Brått ble det tur til Drammen

Hvem trenger en grunn til å spise ute på byen? Ja annet enn at det er lenge siden sist? Første året vi hadde førerkort så var vi på vift i Drammen og kjørte Spiralen. Så hvorfor ikke gå i ungdommen igjen og ta en tur til Drammen og kjøre Spiralen? Du kan velge om du vil kjøre eller gå opp på toppen. Jeg har gått opp en gang tidligere.

Ja du har hørt om Spiralen? Spiralen er Drammens mest kjente turistattraksjon. Spiralen er en heliksformet biltunnel i Bragernesåsen i Drammen. Gjennom en spiralformet tunnel opp gjennom fjellet kommer du deg til Spiraltoppen og den vakre utsikten over Drammen. Lengde: 1650 meter. Stigning 10 %. Runder: 6,5. Diameter: 70 meter. Høyde mellom etasjene: ca. 20 meter. Høyde kjørebane: ca. 4.5 meter på det høyeste og minkende ned mot veggene. Spiralen ble bygget i perioden 1953–1961 etter en ide fra byingeniør Eivind Olsen.

Innkjørselen til Spiralen ligger i et opprinnelig steinbrudd. Da Drammen i 1950-årene skulle anlegge to nye gater, Rosenkrantzgata og Bjørnstjerne Bjørnsons gate, trengte de store mengder stein til anleggene. Byingeniør Eivind Olsen kom med ideen om å gjøre steinbruddet til en attraksjon ved å sprenge en spiraltunnel innover og oppover i berget opp til Spiraltoppen.Spiralen ble åpnet av Kong Olav til Drammens byjubileum i 1961.

* *

Dette er bare halve tunnelen, for jeg ble skikkelig kvalm av denne filmingen. Siden tunnelen sto klar i 1961 har tunnelen blitt oppgradert med noe fjellsikring, det har blitt lagt asfalt, byttet lysanlegg og skilter, men i hovedsak har tunnelen framstått slik den gjorde fra åpningen for 60 år siden.

Da brannvesenet utførte tilsyn i Spiralen i 2014, kom det avvik i tilsynsrapporten. Med bakgrunn i det måtte et oppgraderingsprosjektet gjennomføres. Det besto av sikkerhetsmessig og en bygningsmessige oppgradering av tunnelen. Tunnelen har fått lysinnstallasjoner og Spiraltrollet er tilbake med hele familien. Omtrent midt i Spiralen er det en rømningstunnel som kommer ut på Thurmans vei et par hundre meter overfor Åspaviljongen.

Det er utsikt fra toppen og vi tok en runde der før vi kjørte ned igjen. Herlig med solskinn etter noen dager med regn. Det var en tilfeldighet at vi endte opp med nok en tunnel når vi dro for å finne på noe en ettermiddag.

Med Drammen og Drammenselva i retning Mjøndalen.

Siden toppen ligger midt i Drammen, har du utsikt over hele Drammen. Vi snakket om det når vi var på tur nå, Drammen er vel egentlig et sted du kjører mest forbi. Men de har virkelig lagt ned jobb i byen sin, så egentlig burde man stoppet mer i Drammen. Elvelangs i Drammen har jeg gått tidligere.

Drammenselva vider seg ut og brått er det havet der ute. Drammenselva er ei god lakseelv.

Kafeen på toppen var stengt når vi var der. Vi hadde tatt runden og sett på utsikten, så da var det bare å sette seg i bilen for å finne fram til restauranten vi hadde bestemt oss for å spise på.

Vi fant parkering i gata ved Drammen Teater. Historien om skapelsen av Drammens Teater starter på bakgrunn av den store tre dagers sammenhengende flammeinferno som rammet Bragernes i 1866. Ødeleggelsen var nesten fullstendig. Hele Bragernes lå i aske, da også det tidligere teateret, Børsteatret. Etter bybrannen ble det iverksatt en storstilt dugnad for å samle aksjonærer til å få opp et nytt teater i byen. Mannen som hadde tegnet Drammen Børs, Emil Victor Langlet, fikk oppdraget med å tegne Drammens Teater. Tegningene som ble lagt frem inneholdt et teater med 3 losjerader og plass til 700 tilskuere til en sum av 18.000 spesidaler. I juni 1869 ble første spadetak satt i jorda og byggingen iverksatt.

Hvem ville trodd det var enklere å finne parkering i Drammen enn det var å finne riktig dør til restauranten??? Men vi jobbet oss rundt huset, den ene låste døra etter den andre. Til slutt viste det seg at vi startet i feil ende. Etter den tiende døra så fant vi en som ville servere oss middag.

Vertshuset Oscar & Stallen har sin egen lille historie å berette. Bygningen som idag huser Drammens mest særpregede vertshusmiljø, har sin opprinnelse fra den gang det ikke fantes biler – den gang hester var lokalsamfunnets viktigste skyssmiddel. Hit kom bønder fra Drammens oppland og «parkerte» hestene mens de fallbød sine varer på byens torg. 

På vertshuset var det plass for en pust i bakken for hestekarene. Her utvekslet man nyheter, og praten gikk livlig – bare avbrutt av en og annen «vrinskede kommentar » fra hestene som gjorde seg nytte av innholdet i krybbeposene. Mang en saftig historie ble nok også fortalt i dette miljøet. Og hvem vet – noen benyttet kanskje anledningen til å gjøre en hestehandel eller to? Fremdeles er det liv i dette gamle vertshuset – til glede for mange med sin varierte meny.

Det er ikke ofte jeg storroser noe sted jeg spiser, men her vil jeg gi terningskast 6 til både smak, atmosfære og service! For et sted sier jeg, hit skal jeg tilbake. Jeg har funnet et sted som er bedre enn gamle Pampas vil jeg si. Biff og bakt potet.

Karamellpuddingen var også vanvittig god. 

På vei ut møtte vi på kveldens største rundbrenner

Siden vi så si hadde parkert i vannkanten, måtte vi jo ta en titt på speilbildet av Drammen by night i Drammenselva.

Utrolig hyggelig dag og kveld i Drammen by med Wenche Lill.