses for mye.

Jeg burde egentlig være kjent i de trakter for oldemoren min bodde litt lenger ned i Hedalsveien, ved Fossholm. Hun døde i 1993 og de ti siste årene av livet bodde hun på gamlehjemmet på Nes, så kanskje jeg ikke burde ha så dårlig samvittighet for å knote litt med veien. 

Jeg hadde ikke trodd at det kom til å bli like varmt i fjellet som det det var spådd hjemme, men det ble det. Ikke ett vindpust å kjenne.

Det var en bekk som fulgte veien oppover, den var ikke så stor, men vann til Bella var det.

Det ble en håndfull av skogens gull. Oppe på fjellet var de røde ennå.

Jeg valgte sti opp og veien ned igjen til bilen.

Jeg hadde trodd vi fikk litt mer skygge av å gå på stien enn å følge veien, men den gikk rimelig i solsteika hele veien oppover.

Når jeg kom langt ut i turen så jeg at det var skjolde på linsa, om det var svette eller jeg skal gi Bella skylda er lettere uvisst. Men hun var vel den som holdt kroppstemperaturen mest stabil på turen, min bare økte egentlig.

Noen stier er i overkant godt merket, akkurat i dag hadde jeg ikke trengt noen bru i det heletatt.

Vi gikk over bekken som var nesten tør og så vel ikke helt hvor stien fortsatte.

Da er det jammen kjekt med slike stiskilt når en dumper inn på stien igjen, da fant jeg ut at jeg fulgte den feil vei... så vi snudde.

Litt uvisst når man går på fremmede steder, når man egentlig begynner å nærme seg "framme"

Men så var jeg oppe på tunet til Storekrak turistkoie. I UT sin beskrivelse så er estimert tid opp 2 timer, da har du god tid. Jeg brukte vel to timer opp på fjellet.

Det var en tre fire hytter i et tun der, så gikk stien til fjells mellom dem. Var slett ikke vanskelig å følge den.

Den startet brei og fin oppover mot toppen.

Her omtrent vurderte jeg seriøst å snu og avslutte hele prosjektet om å finne steinhytta for å sjekke ut overnattingsmuligheter. Steikende varmt uten et vindpust, ikke en bekk å høre og med svetten silende ned i øynene så en knapt så klart. Men om jeg snudde her så hadde jeg aldri lagt i vei oppover lia her en annen gang. Det skal være sikkert. Men den som gir seg har tapt, så jeg hadde et håp om at stien gikk bort til denne steinhyttevannbekken som sto på kartet.

For det frister ikke akkurat å snu når man først begynner å få litt utsikt liksom.

Brått dukket bekken opp fra intet. Jeg og Bella satte oss midt i bekken, tok litt drikke og delte en energibar med kokos og karamell. Tok en statusoppdatering og fant ut at vi like godt kunne fortsette noen kilometer til.

Det er liksom bare å komme seg opp på fjellet, så ser man livet i et annet perspektiv. Da blir det i det minste enklere å gå, men noe vind kunne vi se langt etter.

Vi fortsatte likegodt bekken oppover.

Bare å beklage, men jeg så ikke sauene før de reist seg opp. Trodde ikke de campet midt i alle steinene egentlig, men svingte unna. 

Når en kommer til en slik kant i fjellet, så er det litt spennende å se hva som skjuler seg på andre siden. Det er jo tross alt bjørnetrakter vi beveget oss i på torsdag.

Men jeg kan avsløre med en gang at noen bjørn så vi ikke på turen. Vi møtte kun to jenter ved koia som var på tur ned når jeg var på tur opp.

Ser du hva som kan skimtes midt i bildet?

Tror jeg og Bella blei like glade for å ha kommet fram til vannet begge to. Vi stupte ut i for å avkjøle oss. Det verste var at vannet ikke var kaldt engang. Det var godt og vi vaset rundt der en god stund. Bella svømte mange runder sammen med meg. Nei det blir ikke noe bilde av badet om du lurte. Alt trenger nemlig ikke å dokumenteres på sosiale medier.

Det fikk bli med dette bildet før kamera og rumpetaske ble plassert på land og jeg i vann.

Vannet var overraskende stort og fisken vaket som bare det, i alle fall før vi badet.

Kjekt at det var så mye fjell der, så var det veldig reinslig å bade.

Det er mange småvann rundt steinhyttevatnet. Men jeg og Bella var på jakt etter denne steinhytta, så vi la i vei rundt vannet for å titte. Men med min tålmodighet så sendte jeg ei melding til Evy, min reddende engel for dagen. Hun tipset om Norgeskart.no der hytta var merket av. Det hadde ikke krysset tankene mine engang at jeg kunne sjekke kartet. 

I slikt terreng kan man gå milevis, men i slik varme holder det med noen kilometer. Jeg skulle jo tross alt ned til bilen igjen også innen rimelig tid. 

Plutselig peip det skikkelig og jeg var sikker på at Bella var skadet. Jeg tittet på henne og hun tittet på meg, nesten like forskrekket. Så peip det igjen og jeg hadde brått en mistanke. Jeg har nemlig vært på fjellet tidligere. Hadde det vært fugleunge så hadde det ikke låti sånn og da hadde trolig en forvirret hønemor dukket opp fra intet i tillegg. Godt en har håndterbare hunder sier jeg. Jeg fikk henne til å gape og ut datt en skikkelig våt og ikke minst illsint lemmen. De sprekker ikke når de blir sinte nok, for da hadde denne sprekt! Den spant bortover i lyngen og forsvant under en stein. Men Bella hadde fått smaken på lemmen. I løpet av turen dukket det opp en til, den så jeg før henne, så lemmen VS Bella 2-0

Neste gang jeg skal hit tror jeg jammen jeg skal gå fra Sørbølfjellet. 

Bella ble tørr nesten før hun hadde kommet opp av vannet.

Sjekker kartet og vi nærmer oss denne berømmelige hytta med raske skritt.

Jeg knipser nå løs jeg da, når jeg er på steder som er så knallfine som her. Bedre med et bilde for mye (går det ann å ta for mye bilder?) enn ett for lite. 

Her oppe var det ingen modne multer å finne, men noe kart. Virker ikke som fjellet flommer over av multer i år. Ikke er det folk i fjellet heller.

Det var en god runde egentlig før vi var tilbake til utgngspunktet, men en siste sjekk på kartet viste at steinhytta var rett rundt svingen. Jeg hadde gått "feil vei", men da fikk vi nå sett hele vannet.

Størrelsesmessig var den som forventet, men jeg ble litt skuffet når jeg tittet inn. 

Det luktet ikke så en kunne tenke seg å overnatte der for kosen sin skyld, men om en råker ut for uvær er det et bra sted for å få ly.

Jeg tok med meg boksen med hyttebøker og satte meg på en stein ute i sola isteden.

Jeg kunne vel ha sittet å lest ennå, så jeg skummet mest igjennom de to bøkene som var der. Den første boka ligger på Storruste sto det i ene boka. Hvor nå det er...

Jeg signerte nyeste boka og pakket sammen boksen igjen.

Klokka nærmet seg ettermiddag og det var på tide å sette kursen mot bilen, det var noen kilometer dit også. Når jeg kom på kanten av fjellet var det tydeligvis signal for å ringe. Da låt telefonen og mamma inviterte på spekeskinke og eggehakk. Da passet jeg likegodt på å spørre om hun kunne fore de hundene som var igjen hjemme.

Tror nesten dette må være eneste gangen i mitt liv som jeg har fulgt sti på hele turen min. Noe ganger har jeg hatt intensjon om å følge sti, men så har den plutselig bare blitt borte liksom. På torsdag hadde jeg vei og sti hele tiden. Kan kanskje bli siste turen det skjer på...

Bella kikker etter lemmen og jeg etter sauene. Om de hadde lagt seg igjen så var det jo ikke noe vits i å forstyrre dem igjen. Men de var ikke å se.

Det ble noen bilder på turen ned til bilen igjen. Rart med det når en har dette kamera dinglende på skuldra.

Det er langt mellom slike dager i fjellet. Som regel er det en og annen sky, litt vinddrag i lufta på toppen. Jeg ble solbrent på nesa i løpet av dagen. Når man er svett så tar sola ekstra tak.

Hedalen i det fjerne

Middagsknatten

Nede ved Storekrakkoia var det samlet seg flere sauer enn da vi gikk oppover noen timer tidigere.

De var like interessert i Bella som hun var i dem.

Her er Storekrak sto det på skiltet, sikkert litt av et skue i vårsmeltingen.

Siden vi valgte veien ned igjen så fikk vi se litt nytt. Jeg syntes nesten veien var bedre enn stien dette stykket, de var så si like lange. Men veien hadde mer skygge å tilby.

Godt med avkjøling, etter hvert drakk hun og satte seg ned i bekken på kommando. Viktig når det var så varmt. Jeg hadde ikke orket å bære henne med heteslag ned til bilen.

Jeg vurderte å ta elva ned til bilen isteden for veien som gikk parallelt, men fant ut at jeg sikkert kom til å gli på noen glatte steiner rett før vi nådde brua ved parkeringen.

Startet klokka litt seint så turen var på 17 kilometer og 26 000 skritt omtrent. Gradestokken i bilen viste 31 varmegrader da jeg nærmet meg hjemme, så det var nok over 25 grader på fjellet.