Stolpejakt på Tangen

 

Jeg har rekt mye denne ferien. Jeg og Ingun har gått noen tuer og hun har vært skikkelig ivrig på Stolpejakten. Jeg har ikke noe håp om å ta igjen henne, for jeg har ikke vært på stolpejakt siden jeg hadde runden på Maura når jeg kjørte Patran til Gardermoen.

Ingun mente det var på høy tid at jeg kom igang igjen, så vi dro av gårde en ettermiddag til Vikersund for å ta noen ingen av oss hadde tatt tidligere. Vi hadde begge tatt runden i hoppbakken fra før, ikke samtidig, men hver for oss.

Vi var vel ikke særlig imponert over turområdet eller hvor disse stolpene var plassert, men nå hadde vi da tatt dem da. Statistikken øker og høsten er lang.

Det bugnet av blåbær der, så det var litt rart at ingen hadde plukket dem når de var så nære bebyggelse. Vi stoppet og spiste noen håndfuller.

Det var kanskje enklere om du var lokalkjent, men vi fant ikke noe system i disse stiene, så vi krysset litt fram og tilbake for å få med oss alle stolpene.

Mange av stolpene sammenfalt med orienteringsposter.

Vi gikk helt nede ved fjorden flere steder så hundene fikk det drikke de trengte.

Det ble skikkelig varmt etterhvert og svetten rant både i panna og på ryggen.

I fjor hadde jeg 173 stolper mener jeg å huske, så får jeg se hvor mange jeg ender opp med i år.

Dobbeltsjekking av kartet så vi hadde fått med oss alle stolpene, før vi fant bilen. Det er så dumt å måtte dra tilbake for en enslig stolpe.

Lærdalsøyri

 

Tunellen fra Aurland til Lærdal er vanvittig lang. Den hadde tre opplyste partier, 1/3, 1/2 og 3/4 inn i tunellen. Jeg sier det igjen, det skulle ikke være lov å lage så lange tuneller. De er rett og slett dørgende kjedelige å kjøre gjennom.

Jeg og Bella var i Lærdalsøyri i fjor også. Jeg begynte å bli sulten innen vi var i Lærdal. I og med at jeg trengte bensin også, så ble det hamburger som jeg spiste på torget i Lærdalsøyri.

Disse ble litt småsnurte for at jeg ikke delte hamburgeren med dem, men de skulle få egen mat litt seinere på dagen.

Jeg synes Lærdalsøyri er et veldig sjarmerende sted, så er jeg på de kanter så kommer jeg fortsatt til å gå en liten runde i den gamle bydelen.

Det var ikke bare jeg som hadde funnet veien dit denne dagen. En helt vanlig mandag som de fleste norske var ferdig med ferien sin.

Det er vel ikke så store forskjellen på disse husene fra i fjor, men det er noe med vanen en har med å knipse bilder når en tusler rundt. Den er vond og vende.

De kan ikke bry seg særlig om turister som titter inn disse som bor her. Jeg vet ikke hvor komfortabel jeg hadde vært med at det var mange som så på hagen min og gjerne inn i stua gjennom vinduet. Privatlivet er nok ikke førsteprioritet om du bosetter deg i et av de gamle husene.

Lurte litt på om Bella kjente seg igjen, men hun er like jovial uansett hva jeg drar henne med på.

Hotell

Tenk å være her på vinteren... Da samfunnet er stille og rolig og dagliglivet går sin gang.

Brått ble det liksom tømt for turister, spørs om de hadde beveget seg inn i den nyere delen av Lærdalsøyri. 

Jeg var innom Bokkiosken denne gangen også og plukket med meg 3 bøker jeg hadde lyst til å lese. Kanskje jeg skulle tatt meg en tur innom kiosken på Krøderen igjen også. Der bør det være mange bøker siden jeg var der sist.

Koselig med grusveier isteden for asfalt.

Vi har ikke stor hage, men den skal gjerdes inn.

Mange som kan være stolt av hagen sin. Overflod av nydelige blomster.

Mens jeg gikk der vurderte jeg om jeg skulle spørre på hotellet om de hadde ledig rom, men så fant jeg ut at jeg likegodt kunne dra hjem. Det var spådd både regn og torden noen dager framover. Hr yr bommer sjelden den veien. 

I og med at jeg og Bella kjørte Hemsedal i fjor fant jeg ut at jeg skulle kjøre over Filefjell hjemover. Jeg har aldri kjørt der, men siden det var blitt ny tunell gjennom hele fjellet, så valgte jeg å kjøre gamleveien over.

Nå har jeg kjørt der og neste gang blir det helt klart Hemsedal. Hele Filefjell var fult av hytter også. Men turen nedover fra Vang i Valdres og ned til Fagernes var flott da, til tross for mye venting på grunn av veiarbeide. Veien blir nok bra den når de blir ferdig en gang til neste år.

Når jeg kom nedover Begnadalen så begynte det å bøtte ned, torden og lyn flerret over himmelen.

Rallarvegen del 2

 

Rallarvegen går over fjellet og komme ned i Flåm. Så når jeg først hadde kjørt den første delen av den, så måtte jeg liksom kjøre litt på slutten av den også når jeg kom til Flåm. Vestlandet er smale veier og tuneller, så når en er der så må man passe på å få dosa si så det holder en stund. 

Vestlandet er også fosser og grønt vann. Det ble rikelig med dokumentasjon på det også iløpet av turen.

Litt fasinerende når vannet kommer ut av et hull i fjellet.

Veien krysset jernbanen

På denne siden av fjellet var folk mye flinkere til å bruke hjelm når de syklet, enn det de var på andre siden. Kunne kanskje ha litt å si at været ikke var så steikende hett denne dagen som dagen før.

De kunne gjort mye mer ut av selve Rallarvegen, men mange flere informasjonsskilt.

Mange yndige fotomotiver

Ikke før vi var vel nede igjen til kirka kom toget oppover bakkene. Dette er en spektakulær og bratt togstrekning som strekker seg fra høyfjellstasjonen Myrdal (867 m.o.h.) på Bergensbanen og ned til Flåm (2 m.o.h.) som ligger innerst i Aurlandsfjorden.

Den 20 kilometer lange togturen viser norsk natur på sitt vakreste og mest storslåtte og er et mesterverk av norsk ingeniørkunst. Flåmsbana er en av verdens bratteste jernbanestrekninger på normalspor og er kjent for sine spektakulære vendetunneler som går i spiral inn og ut av fjellet. 18 av de 20 tunnelene på Flåmsbana er bygget for hånd.

Flåm kirke ble bygget i 1667.

Kirka ligger idyllisk til ved elva.

Når en først er ved en så gammel kirke så tok jeg like godt en titt inn.

Ikke mange graver som var veldig forseggjort som var vanlig i gamledager. De er vel ikke særlig sikre med så mange turister som ruslet rundt der.

Velstelt kirkegård

Engler er sjarmerende, men jeg forbinder de mest med jul. Men egentlig så hører de vel kirken til?

Lav dør som en måtte bøye seg for å komme inn. 

Har du sett alle de små krusedullene som er på veggene?

Om det ikke var utskjæringer så var det malerier

Dagens byggverk eier jo ikke detaljer

Det er rart egentlig at de lager turistattraksjon av noe som er hellig.

Jeg er ikke så stabil i kirkehistorien, men det har sikkert noe symbolsk for de som er kristene. For meg så ser det ut som et maleri fra 1001 natt...

Kirken var i ordinær drift, for det var høyttalere montert rundt om kring.

Tipper dette er den gamle kirkestua, der det ble holdt kirkekaffe etter prekenen.