Grøftekanter i solnedgang

Når jeg er ferdig på jobb om dagen så er det en runde for å sjekke dyra jeg har oppfølging med når de er på ferie. Siste stopp er da vannpåfylling hos væra som går ved kirkegården. Etter det så er det hjem for middag og en liten dubb på verandaen. Det er så godt å sitte å sløve litt der før sola er på vei ned og det er levelig temperatur for en runde med hundene.

Det er kjekt med en runde rundt hengebrua, passelig lang og litt sosialisering for Varga om vi møter noen. Alltids flere som går den runden. Hvilken vei jeg går den varierer om Oliver stiller opp for å være med eller ei. Er han med må jeg gå utover til Veme først, da gir han opp før jeg skal krysse hengebrua og riksveien.

Ser det er flere som lurer på hvor jeg får all energien fra og at jeg orker alt jeg holder på med. Jeg tror det kommer av at jeg kun gjør ting jeg har lyst til. Jeg har kuttet ut alt jeg ikke liker og ikke trives med, kuttet ut aller energislukene i livet mitt. Utrulig hva man får til når man nyter livet.

Hailey og Bella har dratt i gang med løpetid. Det passer bra at de så si er helt ferdige når vi skal på tur til Telemark. Håper Varga holder tett til vi kommer hjem igjen, eller hun starter opp iløpet av få dager. Det blir gjerne litt gris første løpetiden, før hun lærer å vaske seg litt oftere enn vanlig reinhold.

Er det mer prestekrager i grøftekantene i år enn tidligere år, eller er det bare jeg som legger mer merke til dem i år?

Det er hyggelig på tur når man kjenner lukten av nyperosene lang vei før man passerer dem.

De begynner å fallere litt, men humlene er fremdeles iherdige etter de siste restene av nektar.

Det er ikke få blåklokker i veikanten heller.

Før turen ble det kloklipping på hele bunten. Jeg synes ikke det er lenge siden jeg klippet dem, men jammen var de blitt skikkelig lange igjen. Varga har fått samme vanen som de andre. Når jeg henter klotanga og setter meg på golvet så kommer de og legger seg rundt meg for å få klippet klør. Det handler jo bare om å gjøre det ofte nok så det blir en vane.

    Geiteramsen har begynt å blomstre, så humlene får stadig nye steder å sanke nektaren sin.

Byggåkeren har satt aks, om en måneds tid vil den endre farge når den er moden og det er på tide å treske den.

Turen tar jo litt lenger tid når man skal stoppe å fotografere da. Men man skal jo kose seg her i livet.

Alt til sin tid sier dem, men sommeren i år besto av to uker i mai. Nå har vi startet på den andre sommermåneden etter kalenderen, nå vil jeg ha litt sommer etter gradestokken også. 

Dette kan man vel kalle landlig perspektiv

Alle gårder skulle hatt sin egen flaggstang.

Det er bare å nyte synet, for de lukter ikke særlig godt

På de 100 meterne vi gikk langs riksveien kom det ikke en eneste bil. Fellesferien har jo ikke startet ennå.

Det husker litt i hengebrua når vi går over

Solnedgangen nærmer seg med raske skritt. Ikke sikkert vi rekker hjem før sola er forsvunnet bak åsen.

Det er en landlig runde, og denne gangen møtte vi ingen andre som gikk. Bare et par sykkeligster, en på rulleskøyter og et par motorsykler.

Virker som om humlene er ganske altspiselige av hva de velger av blomster

Det har vært mange flotte skuer om en følger med på himmelen i kveldinga

Man kan jo ikke annet enn å nyte slikt

Vi rakk de siste solstrålene opp bakken hjemme

Takk for at du ble med på tur bygda rundt. På gjensyn...