Vanlig folkeskikk

 

Er vanlig folkeskikk noe som ikke finnes lenger, noe som er avleggs, noe som rett og slett ikke er bryet verdt å legge to pinner i kors for. Er det rett og slett sånn at kunden alltid har rett? Jeg har jobbet med mye rart og med mange merkelige, jeg har måtte forholde meg til mange merkelige folk. Men her om dagen ble jeg jammen litt satt ut. 

Jeg har fått mye kjeft opp gjennom oppveksten og en god dose i voksen alder også. Jeg har kommet så langt, for mange år siden, at jeg ikke bryr meg særlig. Jeg lukker ørene, eller lar kjeft gå rett gjennom og ut på andre siden. Mye er sikkert berettiget i noens øyne, men jammen har det vært mye som ikke har vært berettiget også. Det er mange år siden jeg ble så satt ut som jeg ble tidligere i uka.

Jeg jobber med betalinger og purringer bl.a, daglig er jeg i kontakt med kunder angående betalinger. Noen ganger er det vår feil at en eller annen ikke har fått registrert betalingen sin, filer kan feile fra banken og inn i regnskapet, manuelle registreringer blir ikke registrert. Hver gang så ordner det seg etter et par mailer fram og tilbake, en telefon eller to. 

Jeg fant ikke denne kundens betaling inn på vår konto, da er det helt vanlig å be om bankbekreftelse fra kunden. Har de betalt så sender de bankbekreftelsen, har de ikke betalt så beklager de og sier at de betaler i løpet av noen dager. Men denne uka fikk jeg en overhøvling uten like. Den var ikke i nærheten av vanlig folkeskikk, ikke en setning i mailen var i nærheten av det. Jeg var glad jeg fikk svaret fra kunden på mail isteden for en telefonsamtale... Den er jeg, for å være  helt ærlig, ikke sikker på hvordan hadde utspilt seg.

Vrøvl

Du får sjekke bankkontoen din først

Hvis du ikke finner kr 42.916,25 inn 12.1 eller mandagen etter kan vi heller snakkes.

Systemet ditt spyr ut kontoutdrag som viser at betalinger tilsynelatende mangler.

Det har mest sansynlig årsak i hvilke datointerval disse rapportene tas ut fra.

Les manuelen på regnskapssystemet ditt nøye og prøv å forstå hva som skjer.

Opplegget ditt er noe av det dårligste jeg noengang har sett og

jeg har drevet med regnskap i 40 år

Hmmm tenkte jeg, hvor mange år må man drive med regnskap før man er feilfri og aldri bommer på noe? Jeg nærmer med mer eller mindre 30 år... så om en 10 års tid er jeg garantert feilfri. For en følelse det må være. Gleder meg nesten til det årsoppgjøret og alt som revisorene ber om dokumentasjon på. "Nei det trenger jeg ikke vise dere, jeg har drevet med regnskap i 40 år, så dere trenger ikke sjekke noe her. Vi har nådd 40 års grensen, så vi er feilfrie" 

Jeg følte ikke for å forklare denne personen at man ikke trenger å ta ut en rapport for å se om en kunde har betalt. At man bare kan gå inn på denne kunden, så popper alle transaksjoner opp, og de som er åpne får en hake. Jeg følte ikke for å forklare denne personen at jeg hadde gått inn på vår konto og sett etter firmaets navn på beløp inn på vår konto. Klart jeg har jo ikke holdt på med regnskap i 40 år, så jeg skjønner ikke at jeg ikke har noe som helst kompetanse på dette området i yrkeslivet. Nei det skjønner jeg ikke før jeg har jobbet med regnskap i 39 år og 365 dager... 

Jeg kunne faktisk brutt sammen, grått så snørr og tårer rant. Pakket sakene mine og dratt hjem for resten av dagen, synes skikkelig synd på meg selv og tatt en tredagers... Jeg kunne blitt krenket og gått inn i evig repetisjon, dratt dette fram ved hver minste anledning de neste 20 årene. Jeg kunne svart på mailen i samme tone, med de samme beskyldningene, jeg kunne ringt kunden og fortalt hva jeg mente om slik tiltale på en helt normal forespørsel om dokumentasjon på en transaksjon. Jeg gjorde ingen av delene. Jeg lar meg ikke synke ned på denne gamle personens nivå. Det er mange år siden jeg eksploderte for småting. 

Nå velger jeg mine kamper og går for respekt. Man trenger ikke være enige, men man respektere den andres standpunkt. Og når noen kommer med våset om å "være enige i å være uenige" Jeg kan ha respekt for at du har en annen mening enn meg, tar et annet valg enn meg. Men jeg er aldri enig i å være uenig.