Kveldshimmel på Teinvassåsen

Venus, Mars, Jupiter og Saturn er de fire planetene på nattehimmelen som lyser sterkest, og som lettest kan ses med det blotte øye. Den enkleste måten å skille mellom stjerner og planeter er å følge med på om objektet blinker eller har et jevnt lys. Sett fra jorden ser det ut som alle stjerner blinker. Men i virkeligheten er det ikke stjernene som blinker, årsaken er i stedet den urolige atmosfæren. 

Astronomene kjenner bare til noen få stjerner som faktisk blinker, nemlig de såkalte variable stjernene. Energien frigjør partikler, inkludert elektroner og protoner, som akselereres langs magnetfeltlinjene og kolliderer med atomer og molekyler i jordens atmosfære. 

Når disse partiklene kolliderer med atmosfæren, overføres energien til atomene og molekylene og forårsaker at de sender ut lys. 

Stjernene beveger seg rundt i galaksen vår, men fordi avstandene er så store, endrer stjernebildene seg for sakte til at vi merker det i vår levetid. Sånn sett kan vi innbille oss at alle stjernene sitter fast på en slags himmelglobus vi betrakter innenfra. Stjernene glir over nattehimmelen fordi Jorda roterer. 

De fleste stjerner er mellom én og ti milliarder år gamle. Enkelte kan til og med være så gamle som nærmere 13,7 milliarder år, tilsvarende alderen på Universet. Den eldste stjernen som har blitt oppdaget, HE 1523–0901, antas å være 13,2 milliarder år gammel. Jo mer massiv en stjerne er, desto kortere blir levetiden.