I dag dukket det opp et minne på Facebook:
"Etter å ha tatt av sengene, hengt dynene til lufting, tatt ut og satt inn i oppvaskmaskinen, vasket klær, vasket huset, gjort reint hos hønene, laget pizzadeig til i kveld, så kveset det i stresslessen bak dataskjermen: Når skal klærne mine i dunken bli reine da? Jo kjære dem henger ute til tørk på snora...
Så nå gjenstår det bare å klippe plenen, lage pizzaen ferdig, gå tur med hundene før senga kaller igjen 
"
" Også lurer enkelte på hvorfor jeg er singel på 3. året? Jeg har faktisk mindre å gjøre når jeg er singel, enn når jeg var gift. Jeg koser meg mer aleine enn når jeg var gift. Jeg har det rett og slett hyggeligere å, enn når jeg var gift. Egentlig er et veldig rart at ting skal endre seg så mye over 18 år, men på en annen måte ikke. Kluet er vel at mennesker forandrer seg gjennom hele livet. Det gjelder bare å finne en partner som endrer seg i samme retning som en selv og ikke i stikk motsatt retning.
Men til tider kan det være kjekt å være to. Lange mørke høst og vinterkvelder, når man skal på tur, når man blir bedt bort og "alle andre" har noen å ta med seg. Når man litt impulsivt tar en tur et sted man ikke har vært tidligere. Men om man liker seg selv og trives i eget selskap, så har man det bra. Jeg kjenner ikke på det i hverdagen å savne noen, nei jeg nyter hverdagen. Men det er de få gangene det hadde vært trivelig med en armkrok, trivelig å bli holdt rundt og visst at noen brød seg om deg. At en ble litt satt pris på bare ved å være der. Om to uker drar jeg på ferie, da kunne det vært hyggelig med selskap. Men når man drar aleine så kan man jo kjøre akkurat dit man vil, og man kan stoppe der man vil og være der akkurat så lenge man vil.
Singellivets glade dager, men jeg tar en utfordring om den rette dukker opp. Problemet er vel at den rette er litt treg å få i siget og er vel like glad i singellivets glade dager som meg... Det tror jeg kunne blitt en knallgod match.
Pizza er god lørdagsmat..men i dag blir det "potetstappeform"her :) Mannen og jeg har jo holdt sammen fra vi var 15-16 år..og vi trives fortsatt sammen... men om et forhold ikke fungerer er det nok bedre å være singel.. Fiiine bilder av deg her <3 God helg videre <3
SvarSlettDet är väldigt lätt att vänja sig vid att man kan bestämma helt själv hur man vill ha det. Den enda person jag skulle vilja ha här kan jag inte få och ingen annan skulle kunna mäta sig med hur det var. Men jag har som sagt vant mig och trivs väldigt bra med att inte behöva ta hänsyn till någon eller anstränga mig när jag egentligen inte orkar. Det är väldigt skönt att vara singel, även om jag aldrig har kallat mig det förr. Men det är ju precis vad jag är. Låter bättre än änka.
SvarSlettJeg tror vi har lett for å gå i "stå til tjeneste"-grøfta uten å tenke over hva vi driver med. Jeg har bodd alene i mer enn 15 år nå. Noe samboerforhold tror jeg aldri det blir igjen for min del. Jeg har ikke vært i noe forhold på flere år heller. Det er jeg som må forandre meg, hvis jeg ønsker å tiltrekke meg noe annet enn det jeg har vært i før. Skal det være noen vits i å være i et forhold, må det være slik at ulempene ved å gi slipp på singlelivet MER enn veies opp av gledene ved å ha en spesiell venn i livet sitt.
SvarSlett